Esaias 52
1 Vakna, vakna! klæd deg i di kraft, du Sion! Klæd deg i ditt høgtidsskrud, Jerusalem, du heilage by! For aldri meir skal det koma i deg ein u-umskoren eller urein.
Awake, awake, put on your strength, O Zion, Put on the garments of your beauty, Jerusalem—the Holy City; For the uncircumcised and unclean no longer enter into you again.
2 Rist av deg dusti og reis deg, og kom deg til sætes, Jerusalem! Løys deg frå lekkjorne um din hals, du fanga Sions-dotter!
Shake yourself from dust, arise, sit, O Jerusalem, Bands of your neck have loosed themselves, O captive daughter of Zion.
3 For so segjer Herren: For inkje vart de selde, og utan pengar skal de verta utløyste.
For thus said YHWH: “You have been sold for nothing, And you are redeemed without money.”
4 For so segjer Herren, Herren: Fyrr drog folket mitt ned til Egyptarland og vilde vera gjester der, og Assur var hard imot det utan grunn.
For thus said Lord YHWH: “My people went down at first To Egypt to sojourn there, And Asshur—he has oppressed it for nothing.
5 Og no, kva skal eg vel gjera her? segjer Herren, då folket mitt er burtrive for inkje, valdsherrarne uler, segjer Herren, og alltid, heile dagen, vert namnet mitt spotta.
And now, what [have] I here,” A declaration of YHWH, “That My people are taken for nothing? Its rulers cause howling,” A declaration of YHWH, “And My Name is continually despised all the day.
6 Difor skal folket mitt læra å kjenna namnet mitt; difor skal de merka den dagen at det er eg som taler: ja, her er eg.
Therefore My people know My Name, Therefore, in that day, Surely I [am] He who is speaking, behold Me.”
7 Kor fagre er på fjelli hans føter som ber gledebod, som forkynner fred, som ber godt bod, som forkynner frelsa, som segjer til Sion: «Din Gud er no konge!»
How lovely on the mountains, Have been the feet of one proclaiming tidings, Sounding peace, proclaiming good tidings, Sounding salvation, Saying to Zion, “Your God has reigned.”
8 Høyr, dine vaktmenn ropar! Dei jublar alle i hop. For dei ser med eigne augo at Herren kjem heim att til Sion.
The voice of your watchmen! They have lifted up the voice, together they cry aloud, Because they see eye to eye, In YHWH’s turning back [to] Zion.
9 Set alle i med jubelrop, de grushaugar i Jerusalem! For Herren trøystar sitt folk, løyser ut Jerusalem.
Break forth, sing together, O ruins of Jerusalem, For YHWH has comforted His people, He has redeemed Jerusalem.
10 Herren syner sin heilage arm for augo på alle folk, og alle utbygder på jordi ser frelsa frå vår Gud.
YHWH has made His holy arm bare Before the eyes of all the nations, And all the ends of the earth have seen The salvation of our God.
11 Burt, burt, drag ut derifrå! Ikkje rør noko ureint! Drag ut derifrå og reinsa dykk, de som ber Herrens kjerald!
Turn aside, turn aside, go out from there, Do not touch the unclean, Go out from her midst, Be pure, who are carrying the weapons of YHWH.
12 For de skal ikkje fara hovudstup, ikkje heller renna i flog. For Herren gjeng fyre dykk, og Israels Gud fer sist i ferdi.
For you do not go out in haste, Indeed, you do not go on with flight, For YHWH [is] going before you, And the God of Israel [is] gathering you!
13 Sjå, vist ber min tenar seg åt, han stig og veks, vert umåteleg stor.
“Behold, My Servant acts wisely, He is high, and has been lifted up, And has been very high.”
14 Som dei fælte av deg mange - so umenneskjeleg skamførd såg han ut og ei som mannsborn hans skapnad var -
As many have been astonished at You (His appearance so marred by man, And His form by sons of men),
15 so fær han mange folkeslag til å furda, yver honom skal kongar tagna; for dei ser det som ei var fortalt deim, og dei ansar på det som dei aldri hev høyrt.
So He sprinkles many nations. Kings shut their mouth concerning Him, For that which was not recounted to them they have seen, And that which they had not heard they have understood!
