Esaias 65
1 Eg baud meg fram der ingen spurde, eg var å finna der ingen søkte meg; eg sagde: «Her er eg, her er eg!» Til eit folk som ei bar mitt namn.
I let myself be consulted by [those who] not they had asked I let myself be found by [those who] not they had sought me I said here [am] I here [am] I to a nation [which] not it had been called by name my.
2 Eg rette all dagen ut mine hender til eit tråssugt folk, som fer den vonde vegen etter sine eigne tankar,
I spread out hands my all the day to a people rebellious who walk the way not good after own thoughts their.
3 til eit folk som sårar meg alltid midt i syni, som ofrar i hagarne, kveikjer offereld på tiglstein,
The people who provoke to anger me on face my continually [who] sacrifice in gardens and [who] make smoke on the bricks.
4 som set seg ned i graver, og nattar i løyndarhol, som et svinekjøt, hev ufyseleg mat i skålerne sine,
Who sit among the graves and in secret places they spend [the] night who eat [the] flesh of the pig (and broth of *Q(K)*) unclean meat [is] vessels their.
5 som segjer: «Haldt deg undan! Ikkje rør meg, for eg er heilag for deg!» Dei folk er som røyk i nasen min, ein eld som logar all dagen.
Who say draw near to yourself may not you draw near to me for I am set apart from you these [people] [are] smoke in nose my a fire [which] burns all the day.
6 Sjå, det stend skrive for augo mine: Eg vil ikkje tegja fyrr eg gjev att, ja gjev deim att i fanget,
Here! [it is] written before me not I will be silent that except I will repay and I will repay on bosom their.
7 både for dykkar eigne brot, segjer Herren, og broti åt federne dykkar, at dei offereld kveikte på bergi og svivyrde meg på haugarne; fyrst vil eg mæla upp løni deira og gjeva deim upp i fanget.
Iniquities your and [the] iniquities of ancestors your together he says Yahweh who they made smoke on the mountains and on the hills they taunted me and I will measure work their first (into *Q(K)*) bosom their.
8 So segjer Herren: Liksom dei segjer når det finst saft i druva: «Skamfar ho ikkje, for det er signing i henne!» So gjer eg for mine tenarar skuld, eg skal ikkje tyna alle saman.
Thus - he says Yahweh just as it is found the new wine in the cluster of grapes and someone says may not you destroy it for blessing [is] in it so I will act for [the] sake of servants my to not to destroy everyone.
9 Men let avkjøme koma frå Jakob, frå Juda ein erving til fjelli mine, mine utvalde skal erva landet, og der skal mine tenarar bu.
And I will bring out from Jacob offspring and from Judah [the] possessor of mountains my and they will take possession of it chosen ones my and servants my they will dwell there.
10 Og Saron skal verta til saue-beite og Akorsdalen til læger for fe, til gagn for mitt folk som søkjer meg.
And it will become Sharon a pasture of sheep and [the] valley of Achor a resting place of cattle for people my who they have sought me.
11 Men de som gjeng burt ifrå Herren, de som gløymer mitt heilage fjell, de som dukar bord for Gad og blandar drykk for Meni,
And you [who] forsake Yahweh forgetting [the] mountain of holiness my who arrange for Fortune a table and who fill for Destiny mixed wine.
12 dykkar lagnad skal vera sverdet, de skal alle dykk bøygja til slagting, for de svara ei då eg ropa, og høyrde ei då eg tala, men gjorde det vonde i mine augo, og valde det som eg ikkje lika.
And I will appoint you to the sword and all of you to the slaughter you will bow down because I called and not you answered I spoke and not you listened and you did the evil in view my and [that] which not I desired you chose.
13 Difor segjer Herren, Herren so: Sjå, tenaran’ mine skal eta, men de skal svelta; sjå, tenaran’ mine skal drikka, men de skal tyrsta; sjå, tenaran’ mine skal fegnast, men de skal skjemmast;
Therefore thus he says - [the] Lord Yahweh here! servants my - they will eat and you you will be hungry here! servants my they will drink and you you will be thirsty here! servants my they will rejoice and you you will be ashamed.
