Esaias 50
1 So segjer Herren: Kvar er skilsmålsbrevet åt dykkar mor som eg hev sendt henne burt med? Eller hev eg nokon kravsmann som eg hev selt dykk til? Nei, for synderne dykkar er de selde, og for dykkar brot er mor dykkar burtsend.
This is what Yahweh says, “Where is the certificate of divorce with which I divorced your mother? To which of my creditors did I sell you? Look, you were sold because of your sins, and because of your rebellion, your mother was sent away.
2 Kvifor fann eg ingen då eg kom? Kvifor svara ingen då eg ropa? Er mi hand for stutt til utløysing, hev eg ingi kraft til å hjelpa? Med mitt trugsmål legg eg havet turt, elvarne gjer eg til øydemark, so fiskarne rotnar for vatnet er burte, og dei daudar av torste.
Why did I come but there was no one there? Why did I call but no one answered? Was my hand too short to ransom you? Was there no power in me to rescue you? Look, at my rebuke I dry up the sea; I make the rivers a desert; their fish die for lack of water and rot.
3 Eg klæder himmelen i svart og sveiper honom i syrgjebunad.
I clothe the sky with darkness; I cover it with sackcloth.”
4 Herren, Herren hev gjeve meg ei læresveins-tunga, so eg kann vita å kveikja den trøytte med ord. Han vekkjer kvar morgon, han vekkjer mitt øyra til å høyra på læresveins vis.
The Lord Yahweh has given me a tongue as one of those who are taught, so that I speak a sustaining word to the weary one; he wakes me morning by morning; he awakens my ear to hear like those who are taught.
5 Herren, Herren hev opna mitt øyra, eg var ikkje strid og drog meg’kje undan.
The Lord Yahweh has opened my ear, and I was not rebellious, nor did I turn away backward.
6 Min rygg baud eg fram åt deim som slo, og kinni åt deim som i skjegget reiv. Eg løynde ikkje mitt andlit for hæding og sputt.
I gave my back to those who beat me, and my cheeks to those who plucked out my beard; I did not hide my face from acts of shame and spitting.
7 Men Herren, Herren, han hjelpar, di turvte eg ikkje skjemmast. Difor gjorde eg andlitet hardt som stein, og eg veit eg vert ei til skammar.
For the Lord Yahweh will help me; therefore I am not disgraced; so I have made my face like flint, for I know that I will not be put to shame.
8 Min målsmann er nær, kven strider mot meg? Kom, lat oss berre møtast! Er nokon motparten min, so lat honom koma hit!
He who will justify me is close by. Who will oppose me? Let us stand and confront one another. Who is my accuser? Let him come near to me.
9 Sjå, Herren, Herren, han hjelpar meg, kven er det som domfeller meg? Sjå, alle skal morkna som klædeplagg, mol skal eta deim upp.
See, the Lord Yahweh will help me. Who will declare me guilty? See, they will all wear out like a garment; the moth will eat them up.
10 Kven er det av dykk som ottast Herren, og høyrer på røysti åt tenaren hans? Um han ferdast i myrker, og ikkje ser minste ljos, skal han lita lel på Herrens namn og stydja seg på sin Gud.
Who among you fears Yahweh? Who obeys the voice of his servant? Who walks in deep darkness without light? He should trust in the name of Yahweh and lean on his God.
11 Men alle de som kveikjer eld, som væpnar dykk med brennande piler! Inn med dykk i logen av elden dykkar, og under dei brandpiler de hev kveikt! Frå mi hand skal det koma yver dykk, i pinsla skal de få liggja.
Look, all you who light fires, who equip yourselves with torches: walk in the light of your fire and in the flames that you have ignited. This is what you have received from me: You will lie down in a place of pain.
