Esaias 44
1 Men høyr no, Jakob, tenaren min, du Israel som eg hev valt ut!
Totuşi acum, ascultă, Iacobe, servitorul meu, şi Israele, pe care l-am ales,
2 So segjer Herren som skapte deg, som laga deg frå morsliv og hjelper deg: Ver ikkje rædd, du min tenar Jakob, Jesurun som eg hev valt ut.
Astfel spune DOMNUL care te-a făcut şi te-a format din pântece, care te va ajuta: Nu te teme, Iacobe, servitorul meu; şi tu, Ieşurun, pe care l-am ales.
3 For eg vil renna vatn yver det tyrste, og straumar yver det turre. Eg vil renna min ande ut yver di ætt, og yver ditt avkjøme mi velsigning.
Fiindcă voi turna apă peste cel însetat şi potopurile pe pământ uscat, voi turna duhul meu peste sămânţa ta şi binecuvântarea mea peste urmaşii tăi,
4 Dei skal veksa upp millom graset som pilar ved bekkjefar.
Şi ei vor ţâşni ca din iarbă, ca sălcii lângă cursuri de apă.
5 Ein segjer: «Eg høyrer Herren til, » ein annan kallar seg med Jakob-namnet, ein skriv med si hand: «For Herren, » og brukar til ærenamn Israel.
Unul va spune: Eu sunt al DOMNULUI; şi un altul se va chema pe sine prin numele lui Iacob; şi un altul va subscrie cu mâna DOMNULUI şi se va numi prin numele lui Israel.
6 So segjer Herren, Israels konge, og hans utløysar Herren, allhers drott: Eg er den fyrste og eg er den siste, og utan meg finst det ingen Gud.
Astfel spune DOMNUL, Împăratul lui Israel şi răscumpărătorul său, DOMNUL oştirilor: Eu sunt cel dintâi şi eu sunt cel din urmă; şi în afară de mine nu este alt Dumnezeu.
7 Kven forkynte jamt og samt som eg - lat han melda og leggja det fram for meg! - frå den tid eg skapte fornalder-folket? Og lat deim melda det som i framtidi kjem!
Şi cine poate, ca mine, să cheme şi să vestească şi să înşire în ordine aceste lucruri înaintea mea, de când am rânduit poporul din vechime? Şi lucrurile ce vin şi cele ce vor veni, să le arate lor.
8 Ver ikkje forstøkte og rædde! Hev eg ikkje for lenge sidan forkynt og meldt deg det? De er mine vitne; finst det nokon Gud utan meg? Nei, eg veit ikkje um noko anna berg.
Nu vă temeţi, nici nu vă înfricaţi, nu ţi-am spus de atunci şi nu ţi-am vestit aceasta? Voi sunteţi chiar martorii mei. Este vreun Dumnezeu în afară de mine? Da, nu este alt Dumnezeu; eu nu cunosc vreunul.
9 Dei som lagar gudebilæte er alle inkjevetta, og deira kjære gudar kann ikkje hjelpa; deira vitne ser inkje og skynar inkje, difor vert dei til skammar.
Cei care fac un chip cioplit sunt cu toţii deşertăciune; şi lucrurile lor poftite nu le vor fi de folos; şi ei sunt propriii lor martori; nu văd, nici nu cunosc, ca să se ruşineze.
10 Um nokon lagar ein gud og støyper eit bilæte, er det til unyttes.
Cine a format un dumnezeu, sau a turnat un chip cioplit care nu este de niciun folos?
11 Alle som held seg til det, skal verta til skammar, og meistrarne er berre menneskje, lat deim samla seg og stiga fram alle, dei skal ræddast og verta til skammar alle i hop.
Iată, toţi tovarăşii lui se vor ruşina; şi lucrătorii sunt dintre oameni; să se adune toţi, să se ridice în picioare; totuşi se vor teme [şi] se vor ruşina împreună.
12 Smeden kvesser ei øks og lagar henne til i koleld og formar henne med sleggjor, og han gjer henne ferdig med sin sterke arm. Vert han so svolten, minkar magti, og fær han ikkje drikka vatn, vert han veik.
Fierarul cu cleştii deopotrivă lucrează în cărbuni şi îl modelează cu ciocane şi îl lucrează cu tăria braţelor lui; dar flămânzeşte şi nu mai are putere, nu bea apă şi slăbeşte.
13 Snikkaren spanar snori og ritar med gravstikka, han slettar med hyvelen og dreg ringar med passaren; so lagar han dei som eit mannslike, som ein fager mann som fær bu i eit hus.
Tâmplarul îşi întinde liniarul; el înseamnă cu o linie; îl potriveşte cu rindele şi îl înseamnă cu compasul şi îl face după chipul unui om, conform frumuseţii unui om, ca să rămână în casă.
14 Ein gjev seg til å hogga cedrar, og han tek steineik og eik og vel seg ut eit millom skogstrei. Han plantar ei fura, og regnet fær henne til å veksa.
Îşi taie cedri şi ia chiparosul şi stejarul, pe care îi întăreşte pentru el printre copacii pădurii, sădeşte un frasin şi ploaia îl hrăneşte.
15 Mannen brukar treet til å brenna, han tek av det og vermer seg, ja, han kveikjer på og bakar brød. So gjer han og ein gud som han bed til, han formar eit gudebilæte som han bøygjer kne for.
