< Esaias 32 >

1 Sjå, med rettferd skal kongen råda, og hovdingarne skal styra etter rett,
Behold, a king shall reign in righteousness, and princes shall rule in justice.
2 og kvar ein av deim skal vera som eit skyle for veret og ei livd mot sturtregn, som vatsbekkjer på ein turr stad, som skuggen av eit veldugt berg i eit uppturka land.
A man shall be as a hiding place from the wind, and a covert from the storm, as streams of water in a dry place, as the shade of a large rock in a weary land.
3 Då skal augo åt deim som ser ikkje vera blinde, og øyro åt deim som høyrer, skal vera grannhøyrde,
The eyes of those who see will not be dim, and the ears of those who hear will listen.
4 hjarto åt dei tankelause skal evla skyna, og tunga åt dei stame skal hava lett for å tala klårt.
The heart of the rash will understand knowledge, and the tongue of the stammerers will be ready to speak plainly.
5 Dåren skal ein ikkje meir kalla gjæv, og den innfule skal ein ikkje kalla hugstor.
The fool will no longer be called noble, nor the scoundrel be highly respected.
6 For dåren talar dårskap, og hjarta hans finn på vondt; han gjer vanheilag gjerd, og talar forvende ting um Herren, han let den hungrige svelta og let den tyrste vanta drikka.
For the fool will speak folly, and his heart will work iniquity, to practise profanity, and to utter error against the LORD, to make empty the soul of the hungry, and to cause the drink of the thirsty to fail.
7 Og våpni åt den innfule er vonde; han tenkjer ut meinråder, til å føra dei spaklyndte i ulukka med falske ord, og det når den fatige talar det som rett er.
The ways of the scoundrel are evil. He devises wicked plans to destroy the humble with lying words, even when the needy speaks right.
8 Men gjævingen hev gjæve tankar, og han stend fast ved det som gjævt er.
But the noble devises noble things, and he will continue in noble things.
9 De sorglause kvinnor, statt upp og høyr det eg segjer! De trygge døtter, vend øyra dykkar til min tale!
Rise up, you women who are at ease! Hear my voice! You careless daughters, give ear to my speech!
10 Um år og dag skal de skjelva, de trygge! For det er ute med vinhausten, frukhausten kjem ikkje.
For days beyond a year you will be troubled, you careless women; for the vintage will fail. The harvest won’t come.
11 Vert forfærde, de sorglause; skjelv, de trygge! Klæd dykk og næk dykk, og umgyrd dykkar lender!
Tremble, you women who are at ease! Be troubled, you careless ones! Strip yourselves, make yourselves naked, and put sackcloth on your waist.
12 Dei slær seg for bringa yver dei fagre marker, yver det fruktrike vintreet,
Beat your breasts for the pleasant fields, for the fruitful vine.
13 yver jordi åt mitt folk, der tornar og tistlar skyt upp, ja, yver alle gledehus, den morogalne byen.
Thorns and briers will come up on my people’s land; yes, on all the houses of joy in the joyous city.
14 For borgi er tom, mugen i byen er burte. Haug og vakttårn hev vorte til holor for ævelege tider, til frygd for villasen, til beite for bølingar -
For the palace will be forsaken. The populous city will be deserted. The hill and the watchtower will be for dens forever, a delight for wild donkeys, a pasture of flocks,
15 til dess åndi vert utrend yver oss frå det høge, og øydemarki vert til ein frukthage, og frukthagen vert rekna som skog.
until the Spirit is poured on us from on high, and the wilderness becomes a fruitful field, and the fruitful field is considered a forest.
16 Og rett skal bu i øydemarki, og rettferd skal hava sin heim i frukthagen.
Then justice will dwell in the wilderness; and righteousness will remain in the fruitful field.
17 Og rettferds verk skal vera fred, og rettferds frukt ro og tryggleik til æveleg tid.
The work of righteousness will be peace, and the effect of righteousness, quietness and confidence forever.
18 Og folket mitt skal bu i freds bustad og i tryggleiks tjeld og på sorgfrie kvilestader.
My people will live in a peaceful habitation, in safe dwellings, and in quiet resting places,
19 Men det skal hagla når skogen fell, og djupt skal byen søkka ned.
though hail flattens the forest, and the city is levelled completely.
20 Sæle er de som sår attved alle vatn, som let uksen og asnet vera på frifot!
Blessed are you who sow beside all waters, who send out the feet of the ox and the donkey.

< Esaias 32 >