Esaias 32
1 Sjå, med rettferd skal kongen råda, og hovdingarne skal styra etter rett,
Khenah, siangpahrang mah toenghaih hoiah prae to uk tih, ukkung angraengnawk mah toenghaih hoiah uk o tih.
2 og kvar ein av deim skal vera som eit skyle for veret og ei livd mot sturtregn, som vatsbekkjer på ein turr stad, som skuggen av eit veldugt berg i eit uppturka land.
Kami loe takhi song naah anghawkhaih ahmuen, takhi sae song naah abuephaih ahmuen ah om tih; long karoem ahmuen ih vapui tui baktiah om ueloe, ni kanaa ahmuen ih lungsong tahlip baktiah om tih.
3 Då skal augo åt deim som ser ikkje vera blinde, og øyro åt deim som høyrer, skal vera grannhøyrde,
Hnukhaih mik tawn kaminawk loe mik pasim o mak ai, lokthaihaih naa tawn kaminawk mah doeh lok to tahngai o tih boeh.
4 hjarto åt dei tankelause skal evla skyna, og tunga åt dei stame skal hava lett for å tala klårt.
Panoekhaih tawn ai kami ih palung mah panoekhaih to tawn ueloe, lokaa mah doeh kamtuengah lok apae thai tih boeh.
5 Dåren skal ein ikkje meir kalla gjæv, og den innfule skal ein ikkje kalla hugstor.
Kamthu loe khingya koi kaom kami ah poek o mak ai boeh; poeksae kami doeh pakoeh koi kaom ahmuen to paek mak ai boeh.
6 For dåren talar dårskap, og hjarta hans finn på vondt; han gjer vanheilag gjerd, og talar forvende ting um Herren, han let den hungrige svelta og let den tyrste vanta drikka.
Kamthu mah loe Sithaw koeh ai ih hmuen to sak moe, Angraeng to kasae thuih hanah zok amthlam kami to zok amthlamsak aep, tui anghae kami han doeh tui anghaesak aep hanah, loksae apae ueloe, zae sakhaih khue to poek tih.
7 Og våpni åt den innfule er vonde; han tenkjer ut meinråder, til å føra dei spaklyndte i ulukka med falske ord, og det når den fatige talar det som rett er.
Kasae kami loe lok amlai o, kahoih ai hmuen to sak o; amtang kami mah loktang lok thui cadoeh, anih amrosak hanah kahoih ai hmuen to a poek o.
8 Men gjævingen hev gjæve tankar, og han stend fast ved det som gjævt er.
Toe minawk abomh koeh kami loe kahoih hmuen to a poek pongah, anih loe minawk abomh koehhaih palungthin hoiah khosah tih.
9 De sorglause kvinnor, statt upp og høyr det eg segjer! De trygge døtter, vend øyra dykkar til min tale!
Thazoi ah kaom nangcae nongpatanawk, angthawk oh; acoehaih tawn ai canunawk, ka lok hae tahngai oh; ka thuih ih lok hae tahngai oh!
10 Um år og dag skal de skjelva, de trygge! For det er ute med vinhausten, frukhausten kjem ikkje.
acoehaih tawn ai nongpatanawk, nangcae loe pop parai ani hoi saning thungah raihaih na tong o tih; misurthaih om mak ai ueloe, misurthaih pakhrikhaih atue doeh pha mak ai.
11 Vert forfærde, de sorglause; skjelv, de trygge! Klæd dykk og næk dykk, og umgyrd dykkar lender!
Thazoi ah kaom nongpatanawk, tasoeh oh; acoehaih tawn ai kami nang, mawn ah; na khukbuen to angkhring ah loe kazii to kaengah angzaeng ah.
12 Dei slær seg for bringa yver dei fagre marker, yver det fruktrike vintreet,
Long kahoih lawk hmuen hoi athaih kapop ah kathai misurkung pongah saoek atumhaih hoiah mawn oh.
13 yver jordi åt mitt folk, der tornar og tistlar skyt upp, ja, yver alle gledehus, den morogalne byen.
Kai kaminawk ih long loe kapring hoi soekhring hoiah koi tih; Ue, anghoehaih imnawk hoi vangpui nuiah doeh soekhring to amprawk tih;
14 For borgi er tom, mugen i byen er burte. Haug og vakttårn hev vorte til holor for ævelege tider, til frygd for villasen, til beite for bølingar -
Angraeng ohhaih ahmuen to caehtaak ving boeh pongah, vangpui thung ih atuen doeh angqai krang tih boeh; misatoephaih im hoi imsangnawk loe dungzan khoek to pong sut ueloe, laa hrangnawk prathaih ahmuen hoi tuunawk prathaih ahmuen ah om lat tih boeh;
15 til dess åndi vert utrend yver oss frå det høge, og øydemarki vert til ein frukthage, og frukthagen vert rekna som skog.
ranui bang hoi aicae nuiah Muithla kraih thuih naah loe, praezaek to long kahoih lawk hmuen ah angcoeng ueloe, long kahoih lawk hmuen doeh taw baktiah poekhaih atue to om tih boeh.
16 Og rett skal bu i øydemarki, og rettferd skal hava sin heim i frukthagen.
Praezaek ah toenghaih hoi lokcaekhaih om ueloe, toenghaih to long kahoih lawk hmuen ah om poe tih boeh.
17 Og rettferds verk skal vera fred, og rettferds frukt ro og tryggleik til æveleg tid.
Toenghaih mah angdaehhaih to omsak tih; toenghaih athaih loe dungzan monghaih hoi kacak poe oephaih ah om tih.
18 Og folket mitt skal bu i freds bustad og i tryggleiks tjeld og på sorgfrie kvilestader.
Kai ih kaminawk loe misa monghaih ahmuen, mawnhaih om ai ahmuen, kamding rue ah anghakhaih ahmuen ah om o tih boeh;
19 Men det skal hagla når skogen fell, og djupt skal byen søkka ned.
toe taw nuiah qaetui to krah ueloe, vangpui doeh long hoi kangvan ah ahnaem tathuk tih.
20 Sæle er de som sår attved alle vatn, som let uksen og asnet vera på frifot!
Tui ohhaih ahmuen ah aanmu haeh kami, maitaw hoi laa hrangnawk to koeh baktiah prasak kaminawk loe tahamhoih.
