< Esaias 32 >

1 Sjå, med rettferd skal kongen råda, og hovdingarne skal styra etter rett,
Behold, a king will reign in righteousness, and princes will rule with justice.
2 og kvar ein av deim skal vera som eit skyle for veret og ei livd mot sturtregn, som vatsbekkjer på ein turr stad, som skuggen av eit veldugt berg i eit uppturka land.
Each will be like a shelter from the wind, a refuge from the storm, like streams of water in a dry land, like the shadow of a great rock in an arid land.
3 Då skal augo åt deim som ser ikkje vera blinde, og øyro åt deim som høyrer, skal vera grannhøyrde,
Then the eyes of those who see will no longer be closed, and the ears of those who hear will listen.
4 hjarto åt dei tankelause skal evla skyna, og tunga åt dei stame skal hava lett for å tala klårt.
The mind of the rash will know and understand, and the stammering tongue will speak clearly and fluently.
5 Dåren skal ein ikkje meir kalla gjæv, og den innfule skal ein ikkje kalla hugstor.
No longer will a fool be called noble, nor a scoundrel be respected.
6 For dåren talar dårskap, og hjarta hans finn på vondt; han gjer vanheilag gjerd, og talar forvende ting um Herren, han let den hungrige svelta og let den tyrste vanta drikka.
For a fool speaks foolishness; his mind plots iniquity. He practices ungodliness and speaks falsely about the LORD; he leaves the hungry empty and deprives the thirsty of drink.
7 Og våpni åt den innfule er vonde; han tenkjer ut meinråder, til å føra dei spaklyndte i ulukka med falske ord, og det når den fatige talar det som rett er.
The weapons of the scoundrel are destructive; he hatches plots to destroy the poor with lies, even when the plea of the needy is just.
8 Men gjævingen hev gjæve tankar, og han stend fast ved det som gjævt er.
But a noble man makes honorable plans; he stands up for worthy causes.
9 De sorglause kvinnor, statt upp og høyr det eg segjer! De trygge døtter, vend øyra dykkar til min tale!
Stand up, you complacent women; listen to me. Give ear to my word, you overconfident daughters.
10 Um år og dag skal de skjelva, de trygge! For det er ute med vinhausten, frukhausten kjem ikkje.
In a little more than a year you will tremble, O secure ones. For the grape harvest will fail and the fruit harvest will not arrive.
11 Vert forfærde, de sorglause; skjelv, de trygge! Klæd dykk og næk dykk, og umgyrd dykkar lender!
Shudder, you ladies of leisure; tremble, you daughters of complacency. Strip yourselves bare and put sackcloth around your waists.
12 Dei slær seg for bringa yver dei fagre marker, yver det fruktrike vintreet,
Beat your breasts for the pleasant fields, for the fruitful vines,
13 yver jordi åt mitt folk, der tornar og tistlar skyt upp, ja, yver alle gledehus, den morogalne byen.
and for the land of my people, overgrown with thorns and briers— even for every house of merriment in this city of revelry.
14 For borgi er tom, mugen i byen er burte. Haug og vakttårn hev vorte til holor for ævelege tider, til frygd for villasen, til beite for bølingar -
For the palace will be forsaken, the busy city abandoned. The hill and the watchtower will become caves forever— the delight of wild donkeys and a pasture for flocks—
15 til dess åndi vert utrend yver oss frå det høge, og øydemarki vert til ein frukthage, og frukthagen vert rekna som skog.
until the Spirit is poured out upon us from on high. Then the desert will be an orchard, and the orchard will seem like a forest.
16 Og rett skal bu i øydemarki, og rettferd skal hava sin heim i frukthagen.
Then justice will inhabit the wilderness, and righteousness will dwell in the fertile field.
17 Og rettferds verk skal vera fred, og rettferds frukt ro og tryggleik til æveleg tid.
The work of righteousness will be peace; the service of righteousness will be quiet confidence forever.
18 Og folket mitt skal bu i freds bustad og i tryggleiks tjeld og på sorgfrie kvilestader.
Then my people will dwell in a peaceful place, in safe and secure places of rest.
19 Men det skal hagla når skogen fell, og djupt skal byen søkka ned.
But hail will level the forest, and the city will sink to the depths.
20 Sæle er de som sår attved alle vatn, som let uksen og asnet vera på frifot!
Blessed are those who sow beside abundant waters, who let the ox and donkey range freely.

< Esaias 32 >