Esaias 57

1 Den rettferdige set livet til, og ingen legg seg det på hjarta, og hjartevarme menneskje vert rivne burt, men ingen ansar det. For den rettferdige vert riven burt av ulukka.

Os justos perecem, e ninguém se preocupa com isso. Os homens misericordiosos são levados embora, e ninguém considera que o justo é tirado do mal.

2 Han gjeng inn til fred; dei kvila på sine lægje dei som hev ferdast beint fram.

Ele entra em paz. Eles descansam em suas camas, cada um que caminha em sua retidão.

3 Men de, kom her hit, de trollkjerringsøner, du ætt av horkar og skjøkja!

“Mas aproximem-se aqui, seus filhos de uma feiticeira, seus descendentes de adúlteros e prostitutas.

4 Kven hev de til låtteløgje? Kven geipar de åt, og retter ut tunga? Er ikkje de brots-ungar, ei ljugar-ætt?

De quem você escarnece? Contra quem você faz uma boca larga e colocar sua língua de fora? Vocês não são filhos da desobediência? e descendentes de falsidade,

5 De som brenn av lystnad ved eikarne, under kvart eit lauvrikt tre, de som slagtar born i dalarne, i skortor og skard!

vocês que se inflamam entre os carvalhos, sob cada árvore verde; que matam as crianças nos vales, sob as fendas das rochas?

6 Håle steinar i dalen held du deg til, dei, ja dei er din lut. For deim hev du og rent drykkoffer ut og bore grjonoffer fram. Skulde eg vera nøgd med det?

Entre as pedras lisas do vale está sua porção. Eles, eles são o seu lote. Você até mesmo lhes fez uma oferta de bebida. Você fez uma oferta. Devo ser apaziguado por estas coisas?

7 På kvart eit høgrise fjell reidde du lega di; der og steig du upp og ofra slagtoffer.

Em uma montanha alta e sublime você montou sua cama. Você também foi até lá para oferecer sacrifício.

8 Og bakum døri og dørskia sette du ditt minnesmerke, du snudde ryggen til meg, klædde av deg og steig upp og laga di lega til, du tinga med deim, lika å liggja med deim, såg deira skam.

Você montou seu memorial atrás das portas e dos postes, pois você se expôs a alguém além de mim, e subiram. Você ampliou sua cama e fez um convênio com eles. Você adorou o que viu na cama deles.

9 Du drog til kongen med olje, med mykje kryddesalve, du sende dine bod langt burt, steig ned til helheim. (Sheol h7585)

Você foi para o rei com óleo, aumentou seus perfumes, enviou seus embaixadores para longe, e se degradou até mesmo ao Sheol. (Sheol h7585)

10 Um du enn vart trøytt på den lange ferdi, so sagde du ikkje: «Eg gjev meg yver!» Du samla atter di kraft, difor vart du ikkje veik.

Você estava cansado com a extensão de seus caminhos; mas você não disse: “É em vão”. Você encontrou um reavivamento de suas forças; portanto, você não desmaiou.

11 Kven var du rædd og ottast, sidan du var so utru og ikkje tenkte på meg og ikkje brydde deg um meg? Er det ikkje so: Eg hev tagt i lange tider, difor ottast du ikkje meg?

“Quem você temeu e temeu, para que você minta, e não se lembraram de mim, nem o colocaram no seu coração? Já não me calo há muito tempo, e você não me teme?

12 Eg vil forkynna di rettferd og dine verk, dei kann ikkje hjelpa deg.

Declararei sua retidão; e quanto às suas obras, elas não o beneficiarão.

13 Når du skrik, so lat avgudsflokken din berga deg! Nei, ein vind skal føykja deim alle burt, ei vindgufs taka deim med seg. Men den som flyr til meg, skal erva landet og få til eiga mitt heilage berg.

Quando você chora, deixe que aqueles que você reuniu o entreguem, mas o vento vai levá-los. Um sopro os levará a todos, mas aquele que se refugiar em mim, possuirá a terra, e herdará minha montanha sagrada”.

14 Og det skal verta sagt: «Brøyt, brøyt, jamna veg, tak kvar støytestein burt frå vegen åt mitt folk!»

Ele dirá: “Construa, construa, prepare o caminho! Tire o tropeço do caminho do meu povo”.

15 For so segjer han som er høgt upphøgd, han som trunar æveleg og heiter «Heilag»: I det høge og heilage bur eg, og hjå den som er broten og nedbøygd i åndi, for eg vil vekkja åndi til liv hjå dei bøygde, og hjarta til liv hjå dei brotne.

Para o alto e sublime que habita a eternidade, cujo nome é Santo, diz: “Eu moro no alto e santo lugar, com ele também que é de espírito contrito e humilde”, para reavivar o espírito dos humildes, e para reanimar o coração do contrito.

16 For eg trættar ikkje til æveleg tid, og er ikkje stødt og stendigt harm, for då laut åndi ormegtast for meg, dei sjæler som eg hev skapt.

Pois não vou contender para sempre, nem sempre estarei zangado; pois o espírito desmaiaria diante de mim, e as almas que eu fiz.

17 Eg harmast for hans girugsskapssynd, eg slo han og løynde meg i min harm, han fylgde i fråfall sin hjartans veg.

Fiquei furioso por causa da iniquidade de sua avareza e o golpeei. Eu me escondi e fiquei com raiva; e ele continuou a recuar no caminho de seu coração.

18 Hans vegar hev eg sett, men no vil eg lækja honom, eg vil leida honom og gjeva honom og hans syrgjande trøyst.

Já vi seus caminhos e vou curá-lo. Eu o liderarei também, e restaurar o conforto para ele e para suas carpideiras.

19 Herren skaper frukt av lippor fred, fred for fjerr og nær, segjer Herren, og eg vil lækja honom.

Eu crio o fruto dos lábios: Paz, paz, para aquele que está longe e para aquele que está perto”. diz Yahweh; “e eu os curarei”.

20 Men dei gudlause er som det bårande havet, det kann ikkje halda seg stilt, og bylgjorne rotar upp søyla og skarn.

Mas os ímpios são como o mar bravo; pois não pode descansar e suas águas lançam lama e lama.

21 Dei gudlause hev ingen fred, segjer min Gud.

“Não há paz”, diz meu Deus, “para os ímpios”.