Atunci îi va folosi omului pentru ars, fiindcă el va lua din acesta şi se va încălzi; da, îl aprinde şi coace pâine; da, el face un dumnezeu şi i se închină; el face un chip cioplit şi se pleacă înaintea lui.
16 Helvti av det brenner han upp i elden, ved den helvti et han kjøt, steikjer ei steik og mettar seg. Han vermer seg og, og segjer: «Hå, eg vert varm, eg merkar eld!»
El arde o parte din acesta în foc; cu o parte din el mănâncă apoi carne; prăjeşte friptură şi se satură, da, se încălzeşte şi spune: Aha, mi-e cald, am văzut focul.
17 Resten av det gjer han til ein gud, til sin avgud som han bøygjer seg for og bed til, og han bed soleis: «Frels meg, for du er min gud!»
Şi din rămăşiţa acestuia face un dumnezeu, chipul lui cioplit, se pleacă înaintea lui şi i se închină şi se roagă acestuia şi spune: Eliberează-mă, fiindcă tu eşti dumnezeul meu.
18 Dei er utan vit og skyn, for attklistra er augo deira, so dei ikkje ser, og hjarto deira so dei ikkje skynar.
Ei nu au cunoscut nici nu au înţeles, fiindcă el le-a închis ochii, ca să nu vadă; şi inimile lor, ca să nu înţeleagă.
19 Ingen tenkjer seg um, ingen hev klokskap og skyn nok til å segja med seg: «Helvti hev eg brent upp i elden, i gløderne hev eg baka brød og steikt kjøt og ete, og so skulde eg laga resten til eit ufyselegt bilæte og bøygja kne for ein trekubbe!»
Şi nimeni nu pune la inimă, nu este nici cunoaştere nici înţelegere pentru a spune: Am ars o parte din el în foc; da, de asemenea am copt pâine pe cărbunii acestuia; am prăjit carne şi am mâncat-o, şi voi face din rămăşiţa acestuia o urâciune? Voi cădea în faţa unui butuc de lemn?
20 Den som agtar på oska, honom hev eit forvilla hjarta dåra, so han ikkje kjem til å frelsa si sjæl og segja: «Det er lygn det eg held i mi høgre hand!»
El se hrăneşte cu cenuşă, o inimă înşelată l-a abătut, încât nu îşi poate elibera sufletul, nici nu spune: Nu este o minciună în dreapta mea?
21 Kom dette i hug, du Jakob, du Israel, min tenar! Eg hev skapt deg, du er min tenar, Israel, eg gløymer deg ikkje.
Aminteşte-ţi acestea, Iacobe şi Israele, fiindcă tu eşti servitorul meu, eu te-am format; tu eşti servitorul meu, Israele, nu vei fi uitat de mine.
22 Eg hev stroke burt dine brot som ei skodda, og synderne dine som ei sky; vend um til meg, for eg hev løyst deg ut.
Am şters fărădelegile tale ca pe un nor gros, şi păcatele tale ca pe un nor, întoarce-te la mine, fiindcă te-am răscumpărat.
23 Jubla, himlar! For Herren hev sett det i verk. Ropa med frygd, de dypter i jordi! Set i med jubel, de fjell! Du skog med kvart eit tre! For Herren hev løyst ut Jakob, og syner seg herleg på Israel.
Cântaţi, voi ceruri, fiindcă DOMNUL a făcut aceasta; strigaţi, voi adâncimi ale pământului, izbucniţi în cântare, voi munţi, pădure şi fiecare copac din ea, fiindcă DOMNUL a răscumpărat pe Iacob şi s-a glorificat în Israel.
24 So segjer Herren, utløysaren din, skaparen din frå moderliv: Eg er Herren som allting gjer, himmelen spana eg ut åleine, jordi breidde eg ut utan medhjelp.
Astfel spune DOMNUL, răscumpărătorul tău şi cel ce te-a format din pântece: Eu sunt DOMNUL care face toate lucrurile; care întinde singur cerurile; prin mine însumi aştern pământul;
25 Eg gjer juglarteikni um inkje, og spåmenner gjer eg til fåmingar; eg let vismenner koma til kort og gjer deira vitskap til dårskap.
Eu sunt cel ce zădărniceşte semnele mincinoşilor şi îi face nebuni pe ghicitori; care întoarce pe înţelepţi înapoi şi prosteşte cunoaşterea lor;
26 Eg stadfester ordet åt tenaren min og fullfører rådi åt sendebodi mine. Eg segjer um Jerusalem: «Der skal bu folk!» Og um Juda-byarne: «Dei skal byggjast!» Ruinarne der vil eg reisa att.
Care întăreşte cuvântul servitorului său şi împlineşte sfatul mesagerilor lui; care spune Ierusalimului: Vei fi locuit; şi cetăţilor lui Iuda: Veţi fi zidite şi voi ridica dărâmăturile acestora;
27 Eg segjer til djupet: «Torna, dine straumar turkar eg ut!»
Care spune adâncului: Usucă-te şi voi usca râurile;
28 Eg segjer til Kyrus: «Min hyrding!» Han skal fullføra all min vilje og til Jerusalem segja: «Vert bygd! Og templet verta grunnlagt!»
Care spune despre Cirus: El este păstorul meu şi va împlini toată plăcerea mea, chiar spunând Ierusalimului: Tu vei fi zidit; şi templului: Temelia ta va fi pusă.
