< Jakobs 3 >

1 Mine brør, ikkje mange av dykk verte lærarar! etter di de veit at me skal få dess tyngre dom.
LET there not be many teachers among you, my brethren, but know that a greater condemnation we incur.
2 For alle snåvar me i mangt. Den som ikkje snåvar i tale, han er ein fullkomen mann, som er før til å tøyma heile likamen.
For (in) many we all offend. Every one who in word offendeth not, this is a perfect man, who is able to make subject also all his body.
3 Når me legg beisl i munnen på hestarne, so dei skal lystra oss, so styrer me og heile likamen deira.
For, behold, bridles into the mouth of horses we throw that we may make them submissive to us, and their whole body we turn.
4 Sjå og skipi: endå dei er so store og vert drivne av sterk vind, so vert dei då med ein liten ror styrde dit som styremannen vil hava deim.
Also the mighty ships, while the furious winds drive them, by a little wood are turned about to the region which the will of him who guideth doth contemplate.
5 So er og tunga ein liten lem, og talar då store ord. Sjå ein liten eld: kor stor ein skog han set i brand!
So also the tongue is a small member, and uplifteth itself. A little fire also burneth many forests;
6 Tunga er og ein eld; ei verd full av urettferd, soleis stend tunga millom lemerne våre; ho smittar heile likamen og set livsens hjul i loge, og vert sjølv sett i loge frå helvite. (Geenna g1067)
and the tongue is a fire, a world of sin, like a forest is the tongue itself among our members; it defileth all of our body, and burneth the course of our generations which run (forward) as a wheel, and kindleth also itself with fire. (Geenna g1067)
7 For all natur, både i dyr og fuglar, både i ormar og sjødyr, vert tamd og hev vorte tamd av den menneskjelege natur;
For every nature of animals, and of birds, and reptiles of the sea, and of the dry land, have been subjected to the human nature;
8 men tunga kann inkje menneskje temja; ho er ein ustyrleg vond ting, full av døyande eiter.
but the tongue no one can subdue; this is an evil not ordered, (and) full of the poison of death.
9 Med henne velsignar me Herren og Faderen, og med henne bannar me menneski som er skapte etter Guds bilæte.
For by it we bless the Lord and the Father, and by it we curse men who in the likeness of Aloha were made;
10 Or same munnen kjem det velsigning og banning. Dette må ikkje vera so, mine brør!
and from the same mouth go forth curses and blessings. My brethren, it is not fit that these should so be done.
11 Kann då kjelda gjeva søtt og beiskt vatn ut or same uppkoma?
Can it be that one fountain shall send forth waters sweet and bitter?
12 Mine brør, kann då eit fiketre bera oljebær, eller eit vintre fikor? So kann ikkje heller ei salt kjelde gjeva søtt vatn.
Or can the fig-tree, my brethren, make olives, or the vines figs? thus also salt waters cannot be made sweet.
13 Kven er vis og vitug imillom dykk? Han må ved god ferd syna sine gjerningar i visdoms spaklynde.
Who of you is wise and instructed? let him show his works in good conversations in meek wisdom.
14 Men hev de beisk ovund og stridssykja i hjarto dykkar, so rosa dykk ikkje og ljug ikkje imot sanningi!
But if you have bitter envy among yourselves, or contention be in your hearts, be not inflated against the truth, nor lie;
15 Den visdomen kjem ikkje ovantil, men er jordisk, sanseleg, djevelsk.
because this wisdom from above descendeth not; but is earthly, from the reasonings of the soul, and from demons.
16 For der det er ovund og stridssykja, der er ugreida og alt det som vondt er.
For where there are envy and contention, there also are tumult and every thing that is evil.
17 Men visdomen ovantil, han er fyrst og fremst rein, og dinæst fredsam, rimeleg, ettergjevande, full av miskunn og gode frukter, fri for tvil og fri for skrymt.
But the wisdom that is from above is pure, and full of peace, and meekness, and obedience, and full of mercies and good fruits, and is without division, and faces accepteth not.
18 Men rettferds frukt vert sådd i fred for deim som held fred.
But the fruits of righteousness in quietness are sown by them who make peace.

< Jakobs 3 >