Esaias 43

1 Og no segjer Herren so, han som skapte deg, Jakob, og laga deg, Israel: Ver urædd! for eg hev løyst deg ut, eg hev ropa deg på namn, du er min.

And now thus says the Lord who created you, O Jacob, and who formed you, O Israel: Do not be afraid. For I have redeemed you, and I have called you by your name. You are mine.

2 Fer du gjenom vatn, so er eg med deg, gjenom elvar, so skal dei’kje riva deg burt. Gjeng du i eld, du svidar deg ei, og logen skal ikkje brenna deg.

When you pass through the waters, I will be with you, and the rivers will not cover you. When you walk through fire, you will not be burned, and the flames will not scorch you.

3 For eg, Herren, er din Gud, Israels Heilage er din frelsar. Egyptarland gjev eg til løysepeng for deg, Ætiopia og Seba til vederlag for deg.

For I am the Lord your God, the Holy One of Israel, your Savior. I have presented Egypt as your atonement, Ethiopia and Seba on your behalf.

4 For di du er dyr for meg, du er mykje verd, og eg elskar deg, difor gjev eg menneskje burt for deg og folkeslag for ditt liv.

Since then, you have become honorable in my eyes, and glorious. I have loved you, and I will present men on behalf of you, and people on behalf of your life.

5 Ver ikkje rædd! for eg er med deg; austanfrå vil eg føra di ætt, og vestanfrå vil eg samla deg.

Fear not, for I am with you. I will lead your offspring from the East, and I will gather you from the West.

6 Eg segjer til nordheimen: «Kom med deim!» Og til sudheimen: «Haldt deim’kje att! Kom med sønerne mine langt burtanfrå og døtterne mine frå verdsens ende,

I will say to the North, “Release him,” and to the South, “Do not turn him away.” Bring my sons from far away, and my daughters from the ends of the earth.

7 kvar den som heiter etter mitt namn, og som eg hev skapt til mi æra, og som eg hev laga og gjort.»

And each one who calls upon my name, I have created for my glory. I have formed him, and I have made him.

8 Før fram det blinde folk som hev augo, og dei dauve som lel hev øyro!

Lead forth the people who are blind and have eyes, who are deaf and have ears.

9 Lat alle folki samla seg og alle folkeslag møta. Kven av deim kann forkynna slikt? Lat deim melda kva dei fyrr hev spått. Lat deim møta med vitne og få rett, lat deim høyra og segja: «Det er sant!»

All the nations have been assembled together, and the tribes have been collected. Who among you will announce this, and who will cause us to listen to the things that are first? Let them present their witnesses. Let them act justly, and listen, and say: “It is true.”

10 De er mine vitne, segjer Herren, og min tenar som eg hev valt ut, so de skal kjenna og tru meg og skyna at det er eg. Fyre meg vart ingen gud til, og etter meg kjem ingen.

You are my witnesses, says the Lord, and you are my servant, whom I have chosen, so that you may know, and may believe in me, and so that you may understand that I am the same. Before me, there was no god formed, and after me there will be none.

11 Eg, ja eg er Herren, og utan meg finst det ingen frelsar.

I am. I am the Lord. And there is no savior apart from me.

12 Eg hev kunngjort og frelst, eg, og ingen framand gud millom dykk hev forkynt det. De er mine vitne, segjer Herren, og eg er Gud,

I have announced, and I have saved. I have caused it to be heard. And there was no stranger among you. You are my witnesses, says the Lord, and I am God.

13 Enn i dag er eg den same, og ingen kann berga or mi hand. Det som eg gjer, kven kann gjera det ugjort?

And from the beginning, I am the same. And there is no one who can rescue from my hand. I act, and who can turn it aside?

14 So segjer Herren, dykkar utløysar, Israels Heilage: For dykkar skuld eg utbod mot Babel og alle saman driv eg på flukt, kaldæarane på sine lystskip.

Thus says the Lord, your Redeemer, the Holy One of Israel: For your sake, I sent to Babylon, and tore down all their bars, with the Chaldeans who glory in their ships.

15 Eg, Herren, er dykkar Heilage, Israels skapar er dykkar konge.

I am the Lord, your Holy One, the Creator of Israel, your King.

16 So segjer Herren, som gjorde veg i havet, ein stig i dei stride straumar,

Thus says the Lord, who gave you a way through the sea and a path through the torrent of waters,

17 som let vogner og hestar draga ut, både her og hovding - dei låg der og reiste seg ikkje, dei er sløkte, dei slokna som lampeveik -:

who led out the chariot and the horse, the column of robust troops. They went to sleep together, and they will not arise. They have been crushed like flax, and they have been extinguished.

18 Tenk ikkje på det som fyrr hev vore, og på det framfarne gjev ikkje agt!

You need not call to mind the past, nor consider the things of antiquity.

19 Sjå, eg gjer noko nytt, no renn det, går de det ikkje? Ja, eg vil gjera veg i heidi, elvar i øydemarki.

Behold, I am accomplishing new things. And presently, they will spring forth. With certainty, you will know them. I will make a way in the desert, and rivers in an impassible place.

20 Dyri på marki skal æra meg, sjakalar og strussar, for eg gjev vatn i heidi, elvar i øydemarki, so mitt utvalde folk kann få drikka.

The wild beasts of the field will glorify me, with the serpents and the ostriches. For I have brought waters to the desert, rivers to inaccessible places, in order to give drink to my people, to my elect.

21 Det folk eg hev skapt meg, dei skal forkynna min pris.

This is the people whom I have formed for myself. They will speak my praise.

22 Men på meg hev du ikkje kalla, Jakob, so du gjorde deg bry for meg, Israel.

But you have not called upon me, O Jacob, nor have you struggled for me, O Israel.

23 Ikkje hev du gjeve meg dine brennofferlamb, og ikkje meg æra med dine slagtoffer, ikkje hev eg brytt deg med grjonoffer, og ikkje med røykjelse plåga deg.

You have not offered me the ram of your holocaust, and you have not glorified me with your victims. I have not burdened you with oblations, nor have I wearied you with incense.

24 Ikkje hev du for pengar kjøpt meg krydderøyr, og ikkje kveikt meg med feittet av dine slagtoffer. Nei, du hev trøytta meg med dine synder og brytt meg med dine misgjerningar.

You have bought me no sweet cane with money, and you have not inebriated me with the fat of your victims. Yet truly, you have burdened me with your sins; you have wearied me with your iniquities.

25 Eg, ja eg er den som slettar ut misgjerningarne dine for mi skuld, og eg kjem ikkje synderne dine i hug.

I am. I am the very One who wipes away your iniquities for my own sake. And I will not remember your sins.

26 Minn meg, so gjeng me saman til doms, fortel du, so du kann få rett!

Call me to mind, and let us go to judgment together. If you have anything to justify yourself, explain it.

27 Den fyrste far din synda, og dine målsmenn var utrue mot meg.

Your first father sinned, and your interpreters have betrayed me.

28 So laut eg vanhelga heilage hovdingar, lysa Jakob i bann og Israel gjeva til spott.

And so, I have defiled the holy leaders. I have handed over Jacob to slaughter, and Israel to calumny.