Jakobs 2
1 Mine brør! Lat ikkje dykkar tru på vår Herre Jesus Kristus, den herleggjorde, hava det med seg, at de gjer skil på folk!
My brethren, haue not the faith of our glorious Lord Iesus Christ in respect of persons.
2 For um det kjem ein mann inn i dykkar samling med gullring på fingeren og i skinande klæde, men det og kjem ein fatigmann i skitne klæde,
For if there come into your company a man with a golde ring, and in goodly apparell, and there come in also a poore man in vile raiment,
3 og de ser på honom som hev den skinande klædnaden, og segjer til honom: «Set du deg her i god sess!» og de segjer til den fatige: «Statt du der, eller set deg nedfor fotskammelen min!» -
And ye haue a respect to him that weareth the gaie clothing; and say vnto him, Sit thou here in a goodly place, and say vnto the poore, Stand thou there, or sit here vnder my footestoole,
4 gjer de ikkje då skilnad hjå dykk sjølve og dømer etter vonde tankar?
Are yee not partiall in your selues, and are become iudges of euill thoughts?
5 Høyr no, mine kjære brør! Hev ikkje Gud valt ut dei fatige i denne verdi til å vera rike i tru og ervingar til det riket han hev lova deim som honom elskar?
Hearken my beloued brethren, hath not God chosen the poore of this worlde, that they should be rich in faith, and heires of the kingdome which he promised to them that loue him?
6 Men de hev vanæra den fatige. Er det ikkje dei rike som trælkar dykk, og som dreg dykk fram for domstolarne?
But ye haue despised the poore. Doe not the riche oppresse you by tyrannie, and doe not they drawe you before the iudgement seates?
7 Spottar ikkje dei det gode namnet som de er kalla med?
Doe nor they blaspheme the worthie Name after which yee be named?
8 I sanning, um de uppfyller den kongelege lov etter skrifti: «Du skal elska din næste som deg sjølv, » so gjer de vel;
But if yee fulfill the royall Lawe according to the Scripture, which saith, Thou shalt loue thy neighbour as thy selfe, yee doe well.
9 men gjer de skil på folk, so gjer de synd, og lovi refser dykk som lovbrjotarar.
But if yee regarde the persons, yee commit sinne, and are rebuked of the Lawe, as transgressours.
10 For den som held heile lovi, men snåvar i ein ting, han hev vorte saka i alt.
For whosoeuer shall keepe the whole Lawe, and yet faileth in one poynt, hee is guiltie of all.
11 For han som sagde: «Du skal ikkje driva hor, » han sagde og: «Du skal ikkje slå i hel.» Um du då ikkje driv hor, men slær i hel, so hev du vorte ein lovbrjotar.
For he that saide, Thou shalt not commit adulterie, saide also, Thou shalt not kill. Nowe though thou doest none adulterie, yet if thou killest, thou art a transgressour of the Lawe.
12 Tala so og gjer so som dei som skal verta dømde etter fridoms lov!
So speake ye, and so doe, as they that shall be iudged by the Lawe of libertie.
13 For domen skal vera miskunnlaus yver den som ikkje hev gjort miskunn; men miskunn rosar seg mot domen.
For there shalbe condemnation merciles to him that sheweth not mercie, and mercie reioyceth against condemnation.
14 Kva gagnar det, mine brør, um nokon segjer at han hev tru, når han ikkje hev gjerningar? Kann vel trui frelsa honom?
What auaileth it, my brethren, though a man saith he hath faith, when he hath no workes? can that faith saue him?
15 Um ein bror eller ei syster er nakne og vantar føda for dagen,
For if a brother or a sister bee naked and destitute of daily foode,
16 og ein av dykk segjer til deim: «Gakk i fred, verm dykk og et dykk mette!» men de ikkje gjev deim det som likamen treng, kva gagnar so det?
And one of you say vnto them, Depart in peace: warme your selues, and fil your bellies, notwithstading ye giue them not those things which are needefull to the body, what helpeth it?
17 Soleis og med trui: hev ho ikkje gjerningar, so er ho daud i seg sjølv.
Euen so the faith, if it haue no woorkes, is dead in it selfe.
18 Men ein kann segja: «Du hev tru, og eg hev gjerningar. Syn meg di tru utan gjerningar, og eg skal syna deg mi tru av mine gjerningar!
But some man might say, Thou hast the faith, and I haue woorkes: shewe me thy faith out of thy woorkes, and I will shewe thee my faith by my woorkes.
19 Du trur at Gud er ein; du gjer rett. Djevlarne trur og det og skjelv.»
Thou beleeuest that there is one God: thou doest well: the deuils also beleeue it, and tremble.
20 Og vil du vita det, du dårlege menneskje, at trui er nyttelaus utan gjerningar?
But wilt thou vnderstand, O thou vaine man, that the faith which is without workes, is dead?
21 Abraham, vår far, vart ikkje han rettferdiggjord ved gjerningar, då han ofra Isak, son sin, på altaret?
Was not Abraham our father iustified through workes, when he offred Isaac his sonne vpon the altar?
22 Du ser at trui verka saman med hans gjerningar, og at trui vart fullkomi ved gjerningarne,
Seest thou not that the faith wrought with his workes? and through the workes was the faith made perfect.
23 og skrifti vart uppfyllt, som segjer: «Men Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd, » og han vart kalla Guds ven.
And the Scripture was fulfilled which sayeth, Abraham beleeued God, and it was imputed vnto him for righteousnesse: and hee was called the friende of God.
24 De ser då, at eit menneskje vert rettferdiggjort ved gjerningar og ikkje berre ved tru.
Ye see then howe that of workes a man is iustified, and not of faith onely.
25 Like eins og med skjøkja Rahab: vart ho ikkje rettferdiggjord ved gjerningar, då ho tok imot sendemennerne og slepte deim ut ein annan veg?
Likewise also was not Rahab the harlot iustified through workes, when she had receiued ye messengers, and sent them out another way?
26 For liksom likamen er daud utan ånd, so er og trui daud utan gjerningar.
For as the body without ye spirit is dead, euen so the faith without workes is dead.
