< Esaias 35 >
1 Øydemarki og turrlendet skal gleda seg, og den aude heidi skal fegnast og bløma som ei lilja.
The wilderness and the dry land shall be glad thereat; and the desert shall rejoice, and blossom as the lily.
2 Ho skal bløma og fegnast, og fegnast og syngja med frygd. Herlegdomen åt Libanon hev ho fenge, Karmels og Sarons pryda; dei skal sjå Herrens herlegdom, vår Guds pryda.
It shall blossom abundantly, and rejoice, yea, with joy and singing; the glory of the Lebanon shall be given unto it, the elegance of Carmel and Sharon; they indeed shall see the glory of the Lord, and the excellency of our God.
3 Styrk dei valne hender og gjer dei skjelvande kne sterke!
Strengthen ye weak hands, and stumbling knees make ye firm.
4 Seg til dei urolege hjarto: «Ver frihuga, ottast ikkje! Sjå, der er dykkar Gud! Hemnen kjem, vederlag frå Gud, han kjem sjølv og frelser dykk.
Say to the timid of heart, Be strong, fear not: behold, your God, [with] vengeance will he come, with God's recompense; it is he who will come and save you.
5 Då skal augo åt dei blinde verta opna, og øyro åt dei dauve verta upplatne;
Then shall the eyes of the blind be opened, and the ears of the deaf shall be unstopped.
6 då skal den lame springa som ein hjort, og tunga åt den mållause jubla. For vatn bryt fram i øydemark, og bekkjer på den aude heidi,
Then shall the lame leap as a hart, and the tongue of the dumb shall sing; for in the wilderness shall waters break out, and brooks in the desert.
7 og det gloande sandhavet skal verta til ein sjø, og det tyrste landet til vatskjeldor; i bustaden åt sjakalar, der dei hadde sin kvilestad, er voksterstad for røyr og sev.
And the sandy waste shall be changed into a pool, and the thirsty land into springs of water: in the habitation of monsters, where each one used to lie, shall be a court for reeds and rushes.
8 Og der skal det vera braut og veg, og han skal kallast den heilage vegen. Ingen urein skal ganga på honom, men han skal vera berre for deim; ingen vegfarande, ikkje dåren eingong, skal fara vilt.
And there shall be a highway and a way, and The holy way, shall it be called; no unclean one shall pass over it; but it shall be [only] theirs; the wayfaring man, and those unacquainted [therewith], shall not go astray.
9 Der skal det ingi løva vera, og inkje villdyr skal koma inn på honom, dei skal ikkje finnast der; men utløyste skal ferdast der.
No lion shall be there, and no ravenous beast shall go up thereon, shall not be found there; but there shall walk the redeemed:
10 Og Herrens frikjøpte skal snu heim att og koma til Sion med fagnadrop, og æveleg gleda er det yver hovudet deira; frygd og gleda skal dei nå, og sorg og sukk skal røma.»
And the ransomed of the Lord shall return, and come to Zion with song, with everlasting joy upon their head; gladness and joy shall they obtain, and sorrow and sighing shall flee away.