< Esaias 4 >

1 Og på den dagen skal sju kvinnor triva i ein og same mann og segja: «Me vil sjølve både føda og klæda oss, berre me fær bera namnet ditt! Fri oss frå vanæra vår!»
To na niah loe nongpata sarihto mah nongpa maeto naeh angbomh o ueloe, nihcae mah, Kaicae loe kaimacae ih buh ka caak o moe, kaimacae ih khukbuen ni kang khuk o han, kaicae ahminsethaih to takhoe ving hanah, na hmin to mah kaicae hanah na phawsak doek ah, tiah naa o tih.
2 På den dagen skal Herrens renning vera til pryda og herlegdom, og landsens frukt gild og fager for leivningen av Israel.
To na niah Angraeng ih tanghang loe, kranghoihaih, lensawkhaih hoiah om tih, long ih thingthai qumponawk loe kaloih Israel kaminawk hanah, koeh koi kaom, kahoih parai thingthai ah om tih.
3 Og det skal vera soleis, at den som er att i Sion og etterleivd i Jerusalem, han skal kallast heilag, kvar og ein som er innskriven til liv i Jerusalem -
Zion ah caehtaak ih kaminawk, Jerusalem ah kanghmat kaminawk, Jerusalem ah kahing kami cazin thungah tarik ih kaminawk boih loe ciimcai, tiah kawk o tih boeh;
4 når Herren fær tvætta av ureinskapen hjå Sions døtter og reinsa blodskuldi ut or Jerusalem med doms-ande og reinsings-ande.
Angraeng mah Zion canunawk amhnonghaih to pasae pae boih ueloe, lokcaekhaih muithla hoi hmaiqoenghaih muithla mah Jerusalem ih athii to pasae pae tih.
5 Og yver alt Sions-fjell og møtelydarne der skal Herren skapa ei sky og ein røyk um dagen og skinet av ein logande eld um natti; for yver all herlegdomen skal det vera ein kvelv.
Angraeng mah a ohhaih ahmuen Zion mae hoiah to ah amkhueng kaminawk boih nuiah, khodai ah tamai hoi hmaikhue, khoving ah kangqong hmai hoiah toeh tih; nihcae boih a lensawkhaih hoiah ven khoep tih.
6 Og ei hytta skal vera til livd mot dagsens hite og til vern og berging mot uver og regn.
Kahni im loe athun ni bet naah tahlip ah om ueloe, kho angzoh moe, takhi pui song naah, abuephaih ahmuen ah om tih.

< Esaias 4 >