< Esaias 9 >

1 Men myrker skal ikkje verta verande i det landet som no er i våde. I den tidi som gjekk, hev han late landet åt Sebulon og Naftali vera lite vyrdt, men i framtidi skal han lata vegen attmed havet koma til æra, landet på hi sida åt Jordan, heidningkrinsen.
Et celui qui sera dans l'angoisse y sera pour longtemps. Bois d'abord ceci, hâte-toi, terre de Zabulon, et toi, terre de Nephthali, et vous, restes des habitants de la côte, et toi, Galilée des Gentils au delà du Jourdain!
2 Det folket som ferdast i myrkret, skal sjå eit stort ljos; yver deim som bur i daudskugge-landet, skal ljoset stråla.
Peuples qui marchez dans les ténèbres, voyez une grande lumière; et vous qui habitez dans la région ténébreuse de la mort, une lumière luira sur vous;
3 Du aukar folket som du fyrr ikkje gav stor gleda; dei gled seg for di åsyn som ein gled seg i kornskurden, som ein frygdar seg når herfang vert utskift.
Sur vous qui êtes la plus grande part d'un peuple que vous avez amené, Seigneur, à vos joies; et ils se réjouiront de votre vue, comme ceux qui se réjouissent d'une moisson, ou qui se partagent des dépouilles;
4 For det tunge oket, kjeppen til ryggen deira, staven åt drivaren deira, hev du brote sund, liksom på Midjans-dagen.
Parce que vous avez ôté le joug qui pesait sur eux, et la verge qui courbait leur cou. Car le Seigneur a brisé la verge de ceux qui les pressuraient, comme au jour où il s'est déclaré contre Madian.
5 For kvar ein styvel som stauka i stridsgny, og kvar blodsulka klædnad skal brennast og verta mat åt elden.
Ils rendront le prix des robes qu'ils ont accumulées par fraude, et des manteaux qu'ils ont eus par les vicissitudes de la guerre; et ils consentiront à les voir brûlés par le feu.
6 For eit barn er oss født, ein son er oss gjeven, og herreveldet kviler på hans herdar, og han heiter Underfull, Rådgjevar, Veldug Gud, Æveleg Fader, Fredsfyrste.
Car un petit enfant nous est né, et un fils nous a été donné; la principauté repose sur son épaule, et il est appelé de ce nom, l'Ange du grand conseil. Par lui j'amènerai la paix sur les princes, par lui la santé et la paix.
7 So skal herredømet verta stort og freden utan ende yver Davids kongsstol og yver riket hans; det skal reisast og stydjast med rett og rettferd frå no og til æveleg tid. Brennhugen i Herren, allhers drott, skal gjera dette.
Sa principauté est grande, et à la paix qu'il donne il n'est point de limites; il s'assoira sur le trône de David, et il possédera son royaume, pour le conduire, et l'affermir dans l'équité et la justice, maintenant et dans tous les siècles; l'amour du Seigneur des armées fera ce prodige.
8 Eit ord sender Herren mot Jakob, det slær ned i Israel,
Le Seigneur a envoyé la mort contre Jacob, et elle est venue contre Israël.
9 og heile folket skal merka det, Efraim og Samaria-buarne, som i hjartans storlæte og ovmod segjer:
Et tout le peuple d'Ephraïm et ceux qui résident en Samarie le connaîtront, eux qui disent dans l'orgueil et l'arrogance de leur cœur:
10 «Tiglmurar hev rundt saman, men me skal byggja upp att med hoggen stein; morbertre er felte, men me skal setja cedertre i staden.»
Les briques sont tombées, mais venez; taillons des pierres, abattons des sycomores et des cèdres, et bâtissons-nous une tour.
11 Difor reiser Herren Resins uvener mot deim og eggjar fiendarne deira,
Et le Seigneur brisera ceux qui s'élèvent contre lui sur la montagne de Sion, et il dispersera les ennemis,
12 syrarane frå den eine sida og filistarane frå den andre, og dei skal eta upp Israel med gløypande gap. Med alt dette hev ikkje vreiden hans vendt seg, og endå retter han ut handi.
La Syrie à l'Orient, les Hellènes à l'Occident, qui dévorent Israël à pleine bouche. Contre eux tous s'est tournée sa fureur, et sa main est encore levée.
13 Men folket vende ikkje um til honom som slær det, Herren, allhers drott, søkjer dei ikkje.
Et le peuple ne s'est point converti, et il n'a point cherché le Seigneur, avant d'avoir été frappé.
14 Difor høgg Herren både hovud og hale av Israel, palmegrein og sev, alt på ein dag.
Et en un seul jour le Seigneur a retranché d'Israël la tête et la queue, le grand et le petit,
15 Styresmann og storkar er hovudet, og ein profet som lærer lygn, er halen.
Le vieillard et tous ceux qui n'admirent que les apparences, c'est la tête; et le faux prophète qui enseigne l'iniquité, c'est la queue.
16 For dei som fører folket, fører vilt, og dei som let seg leida, gjeng til grunnar.
Et ceux qui déclarent heureux ce peuple sont dans l'égarement, et ils l'égarent en de le dévorer.
17 Difor kann ikkje Herren gleda seg yver ungdomarne deira og ikkje heller hava medynk med dei farlause og enkjorne; for alle saman so er dei gudlause og gjer det vonde, og kvar munn talar dårskap. Med alt dette hev ikkje vreiden hans vendt seg, og endå retter han ut handi.
C'est pourquoi le Seigneur ne mettra pas sa joie en leurs jeunes gens, et il n'aura pitié ni de leurs orphelins ni de leurs veuves, parce qu'ils sont tous déréglés et pervers, et que leurs bouches profèrent toutes l'iniquité. Contre eux tous s'est tournée sa fureur, et sa main est encore levée.
18 For gudløysa brenn som eld, øyder torn og tistel og kveikjer i den tjukke skogen, so han gjeng upp i høge kvervlar av røyk.
Et leur iniquité brûlera comme un feu; elle sera consumée par la flamme comme une herbe sèche; elle s'allumera comme une épaisse forêt de chênes, et tout ce qui environne la colline sera dévoré.
19 Ved harmen til Herren, allhers drott, stend landet i loge, og folket vert til føda for elden; den eine sparer ikkje den andre.
A cause de la colère du Seigneur la terre entière sera livrée au feu, et le peuple sera la proie des flammes, et le frère n'aura point pitié de son frère.
20 Dei høgg til høgre og hungrar endå, dei glefser til vinstre og vert ikkje mette; kvar og ein et holdet av sin eigen arm:
Il ira à droite, parce qu'il aura faim; il mangera à gauche, et ne sera point rassasié de la chair de son bras.
21 Manasse et Efraim og Efraim Manasse; og båe tvo til saman kastar seg yver Juda. Men med alt dette hev ikkje vreiden hans vendt seg, og endå retter han ut handi.
Car Manassé mangera Ephraïm, et Éphraïm, Manassé, parce qu'ensemble ils auront assiégé Juda. Contre eux tous s'est tournée sa fureur, et sa main est encore levée.

< Esaias 9 >