Jakobs 2
1 Mine brør! Lat ikkje dykkar tru på vår Herre Jesus Kristus, den herleggjorde, hava det med seg, at de gjer skil på folk!
My brethren, do not have the faith of our Lord Jesus Christ, [Lord] of glory, with respect of persons:
2 For um det kjem ein mann inn i dykkar samling med gullring på fingeren og i skinande klæde, men det og kjem ein fatigmann i skitne klæde,
for if there come unto your synagogue a man with a gold ring in splendid apparel, and a poor man also come in in vile apparel,
3 og de ser på honom som hev den skinande klædnaden, og segjer til honom: «Set du deg her i god sess!» og de segjer til den fatige: «Statt du der, eller set deg nedfor fotskammelen min!» -
and ye look upon him who wears the splendid apparel, and say, Do thou sit here well, and say to the poor, Do thou stand there, or sit here under my footstool:
4 gjer de ikkje då skilnad hjå dykk sjølve og dømer etter vonde tankar?
have ye not made a difference among yourselves, and become judges having evil thoughts?
5 Høyr no, mine kjære brør! Hev ikkje Gud valt ut dei fatige i denne verdi til å vera rike i tru og ervingar til det riket han hev lova deim som honom elskar?
Hear, my beloved brethren: Has not God chosen the poor as to the world, rich in faith, and heirs of the kingdom, which he has promised to them that love him?
6 Men de hev vanæra den fatige. Er det ikkje dei rike som trælkar dykk, og som dreg dykk fram for domstolarne?
But ye have despised the poor [man]. Do not the rich oppress you, and [do not] they drag you before [the] tribunals?
7 Spottar ikkje dei det gode namnet som de er kalla med?
And [do not] they blaspheme the excellent name which has been called upon you?
8 I sanning, um de uppfyller den kongelege lov etter skrifti: «Du skal elska din næste som deg sjølv, » so gjer de vel;
If indeed ye keep [the] royal law according to the scripture, Thou shalt love thy neighbour as thyself, ye do well.
9 men gjer de skil på folk, so gjer de synd, og lovi refser dykk som lovbrjotarar.
But if ye have respect of persons, ye commit sin, being convicted by the law as transgressors.
10 For den som held heile lovi, men snåvar i ein ting, han hev vorte saka i alt.
For whoever shall keep the whole law and shall offend in one [point], he has come under the guilt of [breaking] all.
11 For han som sagde: «Du skal ikkje driva hor, » han sagde og: «Du skal ikkje slå i hel.» Um du då ikkje driv hor, men slær i hel, so hev du vorte ein lovbrjotar.
For he who said, Thou shalt not commit adultery, said also, Thou shalt not kill. Now if thou dost not commit adultery, but killest, thou art become transgressor of [the] law.
12 Tala so og gjer so som dei som skal verta dømde etter fridoms lov!
So speak ye, and so act, as those that are to be judged by [the] law of liberty;
13 For domen skal vera miskunnlaus yver den som ikkje hev gjort miskunn; men miskunn rosar seg mot domen.
for judgment [will be] without mercy to him that has shewn no mercy. Mercy glories over judgment.
14 Kva gagnar det, mine brør, um nokon segjer at han hev tru, når han ikkje hev gjerningar? Kann vel trui frelsa honom?
What [is] the profit, my brethren, if any one say he have faith, but have not works? can faith save him?
15 Um ein bror eller ei syster er nakne og vantar føda for dagen,
Now if a brother or a sister is naked and destitute of daily food,
16 og ein av dykk segjer til deim: «Gakk i fred, verm dykk og et dykk mette!» men de ikkje gjev deim det som likamen treng, kva gagnar so det?
and one from amongst you say to them, Go in peace, be warmed and filled; but give not to them the needful things for the body, what [is] the profit?
17 Soleis og med trui: hev ho ikkje gjerningar, so er ho daud i seg sjølv.
So also faith, if it have not works, is dead by itself.
18 Men ein kann segja: «Du hev tru, og eg hev gjerningar. Syn meg di tru utan gjerningar, og eg skal syna deg mi tru av mine gjerningar!
But some one will say, Thou hast faith and I have works. Shew me thy faith without works, and I from my works will shew thee my faith.
19 Du trur at Gud er ein; du gjer rett. Djevlarne trur og det og skjelv.»
Thou believest that God is one. Thou doest well. The demons even believe, and tremble.
20 Og vil du vita det, du dårlege menneskje, at trui er nyttelaus utan gjerningar?
But wilt thou know, O vain man, that faith without works is dead?
21 Abraham, vår far, vart ikkje han rettferdiggjord ved gjerningar, då han ofra Isak, son sin, på altaret?
Was not Abraham our father justified by works when he had offered Isaac his son upon the altar?
22 Du ser at trui verka saman med hans gjerningar, og at trui vart fullkomi ved gjerningarne,
Thou seest that faith wrought with his works, and that by works faith was perfected.
23 og skrifti vart uppfyllt, som segjer: «Men Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd, » og han vart kalla Guds ven.
And the scripture was fulfilled which says, Abraham believed God, and it was reckoned to him as righteousness, and he was called Friend of God.
24 De ser då, at eit menneskje vert rettferdiggjort ved gjerningar og ikkje berre ved tru.
Ye see that a man is justified on the principle of works, and not on the principle of faith only.
25 Like eins og med skjøkja Rahab: vart ho ikkje rettferdiggjord ved gjerningar, då ho tok imot sendemennerne og slepte deim ut ein annan veg?
But was not in like manner also Rahab the harlot justified on the principle of works, when she had received the messengers and put [them] forth by another way?
26 For liksom likamen er daud utan ånd, so er og trui daud utan gjerningar.
For as the body without a spirit is dead, so also faith without works is dead.
