Esaias 5
1 Eg vil syngja um min ven, songen åt min ven um hans vinhage, min ven hadde ein vinhage på ein grøderik haug.
Let me sing for my well-beloved a song of my beloved concerning his vineyard. My well-beloved had a vineyard in a very fruitful hill.
2 Han hakka honom upp, han reinsa honom for stein og sette gode vintre der; han bygde eit vakttårn og hogg attpå ei vinpersa. So venta han seg ein haust av egte druvor, men fekk berre villbær.
And he dug it, and gathered out the stones of it, and planted it with the choicest vine, and built a tower in the midst of it, and also hewed out a winepress in it. And he looked that it should bring forth grapes, and it brought forth wild grapes.
3 Og no, de Jerusalems-buar og de Juda-menner, døm no millom meg og min vinhage!
And now, O inhabitants of Jerusalem and men of Judah, judge, I pray you, between me and my vineyard.
4 Kva meir var det å gjera med min vinhage enn eg hev gjort? Kvi bar han villbær, når eg venta meg egte druvor?
What could have been done more to my vineyard that I have not done in it? Why, when I looked that it should bring forth grapes, it brought forth wild grapes?
5 So vil eg då kunngjera dykk kva eg etlar meg til å gjera med vinhagen min: Eg vil riva ned gjerdet, so han vert avbeitt, brjota ned muren, so han vert nedtrakka.
And now I will tell you what I will do to my vineyard. I will take away the hedge of it, and it shall be eaten up. I will break down the wall of it, and it shall be trodden down.
6 Eg vil gjera honom til ei øydemark; han skal aldri verta kvista eller graven, men han skal gro full av torn og tistel, og skyerne vil eg bjoda dei skal ikkje senda regn yver honom.
And I will lay it waste. It shall not be pruned nor hoed, but there shall come up briers and thorns. I will also command the clouds that they rain no rain upon it.
7 For vinhagen åt Herren, allhers drott, er Israels hus, og Juda-folket er hans kjæraste plantning; men når han venta lov, fann han rov, og når han venta rettferd, fann han uferd.
For the vineyard of Jehovah of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant. And he looked for justice, but behold, oppression, for righteousness, but behold, a cry.
8 Usæle dei som legg hus til hus og åker til åker, til dess det inkje meir rom finst, so de bur åleine midt i landet!
Woe to those who join house to house, who lay field to field, till there is no room, and ye be made to dwell alone in the midst of the land!
9 Frå Herren, allhers drott, kling det i øyro mine: Sanneleg, dei mange husi skal leggjast i øyde, kor store og gode dei er, skal ingen bu der.
In my ears says Jehovah of hosts, of a truth many houses shall be desolate, even great and fair, without inhabitant.
10 For ein vinhage på ti plogland skal berre gjeva av seg eitt anker, og tri tunnor utsæde berre ei skjeppa.
For ten acres of vineyard shall yield one bath, and a homer of seed shall yield but an ephah.
11 Usæle dei som årle hastar til sterk drykk og sit utetter natti eldraude av vin!
Woe to those who rise up early in the morning, that they may follow strong drink, who tarry late into the night, till wine inflame them!
12 Cither og harpa og trumma og fløyta og vin hev dei i drikkelagi sine, men Herrens gjerningar ansar dei ikkje, og verket av hans hender ser dei ikkje.
And the harp and the lute, the tambourine and the pipe, and wine, are in their feasts, but they do not regard the work of Jehovah, nor have they considered the operation of his hands.
13 Difor lyt folket mitt fara i utlægd fyrr det varast, storkararne lida hunger, og dei skrålande skarar ormegtast av torste.
Therefore my people have gone into captivity for lack of knowledge, and their honorable men are famished, and their multitude are parched with thirst.
14 Difor vert helheimen dess meir grådig og spilar upp sitt gap umåteleg, og ned sturtar dei som er store i byen, dei som ståkar og bråkar, og dei som hev gaman der. (Sheol h7585)
Therefore Sheol has enlarged its desire, and opened its mouth without measure. And their glory, and their multitude, and their pomp, and he who rejoices among them, descend into it. (Sheol h7585)
15 Då må menneskja bogna og mannen bøygjast, og dei stolte augo sjå ned.
And the common man is bowed down, and the great man is debased, and the eyes of the lofty are humbled,
16 Men Herren, allhers drott, vert høg ved domen, og den heilage Gud syner seg heilag ved rettferd.
but Jehovah of hosts is exalted in justice, and God the Holy One is sanctified in righteousness.
