Esaias 31
1 Usæle dei som fer ned til Egyptarland etter hjelp og stolar på hestar og lit på vogner, for di dei er so mange, og på hestfolk, for di dei er so mannsterke, men ikkje skodar etter Israels Heilage og ikkje søkjer Herren!
Woe to them that go down to Egypt for help, trusting in horses, and putting their confidence in chariots, because they me many: and in horsemen, because they me very strong: and have not trusted in the Holy One of Israel, and have not sought after the Lord.
2 Men han og er vis og let ulukka koma, og ordi sine tek han ikkje i seg att, men han reiser seg mot huset åt dei vonde og mot deim som er hjelp for illgjerdsmenner.
But he that is the wise one hath brought evil, and hath not removed his words: and he will rise up against the house of the wicked, and against the aid of them that work iniquity.
3 Og egyptarane er menneskje og ikkje Gud, og deira hestar er kjøt og ikkje ånd, og Herren skal retta ut handi si, og hjelparen skal snåva, og den som hev fenge hjelp, falla, og dei skal alle saman ganga til grunns.
Egypt is man, and not God: and their horses, flesh, and not spirit: and the Lord shall put down his hand, and the helper shall fall, and he that is helped shall fall, and they shall all be confounded together.
4 For so sagde Herren til meg: Liksom ei løva og ei ungløva burar yver rovet sitt, når ein flokk hyrdingar sankar seg imot henne, og ho skræmest ikkje av skriket deira og vert ikkje rædd for ståket, soleis skal Herren, allhers drott, fara ned og strida mot Sions fjell og mot høgdi der.
For thus saith the Lord to me: Like as the lion roareth, and the lion’s whelp upon his prey, and when a multitude of shepherds shall come against him, he will not fear at their voice, nor be afraid of their multitude: so shall the Lord of hosts come down to fight upon mount Sion, and upon the hill thereof.
5 Liksom flaksande fuglar, soleis skal Herren, allhers drott, verja Jerusalem, verja og frelsa, ganga framum og berga.
As birds dying, so will the Lord of hosts protect Jerusalem, protecting and delivering, passing over and saving.
6 Vend um til honom som de er so djupt falne frå, de Israels-born!
Return as you had deeply revolted, O children of Israel.
7 For på den dagen skal dei kasta frå seg kvar sine sylvgudar og gullgudar, som dykkar hender hev gjort dykk til synd.
For in that day a man shall cast away his idols of silver, and his idols of gold, which your hands have made for you to sin.
8 Og Assur skal falla for eit sverd som ikkje høyrer ein mann til, og eit sverd som ikkje høyrer eit menneskje til, skal øyda honom, og han skal røma for sverdet, og hans unge menner skal verta trælar.
And the Assyrian shall fall by the sword not of a man, and the sword not of a man shall devour him, and he shall flee not at the face of the sword: and his young men shall be tributaries.
9 Og berget hans skal røma for rædsla, og fyrstarne hans skal skræmast burt ifrå fana si, segjer Herren, som hev elden sin i Sion og omnen sin i Jerusalem.
And his strength shall pass away with dread, and his princes fleeing shall be afraid: the Lord hath said it, whose die is in Sion, and his furnace in Jerusalem.
