Jakobs 2
1 Mine brør! Lat ikkje dykkar tru på vår Herre Jesus Kristus, den herleggjorde, hava det med seg, at de gjer skil på folk!
My brothers, as you hold out your faith in our glorious Lord Jesus Christ, do not show favoritism.
2 For um det kjem ein mann inn i dykkar samling med gullring på fingeren og i skinande klæde, men det og kjem ein fatigmann i skitne klæde,
Suppose a man comes into your meeting wearing a gold ring and fine clothes, and a poor man in shabby clothes also comes in.
3 og de ser på honom som hev den skinande klædnaden, og segjer til honom: «Set du deg her i god sess!» og de segjer til den fatige: «Statt du der, eller set deg nedfor fotskammelen min!» -
If you lavish attention on the man in fine clothes and say, “Here is a seat of honor,” but say to the poor man, “You must stand” or “Sit at my feet,”
4 gjer de ikkje då skilnad hjå dykk sjølve og dømer etter vonde tankar?
have you not discriminated among yourselves and become judges with evil thoughts?
5 Høyr no, mine kjære brør! Hev ikkje Gud valt ut dei fatige i denne verdi til å vera rike i tru og ervingar til det riket han hev lova deim som honom elskar?
Listen, my beloved brothers: Has not God chosen the poor of this world to be rich in faith and to inherit the kingdom He promised those who love Him?
6 Men de hev vanæra den fatige. Er det ikkje dei rike som trælkar dykk, og som dreg dykk fram for domstolarne?
But you have dishonored the poor. Is it not the rich who oppress you and drag you into court?
7 Spottar ikkje dei det gode namnet som de er kalla med?
Are they not the ones who blaspheme the noble name by which you have been called?
8 I sanning, um de uppfyller den kongelege lov etter skrifti: «Du skal elska din næste som deg sjølv, » so gjer de vel;
If you really fulfill the royal law stated in Scripture, “Love your neighbor as yourself,” you are doing well.
9 men gjer de skil på folk, so gjer de synd, og lovi refser dykk som lovbrjotarar.
But if you show favoritism, you sin and are convicted by the law as transgressors.
10 For den som held heile lovi, men snåvar i ein ting, han hev vorte saka i alt.
Whoever keeps the whole law but stumbles at just one point is guilty of breaking all of it.
11 For han som sagde: «Du skal ikkje driva hor, » han sagde og: «Du skal ikkje slå i hel.» Um du då ikkje driv hor, men slær i hel, so hev du vorte ein lovbrjotar.
For He who said, “Do not commit adultery,” also said, “Do not murder.” If you do not commit adultery, but do commit murder, you have become a lawbreaker.
12 Tala so og gjer so som dei som skal verta dømde etter fridoms lov!
Speak and act as those who are going to be judged by the law that gives freedom.
13 For domen skal vera miskunnlaus yver den som ikkje hev gjort miskunn; men miskunn rosar seg mot domen.
For judgment without mercy will be shown to anyone who has not been merciful. Mercy triumphs over judgment.
14 Kva gagnar det, mine brør, um nokon segjer at han hev tru, når han ikkje hev gjerningar? Kann vel trui frelsa honom?
What good is it, my brothers, if someone claims to have faith, but has no deeds? Can such faith save him?
15 Um ein bror eller ei syster er nakne og vantar føda for dagen,
Suppose a brother or sister is without clothes and daily food.
16 og ein av dykk segjer til deim: «Gakk i fred, verm dykk og et dykk mette!» men de ikkje gjev deim det som likamen treng, kva gagnar so det?
If one of you tells him, “Go in peace; stay warm and well fed,” but does not provide for his physical needs, what good is that?
17 Soleis og med trui: hev ho ikkje gjerningar, so er ho daud i seg sjølv.
So too, faith by itself, if it does not result in action, is dead.
18 Men ein kann segja: «Du hev tru, og eg hev gjerningar. Syn meg di tru utan gjerningar, og eg skal syna deg mi tru av mine gjerningar!
But someone will say, “You have faith and I have deeds.” Show me your faith without deeds, and I will show you my faith by my deeds.
19 Du trur at Gud er ein; du gjer rett. Djevlarne trur og det og skjelv.»
You believe that God is one. Good for you! Even the demons believe that—and shudder.
20 Og vil du vita det, du dårlege menneskje, at trui er nyttelaus utan gjerningar?
O foolish man, do you want evidence that faith without deeds is worthless?
21 Abraham, vår far, vart ikkje han rettferdiggjord ved gjerningar, då han ofra Isak, son sin, på altaret?
Was not our father Abraham justified by what he did when he offered his son Isaac on the altar?
22 Du ser at trui verka saman med hans gjerningar, og at trui vart fullkomi ved gjerningarne,
You see that his faith was working with his actions, and his faith was perfected by what he did.
23 og skrifti vart uppfyllt, som segjer: «Men Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd, » og han vart kalla Guds ven.
And the Scripture was fulfilled that says, “Abraham believed God, and it was credited to him as righteousness,” and he was called a friend of God.
24 De ser då, at eit menneskje vert rettferdiggjort ved gjerningar og ikkje berre ved tru.
As you can see, a man is justified by his deeds and not by faith alone.
25 Like eins og med skjøkja Rahab: vart ho ikkje rettferdiggjord ved gjerningar, då ho tok imot sendemennerne og slepte deim ut ein annan veg?
In the same way, was not even Rahab the prostitute justified by her actions when she welcomed the spies and sent them off on another route?
26 For liksom likamen er daud utan ånd, so er og trui daud utan gjerningar.
As the body without the spirit is dead, so faith without deeds is dead.