17 Og lamb gjeng der på beite som på si eigi mark, og aude tufter etter rikmennerne beiter framande av.
Then the lambs shall feed as in their pasture, and wanderers shall eat the waste places of the fat ones.
18 Usæle dei som dreg fram syndestraff med lygnetog og syndebot liksom med vognreip,
Woe to those who draw iniquity with cords of falsehood, and sin as it were with a cart rope,
19 dei som segjer: «Lat honom hasta og skunda seg med verket sitt, so me kann få sjå det! Lat Israels Heilage fullføra si rådgjerd, so me kann få kjenna henne!»
who say, Let him make speed, let him hasten his work, that we may see it. And let the counsel of the Holy One of Israel draw near and come, that we may know it!
20 Usæle dei som kallar det vonde godt og det gode vondt, dei som gjer myrker til ljos og ljos til myrker, dei som gjer beiskt til søtt og søtt til beiskt!
Woe to those who call evil good, and good evil, who put darkness for light, and light for darkness, who put bitter for sweet, and sweet for bitter!
21 Usæle dei som er vise i sine eigne augo og kloke i sine eigne tankar!
Woe to those who are wise in their own eyes, and prudent in their own sight!
22 Usæle dei som er kjempor til å drikka vin, og djerve karar til å blanda sterk drykk,
Woe to those who are mighty to drink wine, and men of strength to mingle strong drink,
23 dei som gjev den skuldige rett for gåvor skuld, og tek retten frå den rettferdige!
who justify the wicked for rewards, and take away the justice of the righteous man from him!
24 Difor, liksom eldslogen øyder strå, og halm skrøkk saman på bålet, soleis skal roti deira rotna og blomen føykjast burt som dust, for di dei vraka lovi åt Herren, allhers drott, og vanvyrde ordet åt Israels Heilage.
Therefore as the tongue of fire devours the stubble, and as the dry grass sinks down in the flame, so their root shall be as rottenness, and their blossom shall go up as dust, because they have rejected the law of Jehovah of hosts, and despised the word of the Holy One of Israel.
25 Difor hev Herrens vreide loga upp imot folket hans, og han retter handi ut imot det og slær det, so fjelli skjelv, og lik ligg som sorp og saur på gatorne. Men med alt dette hev ikkje vreiden hans vendt seg; og endå retter han ut handi.
Therefore the anger of Jehovah is kindled against his people, and he has stretched forth his hand against them, and has smitten them. And the mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
26 Og han reiser eit hermerke for heidningfolki langt burte og blistrar honom hit frå enden av jordi, og sjå, snart og snøgt kjem han.
And he will lift up an ensign to the nations from far, and will whistle for them from the end of the earth, and, behold, they shall come with speed swiftly.
27 Det finst ingen der som er trøytt eller snåvar, ingen som blundar eller søv; på ingen losnar beltet um livet, ikkje ei skoreim slitnar på nokon av deim.
None shall be weary nor stumble among them. None shall slumber nor sleep, nor shall the belt of their loins be loosed, nor the latchet of their shoes be broken,
28 Pilerne hans er kvasse, og bogarne hans er alle spente. Hovarne på hestarne er som flint, og vognhjuli hans likjest kvervelstorm.
whose arrows are sharp, and all their bows bent. Their horses' hoofs shall be accounted as flint, and their wheels as a whirlwind.
29 Han burar som løva, han murrar som ungløvorne; burande grip han sitt rov og ber det burt, og det er ingen som bergar.
Their roaring shall be like a lioness. They shall roar like young lions. Yea, they shall roar, and lay hold of the prey, and carry it away safe, and there shall be none to deliver.
30 Det durar inn yver honom på den dagen som duren av havet; og skodar han på jordi, so er det myrker og naud, ljoset vert dimt under dei tunge skyer!
And they shall roar against them in that day like the roaring of the sea. And if a man looks to the land, behold, darkness and distress, and the light is darkened in the clouds of it.
