Esaias 6
1 Det året då kong Uzzia døydde, såg eg Herren sitja på ein høg og hæv kongsstol, og slæpet på klædnaden hans fyllte templet.
In the year that king Uzziah died I saw the Lord sitting upon a throne, high and lifted up, and his train filled the temple.
2 Serafar stod ikring honom. Kvar av deim hadde seks vengjer: med tvo gøymde dei andliti sine, med tvo gøymde dei føterne sine, og med tvo flaug dei.
Above him stood the seraphim. Each one had six wings, with two he covered his face, and with two he covered his feet, and with two he flew.
3 Og den eine ropa til den andre og sagde: «Heilag, heilag, heilag er Herren Sebaot, all jordi er full av hans æra!»
And one cried to another, and said, Holy, holy, holy, is Jehovah of hosts. The whole earth is full of his glory.
4 Grunnen under dørstokkarne riste når ropet ljoma, og huset vart fyllt med røyk.
And the foundations of the thresholds shook at the voice of him who cried, and the house was filled with vapor.
5 Då sagde eg: «Usæl er eg, no er ute med meg! for eg er ein mann med ureine lippor, og eg bur millom eit folk med ureine lippor, og augo mine hev set kongen, Herren, allhers drott!»
Then I said, Woe is me! For I am undone, because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips. For my eyes have seen the King, Jehovah of hosts.
6 Men ein av serafarne flaug fram til meg, han hadde i handi ein glod som han med ei tong hadde teke på altaret.
Then one of the seraphim flew to me, having a live coal in his hand, which he had taken with the tongs from off the altar.
7 Med den rørde han ved munnen min, og so sagde han: «Sjå, denne hev rørt ved lipporne dine, no er di misgjerd burte, og di synd er sona.»
And he touched my mouth with it, and said, Lo, this has touched thy lips, and thine iniquity is taken away, and thy sin forgiven.
8 Og eg høyrde Herren tala og sagde: «Kven skal eg senda, og kven vil vera vår bodberar?» Då sagde eg: «Sjå her er eg, send meg!»
And I heard the voice of the Lord, saying, Whom shall I send, and who will go for us? Then I said, Lo, send me.
9 Og han sagde: «Gakk av stad og seg til dette folket: «Høyr og høyr, men håtta ikkje! Sjå og sjå, men skyna ikkje!»
And he said, Go, and tell this people, Hear ye indeed, but do not understand, and see ye indeed, but do not perceive.
10 Gjer hjarta hardt på dette folket, gjer øyro dauvhøyrt og gjer augo blinde, so dei ikkje ser med augo eller høyrer med øyro eller skynar med hjarta, og vender um og vert lækte.»
Make the heart of this people fat, and make their ears heavy, and shut their eyes, lest they see with their eyes, and hear with their ears, and understand with their heart, and turn, and be healed.
11 Men eg sagde: «Kor lenge, Herre?» Han sagde: «Til dess byarne ligg aude og tome, og husi stend utan folk, og landet ligg att som ei øydemark,
Then I said, Lord, how long? And he answered, Until cities be waste without inhabitant, and houses without man, and the land become utterly waste,
12 til dess Herren hev sendt folket langt burt, og øydestaderne hev vorte mange i landet.
and Jehovah has removed men far away, and the forsaken places be many in the midst of the land.
13 Og finst det endå att ein tiandepart, so skal den og øydast ut liksom ei terebinta eller ei eik, som berre rotstuven er att av, når dei vert nedhogne. Denne stuven skal vera eit heilagt sæde.»
And if there be yet a tenth in it, it also shall in turn be eaten up. As a terebinth, and as an oak, whose stock remains when they are felled, so the holy seed is the stock of it.
