Esaias 3
1 For sjå Herren, Allhers-Herren, skal taka burt frå Jerusalem og Juda kvar studnad og stav, kvar studnad av mat, og kvar studnad av vatn,
For, behold, the Lord, the LORD of hosts, doth take away from Jerusalem and from Judah the stay and the staff, the whole stay of bread, and the whole stay of water,
2 kjempa og stridsmann, domar og profet, spåmann og styresmann,
The mighty man, and the man of war, the judge, and the prophet, and the prudent, and the ancient,
3 femtimanns-førar og vyrdingsmann, rådsherre og handverksmeister og trollkunnig mann.
The captain of fifty, and the honourable man, and the counsellor, and the cunning artificer, and the eloquent orator.
4 Og eg skal gjeva deim unggutar til styrarar, og gutehått skal råda yver deim.
And I will give children [to be] their princes, and babes shall rule over them.
5 Og folket - den eine skal plåga den andre, kvar ein sin granne. Guten skal setja seg upp imot den gamle, fanten imot fagnamannen.
And the people shall be oppressed, every one by another, and every one by his neighbour: the child shall behave himself proudly against the ancient, and the base against the honourable.
6 Når det då hender, at ein fær tak i ein annan i huset åt far hans, og segjer: «Du eig då ein klædnad, ver du styraren vår! Tak då rådvelde yver dette fallande riket!»
When a man shall take hold of his brother of the house of his father, [saying], Thou hast clothing, be thou our ruler, and [let] this ruin [be] under thy hand:
7 då skal han svara og segja: «Eg er ingen sårlækjar, i mitt hus er korkje brød eller klæde; gjer ikkje meg til styrar yver folket!»
In that day shall he swear, saying, I will not be an healer; for in my house [is] neither bread nor clothing: make me not a ruler of the people.
8 For Jerusalem snåvar og Juda fell, av di dei i ord og gjerd stend Herren imot, og er tråssuge framfor hans herlegdoms åsyn.
For Jerusalem is ruined, and Judah is fallen: because their tongue and their doings [are] against the LORD, to provoke the eyes of his glory.
9 Sjølve andlitssvipen deira vitnar imot deim, og liksom i Sodoma talar dei utan dulsmål um syndi si. Ve deira sjæl! For dei valdar seg sjølv ulukka.
The shew of their countenance doth witness against them; and they declare their sin as Sodom, they hide [it] not. Woe unto their soul! for they have rewarded evil unto themselves.
10 Seg um den rettferdige at det skal ganga honom godt; frukti av si gjerning skal han njota.
Say ye to the righteous, that [it shall be] well [with him: ] for they shall eat the fruit of their doings.
11 Men usæl den ugudlege! honom skal det ganga ille; hans eigne gjerningar hemnar seg på honom sjølv.
Woe unto the wicked! [it shall be] ill [with him: ] for the reward of his hands shall be given him.
12 Styraren yver mitt folk er eit barn, og kvinnor råder yver det. Mitt folk, førarane dine fører deg vilt, og gjer vegen du skal fara til villstig.
[As for] my people, children [are] their oppressors, and women rule over them. O my people, they which lead thee cause [thee] to err, and destroy the way of thy paths.
13 Herren hev stige fram, han vil føra sak, han stend og vil døma folki.
The LORD standeth up to plead, and standeth to judge the people.
14 Herren held rettargang med sitt folks styresmenner og hovdingar: «De hev plundra vinhagen! Ran frå fatigmannen er i husi dykkar!
The LORD will enter into judgment with the ancients of his people, and the princes thereof: for ye have eaten up the vineyard; the spoil of the poor [is] in your houses.
15 Korleis kann de soleis skamfara mitt folk og trakka dei fatige under fot?» segjer Herren, Allhers-Herren.
What mean ye [that] ye beat my people to pieces, and grind the faces of the poor? saith the Lord GOD of hosts.
16 Og Herren segjer: «Av di Sions døtter briskar seg og gjeng med bratt nakke og spelar med augo, og gjeng og trippar og ringlar med fotringarne sine,
Moreover the LORD saith, Because the daughters of Zion are haughty, and walk with stretched forth necks and wanton eyes, walking and mincing [as] they go, and making a tinkling with their feet:
17 so skal Herren gjera kruna skurvut på Sions døtter, og Herren skal nækja deira blygsla.
Therefore the Lord will smite with a scab the crown of the head of the daughters of Zion, and the LORD will discover their secret parts.
18 På den dagen tek Herren frå deim all stasen deira: Fotringar, panneband, halssylgjor,
In that day the Lord will take away the bravery of [their] tinkling ornaments [about their feet], and [their] cauls, and [their] round tires like the moon,
19 øyredobbor, armband, slør,
The chains, and the bracelets, and the mufflers,
20 hovudpryda, fotkjedor, belte, lukteflaskor, amulettar,
The bonnets, and the ornaments of the legs, and the headbands, and the tablets, and the earrings,
21 fingergull, naseringar,
The rings, and nose jewels,
22 høgtidsbunader, kåpor, kasteplagg, pungar,
The changeable suits of apparel, and the mantles, and the wimples, and the crisping pins,
23 speglar, serkjer, huvor, flor.
The glasses, and the fine linen, and the hoods, and the vails.
24 Og det skal verta illtev i staden for godange, reip i staden for belte, fleinskalle i staden for flettor, sekkjety i staden for høgtidstidsbunad og svidmerke i staden for vænleik.
And it shall come to pass, [that] instead of sweet smell there shall be stink; and instead of a girdle a rent; and instead of well set hair baldness; and instead of a stomacher a girding of sackcloth; [and] burning instead of beauty.
25 Mennerne dine skal falla for sverd og kjemporne dine i krig.
Thy men shall fall by the sword, and thy mighty in the war.
26 Og portarne hennar skal gråta og låta, og einsleg sit ho att i gruset.»
And her gates shall lament and mourn; and she [being] desolate shall sit upon the ground.
