Esaias 31
1 Usæle dei som fer ned til Egyptarland etter hjelp og stolar på hestar og lit på vogner, for di dei er so mange, og på hestfolk, for di dei er so mannsterke, men ikkje skodar etter Israels Heilage og ikkje søkjer Herren!
Woe vnto them that goe downe into Egypt for helpe, and stay vpon horses, and trust in charets, because they are many, and in horsemen, because they be very strong: but they looke not vnto the holy one of Israel, nor seeke vnto the Lord.
2 Men han og er vis og let ulukka koma, og ordi sine tek han ikkje i seg att, men han reiser seg mot huset åt dei vonde og mot deim som er hjelp for illgjerdsmenner.
But he yet is wisest: therefore he wil bring euill, and not turne backe his worde, but he will arise against the house of the wicked, and against the helpe of them that worke vanitie.
3 Og egyptarane er menneskje og ikkje Gud, og deira hestar er kjøt og ikkje ånd, og Herren skal retta ut handi si, og hjelparen skal snåva, og den som hev fenge hjelp, falla, og dei skal alle saman ganga til grunns.
Now the Egyptians are men, and not God, and their horses flesh and not spirite: and when the Lord shall stretch out his hand, the helper shall fall, and hee that is holpen shall fall, and they shall altogether faile.
4 For so sagde Herren til meg: Liksom ei løva og ei ungløva burar yver rovet sitt, når ein flokk hyrdingar sankar seg imot henne, og ho skræmest ikkje av skriket deira og vert ikkje rædd for ståket, soleis skal Herren, allhers drott, fara ned og strida mot Sions fjell og mot høgdi der.
For thus hath the Lord spoken vnto me, As the lyon or lyons whelpe roareth vpon his praye, against whom if a multitude of shepheards be called, hee will not be afraide at their voyce, neither will humble him selfe at their noise: so shall the Lord of hostes come downe to fight for mount Zion, and for the hill thereof.
5 Liksom flaksande fuglar, soleis skal Herren, allhers drott, verja Jerusalem, verja og frelsa, ganga framum og berga.
As birds that flie, so shall the Lord of hostes defend Ierusalem by defending and deliuering, by passing through and preseruing it.
6 Vend um til honom som de er so djupt falne frå, de Israels-born!
O ye children of Israel, turne againe, in as much as ye are sunken deepe in rebellion.
7 For på den dagen skal dei kasta frå seg kvar sine sylvgudar og gullgudar, som dykkar hender hev gjort dykk til synd.
For in that day euery man shall cast out his idoles of siluer, and his idoles of golde, which your handes haue made you, euen a sinne.
8 Og Assur skal falla for eit sverd som ikkje høyrer ein mann til, og eit sverd som ikkje høyrer eit menneskje til, skal øyda honom, og han skal røma for sverdet, og hans unge menner skal verta trælar.
Then shall Asshur fall by the sworde, not of man, neither shall the sworde of man deuoure him, and hee shall flee from the sworde, and his yong men shall faint.
9 Og berget hans skal røma for rædsla, og fyrstarne hans skal skræmast burt ifrå fana si, segjer Herren, som hev elden sin i Sion og omnen sin i Jerusalem.
And he shall go for feare to his towre, and his princes shall be afraide of the standart, sayeth the Lord, whose fire is in Zion, and his fornace in Ierusalem.
