Esaias 32
1 Sjå, med rettferd skal kongen råda, og hovdingarne skal styra etter rett,
Behold a king shall reign in justice, and princes shell rule in judgment.
2 og kvar ein av deim skal vera som eit skyle for veret og ei livd mot sturtregn, som vatsbekkjer på ein turr stad, som skuggen av eit veldugt berg i eit uppturka land.
And a man shall be as when one is hid from the wind, and hideth himself from a storm, as rivers of waters in drought, and the shadow of a rock that standeth out in a desert land.
3 Då skal augo åt deim som ser ikkje vera blinde, og øyro åt deim som høyrer, skal vera grannhøyrde,
The eyes of them that see shall not be dim, and the ears of them that hear shall hearken diligently.
4 hjarto åt dei tankelause skal evla skyna, og tunga åt dei stame skal hava lett for å tala klårt.
And the heart of fools shall understand knowledge, and the tongue of stammerers shall speak readily and plain.
5 Dåren skal ein ikkje meir kalla gjæv, og den innfule skal ein ikkje kalla hugstor.
The fool shall no more be called prince: neither shall the deceitful be called great:
6 For dåren talar dårskap, og hjarta hans finn på vondt; han gjer vanheilag gjerd, og talar forvende ting um Herren, han let den hungrige svelta og let den tyrste vanta drikka.
For the fool will speak foolish things, and his heart will work iniquity, to practise hypocrisy, and speak to the Lord deceitfully, and to make empty the soul of the hungry, and take away drink from the thirsty.
7 Og våpni åt den innfule er vonde; han tenkjer ut meinråder, til å føra dei spaklyndte i ulukka med falske ord, og det når den fatige talar det som rett er.
The vessels of the deceitful are most wicked: for he hath framed devices to destroy the meek, with lying words, when the poor man speaketh judgment.
8 Men gjævingen hev gjæve tankar, og han stend fast ved det som gjævt er.
But the prince will devise such things as are worthy of a prince, and he shall stand above the rulers.
9 De sorglause kvinnor, statt upp og høyr det eg segjer! De trygge døtter, vend øyra dykkar til min tale!
Rise up, ye rich women, and hear my voice: ye confident daughters, give ear to my speech.
10 Um år og dag skal de skjelva, de trygge! For det er ute med vinhausten, frukhausten kjem ikkje.
For after days and a year, you that are confident shall be troubled: for the vintage is at an end, the gathering shall come no more.
11 Vert forfærde, de sorglause; skjelv, de trygge! Klæd dykk og næk dykk, og umgyrd dykkar lender!
Be astonished, ye rich women, be troubled, ye confident ones: strip yen, and be confounded, gird your loins.
12 Dei slær seg for bringa yver dei fagre marker, yver det fruktrike vintreet,
Mourn for your breasts, for the delightful country, for the fruitful vineyard.
13 yver jordi åt mitt folk, der tornar og tistlar skyt upp, ja, yver alle gledehus, den morogalne byen.
Upon the land of my people shall thorns and briers come up: how much more upon all the houses of joy, of the city that rejoiced?
14 For borgi er tom, mugen i byen er burte. Haug og vakttårn hev vorte til holor for ævelege tider, til frygd for villasen, til beite for bølingar -
For the house is forsaken, the multitude of the city is left, darkness and obscurity are come upon its dens for ever. A joy of wild asses, the pastures of flocks,
15 til dess åndi vert utrend yver oss frå det høge, og øydemarki vert til ein frukthage, og frukthagen vert rekna som skog.
Until the spirit be poured upon us from on high: and the desert shall be as a charmel, and charmel shall be counted for a forest.
16 Og rett skal bu i øydemarki, og rettferd skal hava sin heim i frukthagen.
And judgment shall dwell in the wilderness, and justice shall sit in charmel.
17 Og rettferds verk skal vera fred, og rettferds frukt ro og tryggleik til æveleg tid.
And the work of justice shall be peace, and the service of justice quietness, and security for ever.
18 Og folket mitt skal bu i freds bustad og i tryggleiks tjeld og på sorgfrie kvilestader.
And my people shall sit in the beauty of peace, and in the tabernacles of confidence, and in wealthy rest.
19 Men det skal hagla når skogen fell, og djupt skal byen søkka ned.
But hail shall be in the descent of the forest, and the city shall be made very low.
20 Sæle er de som sår attved alle vatn, som let uksen og asnet vera på frifot!
Blessed are ye that sow upon all waters, sending thither the foot of the ox and the ass.
