Esaias 38
1 I dei dagarne lagdes Hizkia i helsott; då kom profeten Jesaja Amosson til honom og sagde med honom: «So segjer Herren: «Skila for deg! for du skal døy; du vert ikkje god att.»»
In those days was Hezekiah sick and near death. Isaiah [Salvation of Yah] the prophet, the son of Amoz, came to him, and said to him, “Adonai says, ‘Enjoin your house, set it in order, for you will die, and not live.’”
2 Då snudde Hizkia seg mot veggen og bad til Herren:
Then Hezekiah turned his face to the wall and prayed to Adonai,
3 «Å Herre! kom i hug kor eg hev ferdast ærleg og heilhjarta di åsyn og gjort det som godt var i dine augo!» Og Hizkia sette i og storgret.
and said, “Remember now, Adonai, I beg you, how I have walked before you in truth and with a perfect heart, and have done that which is good in your sight.” Hezekiah wept bitterly.
4 Då kom Herrens ord til Jesaja soleis:
Then Adonai’s word came to Isaiah [Salvation of Yah], saying,
5 «Gakk og seg til Hizkia: «So segjer Herren, Gud åt David, far din: Eg hev høyrt bøni di og set tårorne dine. Sjå, eg aukar alderen din med femtan år.
“Go, and tell Hezekiah, ‘Adonai says, the God of David [Beloved] your father, “I have sh'ma ·heard obeyed· your prayer. I have seen your tears. Behold, I will add fifteen years to your life.
6 Or handi på assyrarkongen bergar eg deg og denne byen; ja, eg vernar denne byen.
I will deliver you and this city out of the hand of the king of Assyria [Level plain], and I will defend this city.
7 Og dette gjev Herren deg til merke på at Herren heldt det han hev lova:
This shall be the sign to you from Adonai, that Adonai will do this thing that he has spoken.
8 Sjå, eg let skuggen på solskiva, som med soli hev gjenge ned på solskiva åt Ahaz, ganga ti strik attende.»» Og soli gjekk attende ti av dei striki ho hadde gjenge ned.
Behold, I will cause the shadow on the sundial, which has gone down on the sundial of Ahaz with the sun, to make teshuvah ·complete return· backward ten steps. So the sun returned ten steps on the sundial on which it had gone down.”’”
9 Ein skrift av Hizkia, kongen i Juda, då han hadde vore sjuk, men hadde kome seg av sjukdomen:
The writing of Hezekiah king of Judah [Praised], when he had been sick, and had recovered of his sickness.
10 «Eg sagde: I mine beste år lyt eg fara igjenom helheimsportarne; eg lyt bøta med resten av åri mine. (Sheol h7585)
I said, “In the middle of my life I go into the gates of Sheol ·Place of the dead·. I am deprived of the residue of my years.” (Sheol h7585)
11 Eg sagde: Eg fær ikkje sjå Herren, Herren i landet åt dei livande; eg fær ikkje skoda menneskje meir millom deim som bur i stilla.
I said, “I won’t see Yah, Yah in the land of the living. I will see man no more with the inhabitants of the world.
12 Min bustad vert upprykt og burtførd frå meg som eit hyrdingtjeld. Eg hev rulla mitt liv i hop som ein vevar; frå varpet skjer han meg av; fyrr dag vert natt, er du ferdig med meg.
My dwelling is removed, and is carried away from me like a shepherd’s tent. I have rolled up, like a weaver, my life. He will cut me off from the loom. From day even to night you will make an end of me.
13 Eg roa meg alt til morgons; som ei løva, so bryt han alle mine bein; fyrr dag vert natt, er du ferdig med meg.
I waited patiently until morning. He breaks all my bones like a lion. From day even to night you will make an end of me.
14 Som ei svala, ei trana, so sutra eg, eg kurra som ei duva; dimt såg mine augo mot høgdi: Eg er kvidefull, Herre, borga for meg!
I chattered like a swallow or a crane. I moaned like a dove. My eyes weaken looking upward. Lord, I am oppressed. Be my security.”
15 Kva skal eg segja? Han hev meg sagt det, og han hev gjort det. Stilt vil eg ferdast alle mine år for all mi sjælekvida.
What will I say? He has both spoken to me, and himself has done it. I will walk carefully all my years because of the anguish of my soul.
16 Herre, dei er til liv, og dei held uppe alt liv i mi ånd. So gjer meg då frisk og lat meg liva!
Lord, men live by these things; and my spirit finds life in all of them: you restore me, and cause me to live.
17 Det beiske, det beiske vart meg til fred, og du drog kjærleg mi sjæl or tyningsgravi; for du kasta bak din rygg alle synderne mine.
Behold, for peace I had great anguish, but you have in chasak ·desire, to make bands· for my soul delivered it from the pit of corruption; for you have cast all my crimes deserving penalty, sins ·missing the goal· behind your back.
18 For ikkje prisar helheimen deg, ikkje lovar dauden deg; ikkje vonar dei som fer ned i gravi på truskapen din. (Sheol h7585)
For Sheol ·Place of the dead· can’t yadah ·extend hands in thankful praise· unto you. Death can’t celebrate you. Those who go down into the pit (of Abbadon, the unrighteous side of Sheol) can’t hope for your truth. (Sheol h7585)
19 Den livande, den livande, han prisar deg liksom eg i dag; ein far lærer borni sine um truskapen din.
The living, the living, he shall yadah ·extend hands in thankful praise· to you, as I do today. The father shall make known your truth to the children.
20 Herren vil frelsa meg, og på strengleikar vil me leika alle våre livedagar i Herrens hus.»
Adonai will save me. Therefore we will sing my songs with stringed instruments all the days of our life in Adonai’s house.
21 Jesaja sagde dei skulde taka ei fikekaka og leggja til plåster på svullen, so han skulde friskna til att.
Now Isaiah [Salvation of Yah] had said, “Let them take a cake of figs, and lay it for a poultice on the boil, and he shall recover.”
22 Hizkia sagde: «Kva skal eg hava til merke på at eg skal ganga upp til Herrens hus?»
Hezekiah also had said, “What is the sign that I will go up to Adonai’s house?”
