Esaias 26
1 På den dagen skal dei syngja denne songen i Judalandet: «Ein sterk by hev me. Frelsa set han til mur og vern.
In that day will this song be made in the land of Judah: We have a strong town; he will make salvation our walls and towers.
2 Lat upp portarne, so der må få ganga inn eit rettferdigt folk, som varar truskap.
Let the doors be open, so that the upright nation which keeps faith may come in.
3 Åt den som er hugfast, varar du stendig fred; for på deg lit han.
The man whose heart is unmoved you will keep in peace, because his hope is in you.
4 Lit då på Herren allstødt! For Herren, Herren er eit æveleg berg.
Let your hope be in the Lord for ever: for the Lord Jah is an unchanging Rock.
5 For han gjer deim ringe som hev fest bu i høgddom, støyter ned den grunnfeste byen, sturtar han til jordi, heilt ned i moldi.
For he has made low those who are lifted up, all the people of the town of pride: he makes it low, crushing it down to the earth; he makes it low in the dust.
6 Føter trakka honom ned, føter av vesalmenn, fet av armingar.
It will be crushed under the feet of the poor and the steps of those who are in need.
7 Men vegen åt den rettferdige er jamn. Veg åt den rettferdige jamnar du.»
The way of the good man is straight; the road of the upright is made smooth by you.
8 På dine domars veg ventar me deg, Herre. Namnet ditt og minnet ditt dreg vår sjæl.
We have been waiting for you, O Lord; the desire of our soul is for the memory of your name.
9 Mi sjæl kjenner seg dregi til deg um natti; og åndi i meg leitar etter deg. For straks domarane dine råkar jordi, lærer jordbuarne rettferd.
In the night the desire of my soul has been for you; early will my spirit be searching for you; for when your punishments come on the earth, the people of the world will get the knowledge of righteousness.
10 Fær den gudlause nåde, so lærer han ikkje rettferd. Då gjer han urett i det rettvisaste landet, og Herrens høgd ser han ikkje.
Even if you are kind to the evil-doer, he will not go after righteousness; even in the land of the upright he will still go on in his wrongdoing, and will not see the glory of the Lord.
11 Herre, høgt er handi di lyft, men dei ser det ikkje. Lat deim sjå brennhugen din for folket og skjemmast. Ja, eld øydde uvenerne dine!
Lord, your hand is lifted up, but they do not see: let them see ... yes, your haters will be burned up in the fire.
12 Herre, du skal hjelpa oss til fred. For alle verki våre hev du verka.
Lord, you will give us peace: for all our works are the outcome of your purpose.
13 Herre, vår Gud! Andre herrar enn du hev rådt yver oss. Einast ved deg prisar me namnet ditt.
O Lord, our God, other lords than you have had rule over us; but in you only is our salvation, and no other name will we take on our lips.
14 Daude livnar ikkje, skuggar stend ikkje upp. Difor heimsøkjer og øydelegg du deim og gjer til inkjes minnet um deim.
The dead will not come back to life: their spirits will not come back to earth; for this cause you have sent destruction on them, so that the memory of them is dead.
15 Du auka folket, Herre! Du auka folket, og synte deg herleg. Du hev flytt alle grensesteinarne åt landet langt ut.
You have made the nation great, O Lord, you have made it great; glory is yours: you have made wide the limits of the land.
16 Herre, i naudi leita dei etter deg. Dei sende upp stille bøner, då refsingi kom yver deim.
Lord, in trouble our eyes have been turned to you, we sent up a prayer when your punishment was on us.
17 Liksom ei kvinna som er med barn, vrid seg og skrik i riderne når ho skal føda, soleis gjekk det oss for din vreide skuld, Herre.
As a woman with child, whose time is near, is troubled, crying out in her pain; so have we been before you, O Lord.
18 Me var med barn, me hadde rider; då me fødde, var det vind. Berging har me ikkje til landet, og jordbuar vart ikkje fødde.
We have been with child, we have been in pain, we have given birth to wind; no salvation has come to the earth through us, and no children have come into the world.
19 Dine daude skal verta livande, mine lik skal standa upp. Vakna og fegnast, de som bur i moldi. For ei ljossens dogg er di dogg; og jordi føder daudingar av seg.
Your dead will come back; their dead bodies will come to life again. Those in the dust, awaking from their sleep, will send out a song; for your dew is a dew of light, and the earth will give birth to the shades.
20 Gakk då, mitt folk, inn i kovarne dine, og lat att dørerne etter deg! Gøym deg ein augneblink, til dess vreiden gjeng yver.
Come, my people, into your secret places, and let your doors be shut: keep yourself safe for a short time, till his wrath is over.
21 For sjå, Herren gjeng ut frå bustaden sin og vil heimsøkja jordbuarne for deira misgjerder skuld, og jordi skal syna fram sitt utrende blod og ikkje meir dylja sine drepne.
For the Lord is coming out of his place to send punishment on the people of the earth for their evil-doing: the earth will let the blood drained out on her be seen, and will keep her dead covered no longer.
