Esaias 26
1 På den dagen skal dei syngja denne songen i Judalandet: «Ein sterk by hev me. Frelsa set han til mur og vern.
In that day, this song will be sung in the land of Judah: "We have a strong city. He appoints salvation for walls and ramparts.
2 Lat upp portarne, so der må få ganga inn eit rettferdigt folk, som varar truskap.
Open the gates, that the righteous nation may enter: the one which keeps faith.
3 Åt den som er hugfast, varar du stendig fred; for på deg lit han.
You will keep him in peace, in peace whose thoughts are fixed on you, because he trusts in you.
4 Lit då på Herren allstødt! For Herren, Herren er eit æveleg berg.
Trust in Jehovah forever; for in JAH, Jehovah, is an everlasting Rock.
5 For han gjer deim ringe som hev fest bu i høgddom, støyter ned den grunnfeste byen, sturtar han til jordi, heilt ned i moldi.
For he has brought down those who dwell on high, the lofty city. He lays it low to the ground. He casts it to the dust.
6 Føter trakka honom ned, føter av vesalmenn, fet av armingar.
The feet of the poor tramples it down, the footsteps of the needy."
7 Men vegen åt den rettferdige er jamn. Veg åt den rettferdige jamnar du.»
The way of the righteous is level. O Just One, you make the path of the righteous smooth.
8 På dine domars veg ventar me deg, Herre. Namnet ditt og minnet ditt dreg vår sjæl.
Yes, in the path of your judgments, Jehovah, have we waited for you. Your name and your renown are the desire of our soul.
9 Mi sjæl kjenner seg dregi til deg um natti; og åndi i meg leitar etter deg. For straks domarane dine råkar jordi, lærer jordbuarne rettferd.
With my soul have I desired you in the night. Yes, my spirit within me will seek you early, for when your judgments are in the earth, the inhabitants of the world learn righteousness.
10 Fær den gudlause nåde, so lærer han ikkje rettferd. Då gjer han urett i det rettvisaste landet, og Herrens høgd ser han ikkje.
Let favor be shown to the wicked, yet he will not learn righteousness. In the land of uprightness he will deal wrongfully, and will not see Jehovah's majesty.
11 Herre, høgt er handi di lyft, men dei ser det ikkje. Lat deim sjå brennhugen din for folket og skjemmast. Ja, eld øydde uvenerne dine!
Jehovah, your hand is lifted up, yet they do not see; they see the zeal of the people, and are ashamed. Yes, fire will consume your adversaries.
12 Herre, du skal hjelpa oss til fred. For alle verki våre hev du verka.
Jehovah, you will ordain peace for us, for you have also worked all our works for us.
13 Herre, vår Gud! Andre herrar enn du hev rådt yver oss. Einast ved deg prisar me namnet ditt.
Jehovah our God, other lords besides you have had dominion over us, but by you only will we make mention of your name.
14 Daude livnar ikkje, skuggar stend ikkje upp. Difor heimsøkjer og øydelegg du deim og gjer til inkjes minnet um deim.
The dead shall not live, and the departed spirits shall not rise. Therefore have you visited and destroyed them, and caused all memory of them to perish.
15 Du auka folket, Herre! Du auka folket, og synte deg herleg. Du hev flytt alle grensesteinarne åt landet langt ut.
You have increased the nation, Jehovah. You have increased the nation. You are glorified. You have enlarged all the borders of the land.
16 Herre, i naudi leita dei etter deg. Dei sende upp stille bøner, då refsingi kom yver deim.
Jehovah, in trouble they sought you. They poured out a prayer when your chastening was on them.
17 Liksom ei kvinna som er med barn, vrid seg og skrik i riderne når ho skal føda, soleis gjekk det oss for din vreide skuld, Herre.
Like as a woman with child, who draws near the time of her delivery, is in pain and cries out in her pangs; so we have been before you, Jehovah.
18 Me var med barn, me hadde rider; då me fødde, var det vind. Berging har me ikkje til landet, og jordbuar vart ikkje fødde.
We have been with child. We have been in pain. We gave birth, it seems, only to wind. We have not worked any deliverance in the earth; neither have the inhabitants of the world fallen.
19 Dine daude skal verta livande, mine lik skal standa upp. Vakna og fegnast, de som bur i moldi. For ei ljossens dogg er di dogg; og jordi føder daudingar av seg.
Your dead shall live; my dead bodies shall rise. Awake and shout for joy, you who dwell in the dust; for your dew is like the dew of the dawn, and the earth shall bring forth the departed spirits.
20 Gakk då, mitt folk, inn i kovarne dine, og lat att dørerne etter deg! Gøym deg ein augneblink, til dess vreiden gjeng yver.
Come, my people, enter into your chambers, and shut your doors behind you. Hide yourself for a little moment, until the indignation is past.
21 For sjå, Herren gjeng ut frå bustaden sin og vil heimsøkja jordbuarne for deira misgjerder skuld, og jordi skal syna fram sitt utrende blod og ikkje meir dylja sine drepne.
For, look, Jehovah comes forth out of his place to punish the inhabitants of the earth for their iniquity. The earth also will disclose her blood, and will no longer cover her slain.
