Esaias 52
1 Vakna, vakna! klæd deg i di kraft, du Sion! Klæd deg i ditt høgtidsskrud, Jerusalem, du heilage by! For aldri meir skal det koma i deg ein u-umskoren eller urein.
Awake, awake, put on thy strength, O Zion; put on thy beautiful garments, O Jerusalem, the holy city; for henceforth there shall no more come into thee the uncircumcised and the unclean.
2 Rist av deg dusti og reis deg, og kom deg til sætes, Jerusalem! Løys deg frå lekkjorne um din hals, du fanga Sions-dotter!
Shake thyself from the dust; arise, and sit down, O Jerusalem; loose thyself from the bands of thy neck, O captive daughter of Zion.
3 For so segjer Herren: For inkje vart de selde, og utan pengar skal de verta utløyste.
For thus saith the LORD: Ye were sold for nought; and ye shall be redeemed without money.
4 For so segjer Herren, Herren: Fyrr drog folket mitt ned til Egyptarland og vilde vera gjester der, og Assur var hard imot det utan grunn.
For thus saith the Lord GOD: My people went down aforetime into Egypt to sojourn there; and the Assyrian oppressed them without cause.
5 Og no, kva skal eg vel gjera her? segjer Herren, då folket mitt er burtrive for inkje, valdsherrarne uler, segjer Herren, og alltid, heile dagen, vert namnet mitt spotta.
Now therefore, what do I here, saith the LORD, seeing that My people is taken away for nought? They that rule over them do howl, saith the LORD, and My name continually all the day is blasphemed.
6 Difor skal folket mitt læra å kjenna namnet mitt; difor skal de merka den dagen at det er eg som taler: ja, her er eg.
Therefore My people shall know My name; therefore they shall know in that day that I, even He that spoke, behold, here I am.
7 Kor fagre er på fjelli hans føter som ber gledebod, som forkynner fred, som ber godt bod, som forkynner frelsa, som segjer til Sion: «Din Gud er no konge!»
How beautiful upon the mountains are the feet of the messenger of good tidings, that announceth peace, the harbinger of good tidings, that announceth salvation; that saith unto Zion: 'Thy God reigneth!'
8 Høyr, dine vaktmenn ropar! Dei jublar alle i hop. For dei ser med eigne augo at Herren kjem heim att til Sion.
Hark, thy watchmen! they lift up the voice, together do they sing; for they shall see, eye to eye, the LORD returning to Zion.
9 Set alle i med jubelrop, de grushaugar i Jerusalem! For Herren trøystar sitt folk, løyser ut Jerusalem.
Break forth into joy, sing together, ye waste places of Jerusalem; for the LORD hath comforted His people, He hath redeemed Jerusalem.
10 Herren syner sin heilage arm for augo på alle folk, og alle utbygder på jordi ser frelsa frå vår Gud.
The LORD hath made bare His holy arm in the eyes of all the nations; and all the ends of the earth shall see the salvation of our God.
11 Burt, burt, drag ut derifrå! Ikkje rør noko ureint! Drag ut derifrå og reinsa dykk, de som ber Herrens kjerald!
Depart ye, depart ye, go ye out from thence, touch no unclean thing; go ye out of the midst of her; be ye clean, ye that bear the vessels of the LORD.
12 For de skal ikkje fara hovudstup, ikkje heller renna i flog. For Herren gjeng fyre dykk, og Israels Gud fer sist i ferdi.
For ye shall not go out in haste, neither shall ye go by flight; for the LORD will go before you, and the God of Israel will be your rearward.
13 Sjå, vist ber min tenar seg åt, han stig og veks, vert umåteleg stor.
Behold, My servant shall prosper, he shall be exalted and lifted up, and shall be very high.
14 Som dei fælte av deg mange - so umenneskjeleg skamførd såg han ut og ei som mannsborn hans skapnad var -
According as many were appalled at thee — so marred was his visage unlike that of a man, and his form unlike that of the sons of men —
15 so fær han mange folkeslag til å furda, yver honom skal kongar tagna; for dei ser det som ei var fortalt deim, og dei ansar på det som dei aldri hev høyrt.
So shall he startle many nations, kings shall shut their mouths because of him; for that which had not been told them shall they see, and that which they had not heard shall they perceive.
