Esaias 27
1 På den dagen skal Herren med sverdet sitt, det harde og store og sterke, heimsøkja Livjatan, den flogsnare ormen, og Livjatan, den krøkjande ormen, og han skal drepa sjøormen.
To na niah loe kacawn thaih Leviathan pahui to Angraeng mah angmah ih sumsen kanoe, thacak sumsen kalen hoiah hum tih, tuipui thungah kaom angkawn ut ah angkaae pahui pui Leviathan to hum tih.
2 På den dagen skal de finnast ein yndeleg vingard, syng um honom:
To na niah misurtui kathim pasawhhaih misur takha hanah laa to sah oh.
3 «Eg, Herren, er vaktaren hans. Kvar augneblink vatnar eg honom, at ikkje nokon skal heimsøkja honom, vaktar eg honom dag og natt.
Kai Angraeng mah takha to ka toep; boeng ai ah tui to ka bawh han; minawk mah paro han ai ah, khoving khodai ka toep han.
4 Vreide hev eg ikkje; men vilde tornar og tistlar reisa seg til krig, skulde eg gå laus på deim, brenna deim heilt upp -
Misur takha nuiah palung ka phui ai; kapring hoi soekhring mah kai hae na tuh tih maw? Nihcae tuk hanah hmabang ah ka caeh moe, nihcae to hmai hoiah ka thlaek king han.
5 utan so dei vilde fly til mi vern, gjera fred med meg, ja gjera fred med meg.»
To tih ai boeh loe abuep hanah kai khaeah angzo o nasoe loe, angdaehhaih sah o nasoe; kai hoi angdaehhaih sah o nasoe.
6 I komande dagar skal Jakob røta seg, Israel bløma og få renningar og fylla jordheimen med si frukt.
Hmabang ah loe Jakob mah tangzun sah tih; Israel mah apawk to tangmuemh ueloe apawk tih, to tiah long loe athaih hoiah koi tih.
7 Hev han slege honom liksom han slo plågaren hans? Eller vart han myrd liksom mordarane hans vart det?
Israel pacaekthlaek kaminawk Angraeng mah pacaekthlaek baktih toengah, Angraeng mah Israel to pacaekthlaek toeng maw? Nihcae hum kaminawk baktiah anih mah Israel to hum maw?
8 Med måte refste du henne, med du sende henne burt. Han dreiv henne burt med sitt harde ver, den dagen austanvinden bles.
Angraeng mah anih to thuitaek moe, a haek; ni angyae bang ih takhi song naah loe, thacak takhi mah anih to hmuh phaeng.
9 Difor vert og misgjerdi åt Jakob utsona, og det at syndi vert burtteki, fær gjeva fullmogi frukt, når alle altarsteinarne vert krasa som kalksteinar, og Astarte-bilæti og solstolparne ikkje reiser seg meir.
To pongah Jakob ih acaeng mah Sithaw panoek ai kaminawk ih hmaicam thlungnawk to thungh baktiah kadip puengah ahnoih o moe, thing hoiah sak ih krangnawk, hmuihoih thlaekhaih hmaicamnawk to pakhruk o boih naah ni, nihcae ih zaehaih to ciim vop tih, hae loe anih zae ciimhaih thingthai ah om tih.
10 For den faste byen ligg i øyde, ein folketom bustad, aud som øydemarki. Kalvar beiter der og hev der si lega og et av kvisterne.
Toe kacak sipae hoi pakaa ih vangpui loe angqai krang ueloe, athung ah kami om mak ai, praezaek baktiah pahnawt o sut tih boeh; to ahmuen ah maitaw caanawk to pra o tih, to ah tabok o ueloe, thing tanghangnawk to caa o tih.
11 Når greinerne hev vorte turre, bryt dei deim av, kvinnfolki nører upp eld med deim. For dette er ikkje noko vitugt folk. Difor miskunnar deira skapar deim ikkje, og han som laga deim, er deim ikkje nådig.
Thing tanghangnawk loe zaek ueloe angkhaek tih; to naah nongpatanawk angzo o ueloe, hmaitik hanah la o tih; hae kaminawk loe panoekhaih tawn o ai; to pongah nihcae sahkung loe nihcae nuiah tahmenhaih tawn mak ai, nihcae Omsakkung loe nihcae nuiah tahmenhaih tawn mak ai.
12 Og det skal henda på den dagen, at Herren skal halda ei frukthausting alt frå Storelvi til Egyptarlands-bekken, og de, Israels born, skal verte sanka, ein for ein.
To na niah Angraeng mah vapui longhaih ahmuen hoi Izip prae vapui khoek to thingthai to pakhrik tih, Aw nangcae Israel caanawk loe maeto pacoeng maeto akhuih ih thingthai ah na om o tih.
13 Og det skal henda på den dagen at dei skal blåsa i ein stor lur, og då skal dei koma dei burtkomne i Assurs land og dei burtdrivne i Egyptarlandet, og dei skal tilbeda Herren på det heilage fjellet i Jerusalem.
To na niah kalen parai mongkah to ueng o tih, Assyria ah kanghmaa kaminawk hoi Izip prae ah misong ah kalaem kaminawk to angzo o ueloe, Jerusalem mae ciim nuiah Angraeng to bok o tih boeh.
