Esaias 59
1 Sjå, Herrens hand er ikkje so stutt, at han ikkje kann frelsa, og øyra hans er ikkje so tunghøyrt, at det ikkje kann høyra.
Here! not it is [too] short [the] hand of Yahweh for saving and not it is [too] heavy ear his for hearing.
2 Men skuldi dykkar er det som skil millom dykk og dykkar Gud, og synderne dykkar hev dult hans åsyn for dykk, so han ikkje høyrer.
For except iniquities your they have been separating between you and between God your and sins your they have hidden face from you from hearing.
3 For henderne dykkar er sulka med blod, og fingrarne dykkar med misgjerd; lipporne dykkar talar lygn, tunga mullar på vondt.
For hands your they are defiled with blood and fingers your with iniquity lips your they have spoken falsehood tongue your injustice it mutters.
4 Ingen ropar til doms for rettferd, ingen hev ærleg rettargang. Dei lit på fåfengd og talar fals, umhender med ulukka føder dei tjon.
There not [is one who] calls in righteousness and there not [is one who] enters into judgment in truth [they are] trusting on emptiness and they speak worthlessness they conceive mischief and they bring forth wickedness.
5 Orme-egg klekkjer dei ut, og kongurvev vev dei; den som et deira egg, lyt døy, og krasar du eit, kjem det fram ein orm.
Eggs of a viper they have hatched and webs of a spider they weave the [one who] eats any of eggs their he will die and the pressed [egg] it is hatched a snake.
6 Deira vevnad vert aldri til klæde, ein kann ikkje hylja seg i deira verk; deira verk er vondskaps verk, og valdsverk er i deira hender.
Webs their not they will become clothing and not people will cover themselves with products their products their [are] products of wickedness and deed[s] of violence [is] in hands their.
7 Deira føter er snare til vondt og snøgge til å renna ut skuldlaust blod, deira tankar er vondskaps tankar, det er vald og uferd kvar dei fer.
Feet their to evil they run and they may hasten to shed blood innocent thoughts their [are] thoughts of wickedness devastation and destruction [are] on highways their.
8 Fredsveg kjenner dei ikkje, det finst ingen rett i deira spor. Dei fer på krokute stigar, kvar som fer soleis, veit ikkje av fred.
A way of peace not they know and there not [is] justice on tracks their paths their they have made crooked themselves any [one who] treads on it not he knows peace.
9 Difor er retten langt burte frå oss, og rettferd vil ikkje koma til oss; me ventar på ljos, og so finn me myrker - på solskin, men ferdast i skugge.
There-fore it is far justice from us and not it reaches us righteousness we wait eagerly for the light and there! darkness for gleams of light in gloom we walk.
10 Me trivlar som blinde langs vegen, me trivlar som folk utan augo; midt på dagen me snåvar som i skumingi, millom friske er me som døyande.
We grope for like blind [people] a wall and like there not [are] eyes we grope we have stumbled at noon like the twilight among the fat people like dead [people].
11 Me gryler alle som bjørnar, og som duvor me sukkar; me ventar på retten, men ikkje han kjem, på frelsa, men ho er langt burte frå oss.
We growl like bears all of us and like doves certainly we moan we wait eagerly for justice and there not for deliverance it is far from us.
12 For synderne våre mot deg er mange, og våre misgjerningar vitnar imot oss; ja, synderne våre hev me i minne, og våre misgjerningar veit me um:
For they are many transgressions our before you and sins our it has testified against us that transgressions our [are] with us and iniquities our we know them.
13 Me hev falle ifrå og neitta Herren, me hev gjenge burt frå vår Gud; me hev tala um trælking og fråfall, hev teke upp og sagt ut or hjarta ljugarord.
We have transgressed and we have denied Yahweh and we have turned back from after God our we have spoken oppression and rebellion we have conceived and we have uttered from [the] heart words of falsehood.
14 Retten vert undantrengd, og rettferdi stend langt burte; for sanning hev snåva på tinget, og det rette vinn ikkje fram,
And it has been driven back backwards justice and righteousness from a distance it stands for it has stumbled in the open place truth and honesty not it is able to enter.
15 og sanningi vart burte, den som held seg frå vondt, vert plundra. Og Herren såg det og harmast for det ikkje fanst nokon rett.
And it was truth lacking and [one who] turned aside from evil [was] plundered and he saw Yahweh and it was displeasing in view his that there not [was] justice.
16 Han såg at det ingen fanst, og han undrast at ingen greip inn. Då hjelpte honom hans arm, og hans rettferd var honom til studnad.
And he saw that there not [was] anyone and he was appalled that there not [was one who] interposed and it gave victory to him own arm his and own righteousness his it it sustained him.
17 Han tok rettferd på seg til brynja og frelse-hjelm på sitt hovud, hemn-klæde tok han til klædnad, sveipte um seg brennhug til kåpa.
And he put on righteousness like body armor and a helmet of salvation on head his and he put on garments of vengeance clothing and he wrapped himself like robe zeal.
18 Han gjev deim att etter gjerningar, harm yver sine motmenner, attergjeld for sine fiendar, ja, øylandi skal få det att.
As on deeds as on he will repay rage to opponents his recompense to enemies his to the islands recompense he will repay.
19 Og i vesterland skal dei ottast Herrens namn og i austerland hans herlegdom, for han kjem som ein innestengd foss som Herrens storm driv fram.
And they may fear from [the] setting place [the] name of Yahweh and from [the] rising of [the] sun glory his for he will come like river narrow [which] [the] wind of Yahweh it will drive it.
20 Og han kjem som utløysar for Sion, og for deim som snur seg frå synd i Jakob, so er Herrens ord.
And he will come to Zion a redeemer and to [those who] repent of transgression in Jacob [the] utterance of Yahweh.
21 Og dette er den pakt som eg på mi sida gjer med deim, segjer Herren: Min ande som er yver deg, og mine ord som eg hev lagt deg i munnen, dei skal ikkje vika frå din munn, og ikkje frå munnen åt borni dine, og ikkje heller frå munnen åt barneborni dine, segjer Herren, frå no og i all æva.
And I this [is] covenant my with them he says Yahweh spirit my which [is] on you and words my which I have put in mouth your not they will depart from mouth your and from [the] mouth of offspring your and from [the] mouth of [the] offspring of offspring your he says Yahweh from now and until perpetuity.
