Esaias 34
1 Kom hit, de folk, og høyr, og de folkeslag, gjev gaum! Jordi høyre og det som fyller henne, jordheimen og alt som veks der!
Nangcae prae kaminawk, thaih hanah anghnai oh; nangcae kaminawk, tahngai oh; long hoi a thungah kaom hmuennawk, long hoi a thungah kaom hmuennawk boih mah tahngai o nasoe!
2 For Herrens vreide er yver alle folki, og harmen hans yver all deira her. Han bannstøyter deim, gjev deim til slagting.
Angraeng loe prae kaminawk boih nuiah palungphui, anih palungphuihaih loe nihcae ih misatuh kaminawk boih nuiah oh; Angraeng mah nihcae to amrosak moe, kami humnawk khaeah paek.
3 Og deira ihelslegne skal verta burtslengde, og teven av liki deira skal stiga upp, og fjelli skal fljota av blodet deira.
Hum ih kaminawk to va o sut ueloe, nihcae ih qok loe hmuisae phi tih; maenawk loe nihcae ih athii hoiah amkaw tih.
4 Og heile himmelheren skal kverva, og himlarne verta ihoprulla som ei boki, og all heren deira skal visna burt, som bladet fell av vintreet og det visne lauvet av fiketreet.
Van ah kaom hmuennawk boih anghma ueloe, van doeh caqam tangoeng baktiah ayaw hmoek tih boeh; van ah kaom hmuennawk loe misurkung hoiah kakrah aqam baktih, thaiduetkung hoiah thaiduet thaih angmuen baktiah krah o tih.
5 For sverdet mitt hev vorte drukke i himmelen. Sjå, yver Edom skal det fara ned og yver mitt bannstøytte folk til dom.
Kai ih sumsen loe van ah tui kamhah ah nae tih; khenah, lokcaek hanah, Edom kami hoi ka tangoeng ih kaminawk nuiah anghum tathuk tih.
6 Sverdet åt Herren er fullt av blod, gjødt med feitt, med blod av lamb og bukkar og med nyrefeitt av verar. For ei offerslagting held Herren i Bosra og ei stor nedslagting i Edomlandet.
Angraeng ih sumsen loe athii hoiah koi, athawk mah ayaw hmoek, tuucaa hoi maehnawk ih athii hoiah koi moe, tuu tae pakae pong ih athawk hoiah koi boeh; Angraeng mah Bozrah vangpui ah angbawnhaih to sak moe, Edom prae ah pop parai kami humhaih to sak boeh.
7 Og villuksar skal sturta saman med deim, og stutar saman med sterke uksar, og landet deira skal verta drukke av blod, og jordi deira hævda med feitt.
Nihcae loe koknonawk, maitaw taenawk, saning kacoeh maitaw taenawk hoi nawnto angzo o ueloe, amtim o tih; nihcae ih prae loe athii hoiah sui pak ueloe, maiphunawk doeh moithawk mah suisak boih tih.
8 For Herren held ein hemnardag og eit attergjeldsår for Sions sak.
Angraeng mah lu lakhaih ni, Zion kawng pongah kating ah danpaekhaih saning to pha tih.
9 Og bekkjerne i det skal verta til bik, og moldi til svåvel, og markerne i det skal verta til brennande bik.
Edom prae ih vacongnawk loe thing tangpri ah angcoeng tih, maiphu doeh hmai kangqong thaih kat baktiah angcoeng ueloe, prae doeh hmai kakang thaih thing tangpri ah angcoeng tih.
10 Korkje natt eller dag skal det slokna, i all æva skal røyken frå det stiga upp; frå ætt til ætt skal det liggja i øyde, i all æva er det ingen som fer igjenom det.
Khoving khodai dueh mak ai; dungzan khoek to hmaikhue tacawt poe tih; adung maeto pacoeng maeto karoek to pong sut tih boeh; dungzan khoek to mi doeh a taengah caeh o mak ai boeh.
11 Og pelikan og bustyvel skal eiga det, og kattula og ramn skal bu i det, og ein skal spana ut yver det mælesnøre til øyding, og bruka lodd til å gjera det tomt.
Toe to prae loe bukbuh hoi praezaek ih uitalunawk mah toep o tih; bukbuh hoi pangaahnawk doeh to ahmuen ah om o tih; to prae nuiah anghmanghaih qui hoi amrohaih qui to anih mah payang pae tih.
12 Det er ingi gjævingar der som kann ropa nokon ut til konge, det er slutt med alle hovdingarne.
Nihcae mah kalen kaminawk to angraenghaih prae ah kawk tih, toe mi doeh om o mak ai, anih ih angraengnawk doeh anghmaa boih tih boeh.
13 Og klunger skal renna i slotti der, og netla og tistlar i borgerne, og det skal vera ein bustad for sjakalar og ein stad for strussar.
Siangpahrang ohhaih ahmuen ah soekhring to amprawk ueloe, misatoephaih kacak sipaenawk doeh soekhring hoi kapring mah ayaw khoep tih, tasuinawk hoi bukbuhnawk acaenghaih ahmuen ah om tih boeh.
14 Og ulven og andre villdyr skal møtast, og raggetroll ropa til kvarandre; ja, der uner Lilit og finn seg ein kvilestad.
Praezaek ih kasan moinawk hoi tasuinawk to angcuu o tih; satharnawk loe maeto hoi maeto angkawk o tih; to ah aqum ih moinawk to pra o tih, nihcae loe anghakhaih ahmuen kahoih hnu o tih.
15 Der byggjer pilormen reir og legg egg og klekkjer ut ungar og sankar deim og gjev deim livd. Ja, der sankar gribbarne seg, den eine hjå den andre.
Bukbuh mah tabu bop ueloe, tadui tih; tadui to awh ueloe, anih ih tahlip ah acaa to khaek tih; tahmu prawnnawk doeh to ah angpop o ueloe, amno hoi ampa akoep ah om o tih.
16 Leita etter i Herrens bok og les! Ikkje eitt av deim vantar, det eine saknar ikkje det andre. For hans munn byd det, og hans ånd sankar deim,
Angraeng ih cabu to khen ah loe kroek ah; to ih moisannawk loe maeto doeh anghmaa o mak ai; ampui kavawt maeto doeh om o mak ai; ka pakha hoiah ni hae lok hae ka paek, anih ih Muithla mah nihcae to pakhueng tih.
17 og han kastar lut for deim, og handi hans ætlar deim det med mælesnøre. Til æveleg tid skal dei eiga det, frå ætt til ætt skal dei bu i det.
Nihcae hanah taham sae kahoih khethaih phoisa to a vah pae, a ban hoiah tah pae moe, prae to pazet pae; nihcae mah to prae to dungzan khoek to toep o ueloe, adung maeto pacoeng maeto karoek to to ahmuen ah om o tih boeh.
