Esaias 43

1 Og no segjer Herren so, han som skapte deg, Jakob, og laga deg, Israel: Ver urædd! for eg hev løyst deg ut, eg hev ropa deg på namn, du er min.

But now the LORD who created you, Jacob, and he who formed you, Israel, says: “Do not be afraid, for I have redeemed you. I have called you by your name. You are mine.

2 Fer du gjenom vatn, so er eg med deg, gjenom elvar, so skal dei’kje riva deg burt. Gjeng du i eld, du svidar deg ei, og logen skal ikkje brenna deg.

When you pass through the waters, I will be with you, and through the rivers, they will not overflow you. When you walk through the fire, you will not be burned, and flame will not scorch you.

3 For eg, Herren, er din Gud, Israels Heilage er din frelsar. Egyptarland gjev eg til løysepeng for deg, Ætiopia og Seba til vederlag for deg.

For I am the LORD your God, the Holy One of Israel, your Savior. I have given Egypt as your ransom, Ethiopia and Seba in your place.

4 For di du er dyr for meg, du er mykje verd, og eg elskar deg, difor gjev eg menneskje burt for deg og folkeslag for ditt liv.

Since you have been precious and honored in my sight, and I have loved you, therefore I will give people in your place, and nations instead of your life.

5 Ver ikkje rædd! for eg er med deg; austanfrå vil eg føra di ætt, og vestanfrå vil eg samla deg.

Do not be afraid, for I am with you. I will bring your offspring from the east, and gather you from the west.

6 Eg segjer til nordheimen: «Kom med deim!» Og til sudheimen: «Haldt deim’kje att! Kom med sønerne mine langt burtanfrå og døtterne mine frå verdsens ende,

I will tell the north, ‘Give them up!’ and tell the south, ‘Do not hold them back! Bring my sons from far away, and my daughters from the ends of the earth—

7 kvar den som heiter etter mitt namn, og som eg hev skapt til mi æra, og som eg hev laga og gjort.»

everyone who is called by my name, and whom I have created for my glory, whom I have formed, yes, whom I have made.’”

8 Før fram det blinde folk som hev augo, og dei dauve som lel hev øyro!

Bring out the blind people who have eyes, and the deaf who have ears.

9 Lat alle folki samla seg og alle folkeslag møta. Kven av deim kann forkynna slikt? Lat deim melda kva dei fyrr hev spått. Lat deim møta med vitne og få rett, lat deim høyra og segja: «Det er sant!»

Let all the nations be gathered together, and let the peoples be assembled. Who among them can declare this, and show us former things? Let them bring their witnesses, that they may be justified, or let them hear, and say, “That is true.”

10 De er mine vitne, segjer Herren, og min tenar som eg hev valt ut, so de skal kjenna og tru meg og skyna at det er eg. Fyre meg vart ingen gud til, og etter meg kjem ingen.

“You are my witnesses,” says the LORD, “With my servant whom I have chosen; that you may know and believe me, and understand that I am he. Before me there was no God formed, neither will there be after me.

11 Eg, ja eg er Herren, og utan meg finst det ingen frelsar.

I myself am the LORD. Besides me, there is no savior.

12 Eg hev kunngjort og frelst, eg, og ingen framand gud millom dykk hev forkynt det. De er mine vitne, segjer Herren, og eg er Gud,

I have declared, I have saved, and I have shown, and there was no strange god among you. Therefore you are my witnesses”, says the LORD, “and I am God.

13 Enn i dag er eg den same, og ingen kann berga or mi hand. Det som eg gjer, kven kann gjera det ugjort?

Yes, since the day was, I am he. There is no one who can deliver out of my hand. I will work, and who can hinder it?”

14 So segjer Herren, dykkar utløysar, Israels Heilage: For dykkar skuld eg utbod mot Babel og alle saman driv eg på flukt, kaldæarane på sine lystskip.

The LORD, your Redeemer, the Holy One of Israel says: “For your sake, I have sent to Babylon, and I will bring all of them down as fugitives, even the Chaldeans, in the ships of their rejoicing.

15 Eg, Herren, er dykkar Heilage, Israels skapar er dykkar konge.

I am the LORD, your Holy One, the Creator of Israel, your King.”

16 So segjer Herren, som gjorde veg i havet, ein stig i dei stride straumar,

The LORD, who makes a way in the sea, and a path in the mighty waters,

17 som let vogner og hestar draga ut, både her og hovding - dei låg der og reiste seg ikkje, dei er sløkte, dei slokna som lampeveik -:

who brings out the chariot and horse, the army and the mighty man (they lie down together, they shall not rise; they are extinct, they are quenched like a wick) says:

18 Tenk ikkje på det som fyrr hev vore, og på det framfarne gjev ikkje agt!

“Do not remember the former things, and do not consider the things of old.

19 Sjå, eg gjer noko nytt, no renn det, går de det ikkje? Ja, eg vil gjera veg i heidi, elvar i øydemarki.

Behold, I will do a new thing. It springs out now. Do not you know it? I will even make a way in the wilderness, and rivers in the desert.

20 Dyri på marki skal æra meg, sjakalar og strussar, for eg gjev vatn i heidi, elvar i øydemarki, so mitt utvalde folk kann få drikka.

The animals of the field, the jackals and the ostriches, shall honor me, because I give water in the wilderness and rivers in the desert, to give drink to my people, my chosen,

21 Det folk eg hev skapt meg, dei skal forkynna min pris.

the people which I formed for myself, that they might declare my praise.

22 Men på meg hev du ikkje kalla, Jakob, so du gjorde deg bry for meg, Israel.

Yet you have not called on me, Jacob; but you have been weary of me, Israel.

23 Ikkje hev du gjeve meg dine brennofferlamb, og ikkje meg æra med dine slagtoffer, ikkje hev eg brytt deg med grjonoffer, og ikkje med røykjelse plåga deg.

You have not brought me any of your sheep for burnt offerings, neither have you honored me with your sacrifices. I have not burdened you with offerings, nor wearied you with frankincense.

24 Ikkje hev du for pengar kjøpt meg krydderøyr, og ikkje kveikt meg med feittet av dine slagtoffer. Nei, du hev trøytta meg med dine synder og brytt meg med dine misgjerningar.

You have bought me no sweet cane with money, nor have you filled me with the fat of your sacrifices, but you have burdened me with your sins. You have wearied me with your iniquities.

25 Eg, ja eg er den som slettar ut misgjerningarne dine for mi skuld, og eg kjem ikkje synderne dine i hug.

I, even I, am he who blots out your transgressions for my own sake; and I will not remember your sins.

26 Minn meg, so gjeng me saman til doms, fortel du, so du kann få rett!

Put me in remembrance. Let us plead together. Declare your case, that you may be justified.

27 Den fyrste far din synda, og dine målsmenn var utrue mot meg.

Your first father sinned, and your teachers have transgressed against me.

28 So laut eg vanhelga heilage hovdingar, lysa Jakob i bann og Israel gjeva til spott.

Therefore I will profane the princes of the sanctuary; and I will make Jacob a curse, and Israel an insult.”