14 sjå, tenaran’ mine skal jubla av hjartans lyst, men de skal skrika av hjarteverk, og hugbrotne skal de hyla.
Here! servants my they will shout for joy from goodness of heart and you you will cry out from pain of heart and from brokenness of spirit you will wail.
15 Dykkar namn skal de lata etter til ein eid for mine utvalde. «So drepe deg Herren, Herren!» Men tenaran sine skal han gjeva eit anna namn.
And you will leave name your to a curse to chosen ones my and he will put to death you [the] Lord Yahweh and servants his he will call a name another.
16 Den som signar seg i landet, skal signa seg med truskaps Gud, og den som sver i landet, skal sverja ved truskaps Gud, for dei fyrre trengslor er gløymde og løynde for augo mine.
That the [one who] blesses himself in the land he will bless himself by [the] God of surely and the [one who] swears an oath in the land he will swear an oath by [the] God of surely that they will be forgotten the troubles former and for they will be hidden from eyes my.
17 For sjå, eg skaper ein ny himmel og ei ny jord, det gamle skal ikkje hugsast meir og ikkje renna nokon i hugen.
For here I [am] about to create heavens new and an earth new and not they will be remembered the former [things] and not they will come up on a heart.
18 Nei, fegnast og frygdast til æveleg tid for det som eg skaper! For Jerusalem skaper eg um til frygd og folket til fagnad.
That except rejoice and be glad until perpetuity [that] which I [am] about to create for here I [am] about to create Jerusalem gladness and people its rejoicing.
19 Og eg vil frygda meg yver Jerusalem og fegnast yver mitt folk, ingen gråt skal meir høyrast der eller klagerop.
And I will be glad in Jerusalem and I will rejoice in people my and not it will be heard in it again a sound of weeping and a sound of a cry of distress.
20 Det skal ikkje lenger finnast der eit barn som berre liver nokre dagar, eller ein gamall mann som ikkje fyller dagetalet sitt. Nei, den som døyr ung, skal døy hundrad år gamall, og den som ikkje når hundrad år, skal gjelda for å vera forbanna.
Not it will be from there again a sucking child of days and an old [person] who not he will complete days his for the young man a son of one hundred year[s] he will die and the [one who] misses a son of one hundred year[s] he will be cursed.
21 Dei husi dei byggjar, skal dei sjølv få bu i, og dei vinhagarne dei plantar, skal dei sjølv eta frukti av.
And they will build houses and they will dwell [in them] and they will plant vineyards and they will eat fruit their.
22 Ikkje skal dei byggja og ein annan bu, ikkje skal dei planta og ein annan eta; for folket mitt skal nå same alder som treet, og mine utvalde skal få njota det dei sjølv hev verka med sine eigne hender.
Not they will build and another he will dwell not they will plant and another he will eat for [will be] like [the] days of tree [the] days of people my and [the] work of hands their they will use to [the] full chosen ones my.
23 Dei skal ikkje stræva til fåfengs og ikkje få born som brått skal døy; for dei er Herrens velsigna ætt, og sitt avkjøme hev dei hjå seg.
Not they will labor to emptiness and not they will father children for sudden terror for [will be] [the] offspring of [those] blessed of Yahweh they and descendants their [will be] with them.
24 Og det skal vera so, at fyrr dei ropar, vil eg svara, og medan dei endå talar, vil eg høyra.
And it will be before they will call and I I will answer still they [will be] speaking and I I will hear.
25 Ulv og lamb skal beita i saman, og løva skal eta halm som uksen, og ormen skal hava mold til mat. Ingen skal gjera vondt eller ugagn på heile mitt heilage fjell, segjer Herren.
Wolf and lamb they will graze as one and [the] lion like the ox it will eat straw and a snake [will be] dust food its not they will do harm and not they will destroy in all [the] mountain of holiness my he says Yahweh.
