< Esaias 5 >

1 Eg vil syngja um min ven, songen åt min ven um hans vinhage, min ven hadde ein vinhage på ein grøderik haug.
Voi cânta preaiubitului meu o cântare a iubitului meu despre via lui. Preaiubitul meu are o vie pe un deal foarte roditor;
2 Han hakka honom upp, han reinsa honom for stein og sette gode vintre der; han bygde eit vakttårn og hogg attpå ei vinpersa. So venta han seg ein haust av egte druvor, men fekk berre villbær.
Şi el a îngrădit-o şi i-a adunat pietrele şi a sădit-o cu cea mai aleasă viţă şi a construit un turn în mijlocul ei şi de asemenea a făcut o presă de vin în ea; şi s-a aşteptat să aducă struguri, dar a adus struguri sălbatici.
3 Og no, de Jerusalems-buar og de Juda-menner, døm no millom meg og min vinhage!
Şi acum, voi locuitori ai Ierusalimului şi bărbaţi ai lui Iuda, judecaţi, vă rog, între mine şi via mea.
4 Kva meir var det å gjera med min vinhage enn eg hev gjort? Kvi bar han villbær, når eg venta meg egte druvor?
Ce se putea face mai mult viei mele iar eu nu i-am făcut? De ce, când am aşteptat să aducă struguri, a adus struguri sălbatici?
5 So vil eg då kunngjera dykk kva eg etlar meg til å gjera med vinhagen min: Eg vil riva ned gjerdet, so han vert avbeitt, brjota ned muren, so han vert nedtrakka.
Şi acum, ascultaţi, vă voi spune ce voi face viei mele: Îi voi lua îngrăditura şi va fi mâncată; şi îi voi surpa zidul şi va fi călcată în picioare;
6 Eg vil gjera honom til ei øydemark; han skal aldri verta kvista eller graven, men han skal gro full av torn og tistel, og skyerne vil eg bjoda dei skal ikkje senda regn yver honom.
Şi o voi lăsa pustiită, nu va fi curăţată, nici săpată şi vor veni mărăcini şi spini, de asemenea voi porunci norilor să nu mai dea ploaie peste ea.
7 For vinhagen åt Herren, allhers drott, er Israels hus, og Juda-folket er hans kjæraste plantning; men når han venta lov, fann han rov, og når han venta rettferd, fann han uferd.
Căci via DOMNULUI oştirilor este casa lui Israel şi bărbaţii lui Iuda sunt planta desfătării lui, şi el a căutat judecată, dar iată, oprimare; dreptate, dar iată, un strigăt.
8 Usæle dei som legg hus til hus og åker til åker, til dess det inkje meir rom finst, so de bur åleine midt i landet!
Vai celor ce alătură casă la casă, care aşază câmp cu câmp, până nu mai este loc, ca ei să fie puşi singuri în mijlocul pământului!
9 Frå Herren, allhers drott, kling det i øyro mine: Sanneleg, dei mange husi skal leggjast i øyde, kor store og gode dei er, skal ingen bu der.
În urechile mele a spus DOMNUL oştirilor: Cu adevărat multe case vor fi pustiite, cele mari şi frumoase, vor fi fără locuitori.
10 For ein vinhage på ti plogland skal berre gjeva av seg eitt anker, og tri tunnor utsæde berre ei skjeppa.
Da, zece acri de vie vor produce un bat şi sămânţa unui homer va da o efă.
11 Usæle dei som årle hastar til sterk drykk og sit utetter natti eldraude av vin!
Vai celor care se ridică devreme dimineaţa, ca să urmeze băutură tare, care continuă până noaptea, până vinul îi aprinde!
12 Cither og harpa og trumma og fløyta og vin hev dei i drikkelagi sine, men Herrens gjerningar ansar dei ikkje, og verket av hans hender ser dei ikkje.
Şi harpa şi viola, tamburina şi fluierul şi vinul sunt în ospeţele lor, dar ei nu iau aminte la lucrarea DOMNULUI şi nu iau aminte la lucrarea mâinilor lui.
13 Difor lyt folket mitt fara i utlægd fyrr det varast, storkararne lida hunger, og dei skrålande skarar ormegtast av torste.
De aceea poporul meu este dus în captivitate, deoarece nu are cunoaştere; şi bărbaţii lui demni de cinste sunt înfometaţi şi mulţimile lui uscate de sete.
14 Difor vert helheimen dess meir grådig og spilar upp sitt gap umåteleg, og ned sturtar dei som er store i byen, dei som ståkar og bråkar, og dei som hev gaman der. (Sheol h7585)
De aceea iadul s-a lărgit pe sine şi şi-a deschis gura fără măsură, şi gloria lor şi mulţimea lor şi fastul lor şi cel ce se bucură, vor coborî în el. (Sheol h7585)
15 Då må menneskja bogna og mannen bøygjast, og dei stolte augo sjå ned.
Şi omul rău va fi doborât şi viteazul va fi umilit şi ochii celor îngâmfaţi vor fi umiliţi;
16 Men Herren, allhers drott, vert høg ved domen, og den heilage Gud syner seg heilag ved rettferd.
Dar DOMNUL oştirilor va fi înălţat în judecată şi Dumnezeu care este sfânt va fi sfinţit în dreptate.
