Esaias 3
1 For sjå Herren, Allhers-Herren, skal taka burt frå Jerusalem og Juda kvar studnad og stav, kvar studnad av mat, og kvar studnad av vatn,
For behold the sovereign the Lord of hosts shall take away from Jerusalem, and from Juda the valiant and the strong, the whole strength of bread, and the whole strength of water.
2 kjempa og stridsmann, domar og profet, spåmann og styresmann,
The strong man, and the man of war, the judge, and the prophet, and the cunning man, and the ancient.
3 femtimanns-førar og vyrdingsmann, rådsherre og handverksmeister og trollkunnig mann.
The captain over fifty, and the honourable in countenance, and the counsellor, and the architect, and the skillful in eloquent speech.
4 Og eg skal gjeva deim unggutar til styrarar, og gutehått skal råda yver deim.
And I will give children to be their princes, and the effeminate shall rule over them.
5 Og folket - den eine skal plåga den andre, kvar ein sin granne. Guten skal setja seg upp imot den gamle, fanten imot fagnamannen.
And the people shall rush one upon another, and every man against his neighbour: the child shall make it tumult against the ancient, and the base against the honourable.
6 Når det då hender, at ein fær tak i ein annan i huset åt far hans, og segjer: «Du eig då ein klædnad, ver du styraren vår! Tak då rådvelde yver dette fallande riket!»
For a man shall take hold or his brother, one of the house of his father, saying: Thou hast a garment, be thou our ruler, and let this ruin be under thy hand.
7 då skal han svara og segja: «Eg er ingen sårlækjar, i mitt hus er korkje brød eller klæde; gjer ikkje meg til styrar yver folket!»
In that day he shall answer, saying: I am no healer, and in my house there is no bread, nor clothing: make me not ruler of the people.
8 For Jerusalem snåvar og Juda fell, av di dei i ord og gjerd stend Herren imot, og er tråssuge framfor hans herlegdoms åsyn.
For Jerusalem is ruined, and Juda is fallen: because their tongue, and their devices are against the Lord, to provoke the eyes of his majesty.
9 Sjølve andlitssvipen deira vitnar imot deim, og liksom i Sodoma talar dei utan dulsmål um syndi si. Ve deira sjæl! For dei valdar seg sjølv ulukka.
The shew of their countenance hath answered them: and they have proclaimed abroad their sin as Sodom, and they have not hid it: woe to their souls, for evils are rendered to them.
10 Seg um den rettferdige at det skal ganga honom godt; frukti av si gjerning skal han njota.
Say to the just man that it is well, for he shall eat the fruit of his doings.
11 Men usæl den ugudlege! honom skal det ganga ille; hans eigne gjerningar hemnar seg på honom sjølv.
Woe to the wicked unto evil: for the reward of his hands shall be given him.
12 Styraren yver mitt folk er eit barn, og kvinnor råder yver det. Mitt folk, førarane dine fører deg vilt, og gjer vegen du skal fara til villstig.
As for my people, their oppressors have stripped them, and women have ruled over them. O my people, they that call thee blessed, the same deceive thee, and destroy the way of thy steps.
13 Herren hev stige fram, han vil føra sak, han stend og vil døma folki.
The Lord standeth up to judge, and he standeth to judge the people.
14 Herren held rettargang med sitt folks styresmenner og hovdingar: «De hev plundra vinhagen! Ran frå fatigmannen er i husi dykkar!
The Lord will enter into judgment with the ancients of his people, and its princes: for you have devoured the vineyard, and the spoil of the poor is in your house.
15 Korleis kann de soleis skamfara mitt folk og trakka dei fatige under fot?» segjer Herren, Allhers-Herren.
Why do you consume my people, and grind the faces of the poor? saith the Lord the God of hosts.
16 Og Herren segjer: «Av di Sions døtter briskar seg og gjeng med bratt nakke og spelar med augo, og gjeng og trippar og ringlar med fotringarne sine,
And the Lord said: Because the daughters of Sion are haughty, and have walked with stretched out necks, and wanton glances of their eyes, and made a noise as they walked with their feet and moved in a set pace:
17 so skal Herren gjera kruna skurvut på Sions døtter, og Herren skal nækja deira blygsla.
The Lord will make bald the crown of the head of the daughters of Sion, and the Lord will discover their hair.
18 På den dagen tek Herren frå deim all stasen deira: Fotringar, panneband, halssylgjor,
In that day the Lord will take away the ornaments of shoes, and little moons,
19 øyredobbor, armband, slør,
And chains and necklaces, and bracelets, and bonnets,
20 hovudpryda, fotkjedor, belte, lukteflaskor, amulettar,
And bodkins, and ornaments of the legs, and tablets, and sweet balls, and earrings,
21 fingergull, naseringar,
And rings, and jewels hanging on the forehead,
22 høgtidsbunader, kåpor, kasteplagg, pungar,
And changes of apparel, and short cloaks, and fine linen, and crisping pins,
23 speglar, serkjer, huvor, flor.
And looking-glasses, and lawns, and headbands, and fine veils.
24 Og det skal verta illtev i staden for godange, reip i staden for belte, fleinskalle i staden for flettor, sekkjety i staden for høgtidstidsbunad og svidmerke i staden for vænleik.
And instead of a sweet smell there shall be stench, and instead of a girdle, a cord, and instead of curled hair, baldness, and instead of a stomacher, haircloth.
25 Mennerne dine skal falla for sverd og kjemporne dine i krig.
Thy fairest men also shall fall by the sword, and thy valiant ones in battle.
26 Og portarne hennar skal gråta og låta, og einsleg sit ho att i gruset.»
And her gates shall lament and mourn, and she shall sit desolate on the ground.
