Jakobs 4
1 Kva kjem all ufred og strid av millom dykk? Er det ikkje av dykkar lyster, som strider i lemerne dykkar?
What causes conflicts and quarrels among you? Don’t they come from the passions at war within you?
2 De lystar og hev ikkje; de slær i hel og ovundast og kann ikkje få; de ligg i strid og ufred. De hev ikkje, av di de ikkje bed;
You crave what you do not have; you kill and covet, but are unable to obtain it. You quarrel and fight. You do not have, because you do not ask.
3 de bed og fær ikkje, av di de bed ille, um slikt som de kann øyda upp i dykkar lyster.
And when you do ask, you do not receive, because you ask with wrong motives, that you may squander it on your pleasures.
4 De utrugne! veit de ikkje at venskap med verdi er fiendskap imot Gud? Den som då vil vera ven med verdi, han vert Guds fiende.
You adulteresses! Do you not know that friendship with the world is hostility toward God? Therefore, whoever chooses to be a friend of the world renders himself an enemy of God.
5 Eller trur de at skrifti talar fåfengt? Med brennhug trår han etter Anden som han hev late bu i oss. Men di større er den nåde som han gjev.
Or do you think the Scripture says without reason that the Spirit He caused to dwell in us yearns with envy?
6 Difor heiter det: «Gud stend dei stolte imot, men dei audmjuke gjev han nåde.»
But He gives us more grace. This is why it says: “God opposes the proud, but gives grace to the humble.”
7 Ver difor Gud undergjevne! Men statt djevelen imot, so skal han fly frå dykk!
Submit yourselves, then, to God. Resist the devil, and he will flee from you.
8 Haldt dykk nær til Gud, so skal han halda seg nær til dykk! Reinsa henderne, de syndarar, og gjer hjarto reine, de tvihuga!
Draw near to God, and He will draw near to you. Cleanse your hands, you sinners, and purify your hearts, you double-minded.
9 Kjenn dykkar naud og syrg og gråt! Lat låtten dykkar vendast til sorg, og gleda til trege.
Grieve, mourn, and weep. Turn your laughter to mourning, and your joy to gloom.
10 Audmyk dykk for Herren, so skal han upphøgja dykk!
Humble yourselves before the Lord, and He will exalt you.
11 Baktala ikkje kvarandre, brør! Den som baktalar ein bror eller dømer bror sin, han baktalar lovi og dømer lovi; men dømer du lovi, so er du ikkje ein som gjer etter lovi, men hennar domar.
Brothers, do not slander one another. Anyone who speaks against his brother or judges him speaks against the law and judges it. And if you judge the law, you are not a practitioner of the law, but a judge of it.
12 Ein er lovgjevaren og domaren, han som er megtig til å frelsa og til å tyna. Men du, kven er du som dømer din næste?
There is only one Lawgiver and Judge, the One who is able to save and destroy. But who are you to judge your neighbor?
13 Og no, de som segjer: «I dag eller i morgon vil me fara til den byen og vera der eit år og handla og hava vinning, »
Come now, you who say, “Today or tomorrow we will go to this or that city, spend a year there, carry on business, and make a profit.”
14 de som ikkje veit kva som skal henda i morgon! For kva er livet dykkar? De er ein eim som ei liti stund er synleg og so kverv burt.
You do not even know what will happen tomorrow! What is your life? You are a mist that appears for a little while and then vanishes.
15 I staden for at de skulde segja: «Um Herren vil, so kjem me til å liva, og so skal me gjera det eller det!»
Instead, you ought to say, “If the Lord is willing, we will live and do this or that.”
16 Men no rosar de dykk sjølve i dykkar storlæte. All slik ros er vond.
As it is, you boast in your proud intentions. All such boasting is evil.
17 Den som då veit å gjera godt, men ikkje gjer det, han hev synd for det.
Anyone, then, who knows the right thing to do, yet fails to do it, is guilty of sin.
