Esaias 51
1 Høyr på meg, de som jagar etter rettferd, de som søkjer Herren! Sjå på det fjell de er hogne utor, brunnen som de er gravne utor!
Listen to me, you who pursue righteousness, you who seek Yahweh: look at the rock from which you were chiseled and to the quarry from which you were cut.
2 Sjå på Abraham, dykkar far, og på Sara som fødde dykk! Ein han var då eg kalla honom, og eg signa honom so han vart mange.
Look at Abraham, your father, and to Sarah, who bore you; for when he was a lone individual, I called him. I blessed him and made him many.
3 For trøyst vil Herren gjeva til Sion, trøyst til alle ruinarne hennar. Audheidi hennar gjer han til Eden, og øydemarki til Herrens hage. Gleda og frygd skal finnast der, lovsong og jubeltonar.
Yes, Yahweh will comfort Zion; he will comfort all her waste places; her wilderness he made like Eden, and her desert plains beside the Jordan River valley like the garden of Yahweh; joy and gladness will be found in her, thanksgiving, and the sound of singing.
4 Høyr på meg, du mitt folk, og lyd på meg, du min lyd! For lov gjeng ut ifrå meg, og min rett eg set til ljos for folki.
“Be attentive to me, my people; and listen to me, my people! For I will issue a decree, and I will make my justice to be a light for the nations.
5 Nær er alt mi rettferd, til synes kjem mi frelsa, og mine armar hjelpar folki til rett. Øyland ventar på meg, og på min arm dei stundar.
My righteousness is near; my salvation will go out, and my arm will judge the nations; the coastlands will wait for me; for my arm they will eagerly wait.
6 Lyft augo upp til himmelen, og sjå på jordi her nede! For himmelen skal kverva som røyk, og jordi skal morkna som klædeplagg, dei som bur der, døy som my. Men æveleg varer mi frelsa, og aldri tryt mi rettferd.
Lift up your eyes to the sky, and look at the earth beneath, for the heavens will vanish away like smoke, the earth will wear out like a garment, and its inhabitants will die like flies. But my salvation will continue forever, and my righteousness will never stop working.
7 Høyr på meg, de som kjenner rettferd, du folk med mi lov i ditt hjarta! Ottast ikkje for menneskjespott, og ræddast ikkje deira hæding.
Listen to me, you who know what is right, you people who have my law in your heart: Do not fear the insults of men, nor be disheartened by their abuse.
8 For mol skal deim eta som klæde, og åt skal deim eta som ull. Men æveleg varer mi rettferd, og mi frelsa frå ætt til ætt.
For the moth will eat them up like a garment, and the worm will eat them like wool; but my righteousness will be forever, and my salvation to all generations.”
9 Vakna, vakna, klæd deg i kraft, du Herrens arm! Vakna upp som i fordoms tid, som i gamle dagar! Var det’kje du som ubeistet hogg, og sjøormen stakk i hel?
Awake, awake, clothe yourself with strength, arm of Yahweh. Awake as in the days of old, the generations of ancient times. Is it not you who crushed Rahab, you who pierced the monster?
10 Var det ikkje du som turrlagde havet, vatnet i store-djupet, havbotnen gjorde til veg, so dei utløyste der kunde fara?
Did you not dry up the sea, the waters of the great deep, and make the depths of the sea into a way for the redeemed to pass through?
11 Dei som Herren hev frikjøpt, skal snu heim og koma til Sion med jubelsong, med æveleg gleda til hovudkrans. Gleda og frygd skal dei nå, og sorg og sukk skal fly.
The ransomed of Yahweh will return and come to Zion with cries of joy and with gladness forever on their heads; and gladness and joy will overtake them, and sorrow and mourning will flee away.
12 Ja, eg er dykkar trøystar. Kven er då du som ræddast for menneskje som skal døy, for mannsborn som kverv som gras?
“I, I, am he who comforts you. Why are you afraid of men, who will die, the sons of mankind, who are made like grass?
13 Og du gløymer Herren, din skapar, himmel-utspanaren, jord-grunnfestaren, og ræddast stødt all dagen for valdsmanns vreide! Når han siktar på øydeleggjing, kvar er då valdsmanns vreide?
Why have you forgotten Yahweh your Maker, who stretched out the heavens and laid the foundations of the earth? You are in constant dread every day because of the hot fury of the oppressor when he decides to destroy. Where is the fury of the oppressor?
14 Snart skal han verta løyst, han som ligg bøygd i band, og han skal ikkje døy og ganga i gravi, og ikkje skal han vanta brød.
The one who is bent down, Yahweh will hurry to release; he will not die and go down to the pit, nor will he lack bread.
15 Og eg er Herren, din Gud, som rører upp havet so bylgjorne bruser. Allhers-Herren er namnet mitt.
For I am Yahweh your God, who churns up the sea so that its waves roar—Yahweh of hosts is his name.
16 Og eg lagde ordi mine i munnen din og løynde deg i skuggen av handi mi, so eg kunde planta ein himmel og grunna ei jord og segja til Sion: Du er mitt folk!
I have placed my words in your mouth, and I have covered you in the shadow of my hand, that I may plant the heavens, lay the foundations of the earth, and say to Zion, 'You are my people.'”
17 Råd or, råd or, reis deg, Jerusalem! Du drakk av Herrens hand hans vreide-staup! Tumleskåli laut du tøma til botnar.
Awake, awake, stand up, Jerusalem, you who have drunk out of the hand of Yahweh from the bowl of his anger; you who have drunk out of the bowl, down to the dregs from the cup of staggering.
18 Det er ingen som leider henne av alle dei borni ho fødde, og ingen tek henne i handi av alle dei borni ho fostra.
There is no one among all the sons she has born to guide her; there is no one among all the sons that she has raised to take her by the hand.
19 Tvo ting var det som hendest deg - kven ynkar deg? - vald og våde, svolt og sverd - kven trøystar deg?
These two troubles happened to you—who will grieve with you?— desolation and destruction, and the famine and the sword. Who will comfort you?
20 Sønerne dine seig ned og låg på alle gatehyrno som ein hjort i garnet, dei var metta med Herrens brennande harm, med refsingsord frå din Gud.
Your sons have fainted; they lie at every street corner, like an antelope in a net; they are filled with the anger of Yahweh, the rebuke of your God.
21 Difor høyr då dette, du arming, du som er full, um ikkje av vin.
But now hear this, you oppressed one and drunken one, but not drunk with wine:
22 So segjer herren din, Herren, din Gud som forsvarer sitt folk: No tek eg tumleskåli or handi på deg, mitt vreide-staup skal du ikkje tøma meir.
Your Lord Yahweh, your God, who pleads the cause of his people, says this, “See, I have taken the cup of staggering from your hand— the bowl, which is the cup of my anger—so that you will not drink it again.
23 Og eg gjev det i handi på plagaran’ dine, dei som sagde til deg: «Legg deg ned, so me kann få trøda på deg!» og du gjorde din rygg lik flate marki, som ei gata for ferdafolk.
I will put it into the hand of your tormentors, those who have said to you, 'Lie down, that we may walk over you'; you made your back like the ground and like the street for them to walk on.”
