Jakobs 3
1 Mine brør, ikkje mange av dykk verte lærarar! etter di de veit at me skal få dess tyngre dom.
Do not become many teachers, my brethren, knowing that we shall receive a severe sentence.
2 For alle snåvar me i mangt. Den som ikkje snåvar i tale, han er ein fullkomen mann, som er før til å tøyma heile likamen.
For in many things we all offend. If any one offend not in the word, he is a perfect man, able to rule, also, the whole body.
3 Når me legg beisl i munnen på hestarne, so dei skal lystra oss, so styrer me og heile likamen deira.
Behold, we put bits into the mouths of horses, to make them obedient to us, and we turn about their whole body.
4 Sjå og skipi: endå dei er so store og vert drivne av sterk vind, so vert dei då med ein liten ror styrde dit som styremannen vil hava deim.
Behold, also, the ships, which, though they be so great, and are driven by fierce winds, are turned about by a very small helm, whithersoever the power of the pilot determines:
5 So er og tunga ein liten lem, og talar då store ord. Sjå ein liten eld: kor stor ein skog han set i brand!
so, also, the tongue is a little member, yet it works mightily. Behold, how much wood a little fire kindles!
6 Tunga er og ein eld; ei verd full av urettferd, soleis stend tunga millom lemerne våre; ho smittar heile likamen og set livsens hjul i loge, og vert sjølv sett i loge frå helvite. (Geenna g1067)
Now the tongue is a fire--a world of iniquity; the tongue is so placed among our members, that it defiles the whole body, and sets the wheel of nature in a blaze, and is set on fire from hell. (Geenna g1067)
7 For all natur, både i dyr og fuglar, både i ormar og sjødyr, vert tamd og hev vorte tamd av den menneskjelege natur;
Now every species of wild beasts, and of birds, and of serpents, and of sea monsters, is subdued, and has been subdued by man:
8 men tunga kann inkje menneskje temja; ho er ein ustyrleg vond ting, full av døyande eiter.
but the tongue of men, no one can subdue; it is an unruly evil thing, full of deadly poison.
9 Med henne velsignar me Herren og Faderen, og med henne bannar me menneski som er skapte etter Guds bilæte.
With it we bless God, even the Father; and with it we curse men, who are made in the likeness of God.
10 Or same munnen kjem det velsigning og banning. Dette må ikkje vera so, mine brør!
Out of the same mouth proceed a blessing and a curse! My brethren, these things ought not so to be.
11 Kann då kjelda gjeva søtt og beiskt vatn ut or same uppkoma?
Does a fountain send forth, from the same opening, sweet water and bitter?
12 Mine brør, kann då eit fiketre bera oljebær, eller eit vintre fikor? So kann ikkje heller ei salt kjelde gjeva søtt vatn.
Can a fig-tree, my brethren, produces olives; or a vine, figs? So, no fountain can yield salt water and fresh.
13 Kven er vis og vitug imillom dykk? Han må ved god ferd syna sine gjerningar i visdoms spaklynde.
Is any one wise and intelligent among you? let him show, by good behavior, his works, with meekness of wisdom.
14 Men hev de beisk ovund og stridssykja i hjarto dykkar, so rosa dykk ikkje og ljug ikkje imot sanningi!
But if you have bitter anger and strife in your heart, do you not boast and lie against the truth?
15 Den visdomen kjem ikkje ovantil, men er jordisk, sanseleg, djevelsk.
This is not the wisdom which comes from above, but is earthly, sensual, devilish:
16 For der det er ovund og stridssykja, der er ugreida og alt det som vondt er.
for where there is anger and strife, there is disorder, and every evil work.
17 Men visdomen ovantil, han er fyrst og fremst rein, og dinæst fredsam, rimeleg, ettergjevande, full av miskunn og gode frukter, fri for tvil og fri for skrymt.
But the wisdom from above is, indeed, first pure, then peaceable, gentle, easy to be persuaded, full of compassion and good fruits, without partiality, and without hypocrisy.
18 Men rettferds frukt vert sådd i fred for deim som held fred.
Now the fruit of righteousness is sown in peace, by them who practice peace.