17 Og lamb gjeng der på beite som på si eigi mark, og aude tufter etter rikmennerne beiter framande av.
Atunci mieii vor paşte după felul lor şi locurile pustiite ale celor graşi le vor mânca străinii.
18 Usæle dei som dreg fram syndestraff med lygnetog og syndebot liksom med vognreip,
Vai celor care trag nedreptate cu funiile vanităţii, şi păcat de parcă ar fi cu frânghia unei căruţe;
19 dei som segjer: «Lat honom hasta og skunda seg med verket sitt, so me kann få sjå det! Lat Israels Heilage fullføra si rådgjerd, so me kann få kjenna henne!»
Care spun: Să se grăbească şi să iuţească lucrarea lui, ca să o vedem; şi să se apropie şi să vină sfatul Celui Sfânt al lui Israel, ca să îl cunoaştem!
20 Usæle dei som kallar det vonde godt og det gode vondt, dei som gjer myrker til ljos og ljos til myrker, dei som gjer beiskt til søtt og søtt til beiskt!
Vai celor ce numesc răul bine şi binele rău, care pun întuneric pentru lumină şi lumină pentru întuneric, care pun amar pentru dulce şi dulce pentru amar!
21 Usæle dei som er vise i sine eigne augo og kloke i sine eigne tankar!
Vai celor înţelepţi în proprii ochi şi chibzuiţi în propria lor vedere!
22 Usæle dei som er kjempor til å drikka vin, og djerve karar til å blanda sterk drykk,
Vai celor tari la băut vin şi bărbaţi ai tăriei la amestecat băutură tare,
23 dei som gjev den skuldige rett for gåvor skuld, og tek retten frå den rettferdige!
Care declară drept pe cel stricat pentru răsplată şi îndepărtează dreptatea celui drept de la el!
24 Difor, liksom eldslogen øyder strå, og halm skrøkk saman på bålet, soleis skal roti deira rotna og blomen føykjast burt som dust, for di dei vraka lovi åt Herren, allhers drott, og vanvyrde ordet åt Israels Heilage.
De aceea aşa cum focul mistuie miriştea şi flacăra consumă pleava, tot aşa rădăcina lor va fi ca putreziciunea şi înflorirea lor se va înălţa precum praful, deoarece au aruncat legea DOMNULUI oştirilor şi au dispreţuit cuvântul Celui Sfânt al lui Israel.
25 Difor hev Herrens vreide loga upp imot folket hans, og han retter handi ut imot det og slær det, so fjelli skjelv, og lik ligg som sorp og saur på gatorne. Men med alt dette hev ikkje vreiden hans vendt seg; og endå retter han ut handi.
De aceea se aprinde mânia DOMNULUI împotriva poporului său, şi el şi-a întins mâna împotriva lor şi i-a lovit şi dealurile au tremurat şi trupurile lor moarte au fost sfâşiate în mijlocul străzilor. Cu toate acestea mânia lui nu s-a întors, ci mâna lui este încă întinsă.
26 Og han reiser eit hermerke for heidningfolki langt burte og blistrar honom hit frå enden av jordi, og sjå, snart og snøgt kjem han.
Şi el va ridica un însemn naţiunilor de departe şi le va şuiera de la marginea pământului şi, iată, ei vor veni degrabă cu iuţeală;
27 Det finst ingen der som er trøytt eller snåvar, ingen som blundar eller søv; på ingen losnar beltet um livet, ikkje ei skoreim slitnar på nokon av deim.
Nimeni dintre ei nu va obosi nici nu se va poticni; nimeni nu va moţăi nici nu va dormi; nici brâul coapselor lor nu va fi desfăcut, nici şiretul sandalelor lor nu va fi rupt;
28 Pilerne hans er kvasse, og bogarne hans er alle spente. Hovarne på hestarne er som flint, og vognhjuli hans likjest kvervelstorm.
Ei ale căror săgeţi sunt ascuţite şi toate arcurile lor încordate, copitele cailor lor vor fi socotite ca şi cremene şi roţile lor ca un vârtej de vânt;
29 Han burar som løva, han murrar som ungløvorne; burande grip han sitt rov og ber det burt, og det er ingen som bergar.
Răcnetul lor va fi ca al unui leu, vor răcni ca leii tineri; da, vor răcni şi vor prinde prada şi o vor duce în siguranţă şi nimeni nu o va elibera.
30 Det durar inn yver honom på den dagen som duren av havet; og skodar han på jordi, so er det myrker og naud, ljoset vert dimt under dei tunge skyer!
Şi în acea zi ei vor urla împotriva lor ca urletul mării; şi dacă cineva priveşte spre ţară, iată, întuneric şi întristare, şi lumina este întunecată în cerurile acesteia.

< Esaias 5 >