Esaias 51
1 Høyr på meg, de som jagar etter rettferd, de som søkjer Herren! Sjå på det fjell de er hogne utor, brunnen som de er gravne utor!
Listen to me, those of you who follow what is right, and who worship the Lord. Think about the rock from which you were cut, and to the quarry from which you were chiseled.
2 Sjå på Abraham, dykkar far, og på Sara som fødde dykk! Ein han var då eg kalla honom, og eg signa honom so han vart mange.
Look back at Abraham your father, and Sarah who gave birth to you. When I called him, he was only one man, but then I blessed him and he had many descendants.
3 For trøyst vil Herren gjeva til Sion, trøyst til alle ruinarne hennar. Audheidi hennar gjer han til Eden, og øydemarki til Herrens hage. Gleda og frygd skal finnast der, lovsong og jubeltonar.
The Lord will care for Zion and feel sorry about all her ruined places. He will make her wilderness like Eden, and her desert areas like the garden of the Lord. People there will have joy and happiness, giving thanks and singing sweet songs.
4 Høyr på meg, du mitt folk, og lyd på meg, du min lyd! For lov gjeng ut ifrå meg, og min rett eg set til ljos for folki.
Pay attention to me, my people; listen to me, my nation: I will send out my law, and my justice will be a light to the nations.
5 Nær er alt mi rettferd, til synes kjem mi frelsa, og mine armar hjelpar folki til rett. Øyland ventar på meg, og på min arm dei stundar.
My rule of right will arrive soon. My salvation is coming. My power will bring judgment to the nations. The distant lands are waiting for me and my power.
6 Lyft augo upp til himmelen, og sjå på jordi her nede! For himmelen skal kverva som røyk, og jordi skal morkna som klædeplagg, dei som bur der, døy som my. Men æveleg varer mi frelsa, og aldri tryt mi rettferd.
Look up at the heavens, and look down at the earth beneath. The heavens will disappear like smoke, the earth will wear out like old clothes. The people living there will die like flies, but my salvation will last forever, and my way of goodness and right will never be destroyed.
7 Høyr på meg, de som kjenner rettferd, du folk med mi lov i ditt hjarta! Ottast ikkje for menneskjespott, og ræddast ikkje deira hæding.
Listen to me, you who know what's right, and who have really accepted my teachings. Don't be afraid of people's insults—they're just human—or be terrified by their abusive language.
8 For mol skal deim eta som klæde, og åt skal deim eta som ull. Men æveleg varer mi rettferd, og mi frelsa frå ætt til ætt.
Moths will eat them up like clothing; bugs will chew through them like wool. But my goodness will last forever, my salvation will endure for all generations.
9 Vakna, vakna, klæd deg i kraft, du Herrens arm! Vakna upp som i fordoms tid, som i gamle dagar! Var det’kje du som ubeistet hogg, og sjøormen stakk i hel?
Please wake up, wake up! Use your strength, powerful Lord! Act as you used to in olden days, in former generations. Weren't you the one who cut Rahab to pieces, who killed that sea monster?
10 Var det ikkje du som turrlagde havet, vatnet i store-djupet, havbotnen gjorde til veg, so dei utløyste der kunde fara?
Weren't you the one who dried up the sea, making a way through the deep waters for the redeemed to cross over?
11 Dei som Herren hev frikjøpt, skal snu heim og koma til Sion med jubelsong, med æveleg gleda til hovudkrans. Gleda og frygd skal dei nå, og sorg og sukk skal fly.
Those the Lord has set free will return, singing as they enter Jerusalem, wearing crowns of everlasting joy. They are overcome with thankfulness and happiness; sorrow and sadness simply disappear.
12 Ja, eg er dykkar trøystar. Kven er då du som ræddast for menneskje som skal døy, for mannsborn som kverv som gras?
It's me, yes, I am the one who comforts you. Why should you be afraid of mortals who die just like grass?
13 Og du gløymer Herren, din skapar, himmel-utspanaren, jord-grunnfestaren, og ræddast stødt all dagen for valdsmanns vreide! Når han siktar på øydeleggjing, kvar er då valdsmanns vreide?
You have forgotten the Lord, your Maker, who stretched out the heavens and who laid the foundations of the earth! That's why you shake with fear all day long, because you're threatened by the anger of those who oppress you, wanting to destroy you. But where are your oppressors and their anger now?
14 Snart skal han verta løyst, han som ligg bøygd i band, og han skal ikkje døy og ganga i gravi, og ikkje skal han vanta brød.
The prisoners that are bowed down will soon be set free. They're not going to die; they won't go on being hungry.
15 Og eg er Herren, din Gud, som rører upp havet so bylgjorne bruser. Allhers-Herren er namnet mitt.
For I am the Lord your God who whips up the sea so its waves roar. The Lord Almighty is his name.
16 Og eg lagde ordi mine i munnen din og løynde deg i skuggen av handi mi, so eg kunde planta ein himmel og grunna ei jord og segja til Sion: Du er mitt folk!
I have told you what to say, and I have protected you with my hand. I created the heavens and founded the earth, and told Zion, “You are my people.”
17 Råd or, råd or, reis deg, Jerusalem! Du drakk av Herrens hand hans vreide-staup! Tumleskåli laut du tøma til botnar.
Wake up, wake up! Get up, Jerusalem! You have drunk from the cup of the Lord's anger he handed to you. You have drained it down to the bottom of the cup, the drink that makes people stagger around.
18 Det er ingen som leider henne av alle dei borni ho fødde, og ingen tek henne i handi av alle dei borni ho fostra.
Of all your children you had, there's not one left to guide you. Of all the children you raised, there's not one to take you by the hand.
19 Tvo ting var det som hendest deg - kven ynkar deg? - vald og våde, svolt og sverd - kven trøystar deg?
Two tragedies have struck you: devastation caused by famine, and destruction caused by war. Who is going to sympathize with you? Who is going to comfort you?
20 Sønerne dine seig ned og låg på alle gatehyrno som ein hjort i garnet, dei var metta med Herrens brennande harm, med refsingsord frå din Gud.
Your children have collapsed, lying in every street like antelopes caught in a trap. They experienced the full anger of the Lord, the condemnation of your God.
21 Difor høyr då dette, du arming, du som er full, um ikkje av vin.
So please listen to this, you poor people, sitting there in a drunken state, but not from drinking wine.
22 So segjer herren din, Herren, din Gud som forsvarer sitt folk: No tek eg tumleskåli or handi på deg, mitt vreide-staup skal du ikkje tøma meir.
This is what your Lord God says, your God, who defends his people's cause: Look! I have taken away from you the cup that made you stagger around. You will never again have to drink from that cup, the cup of my anger.
23 Og eg gjev det i handi på plagaran’ dine, dei som sagde til deg: «Legg deg ned, so me kann få trøda på deg!» og du gjorde din rygg lik flate marki, som ei gata for ferdafolk.
Instead I will give that cup to the people who tormented you, to those who said to you, “Lie face down so we can walk all over you.” You had to make your backs like the ground, like a street to be walked on.
