Esaias 26
1 På den dagen skal dei syngja denne songen i Judalandet: «Ein sterk by hev me. Frelsa set han til mur og vern.
In that day this song shall be sung in the land of Judah: We have a strong city. He will appoint salvation for walls and bulwarks.
2 Lat upp portarne, so der må få ganga inn eit rettferdigt folk, som varar truskap.
Open ye the gates, that the righteous nation which keeps faith may enter in.
3 Åt den som er hugfast, varar du stendig fred; for på deg lit han.
Thou will keep him in perfect peace, whose mind is stayed on thee, because he trusts in thee.
4 Lit då på Herren allstødt! For Herren, Herren er eit æveleg berg.
Trust ye in Jehovah forever, for in Jehovah, even Jehovah, is an everlasting rock.
5 For han gjer deim ringe som hev fest bu i høgddom, støyter ned den grunnfeste byen, sturtar han til jordi, heilt ned i moldi.
For he has brought down those who dwell on high. The lofty city, he lays it low. He lays it low even to the ground. He brings it even to the dust.
6 Føter trakka honom ned, føter av vesalmenn, fet av armingar.
The foot shall tread it down, even the feet of the poor, and the steps of the needy.
7 Men vegen åt den rettferdige er jamn. Veg åt den rettferdige jamnar du.»
The way of the just is uprightness. Thou who are upright directs the path of the just.
8 På dine domars veg ventar me deg, Herre. Namnet ditt og minnet ditt dreg vår sjæl.
Yea, in the way of thy judgments, O Jehovah, we have waited for thee, to thy name. Even to thy memorial, is the desire of our soul.
9 Mi sjæl kjenner seg dregi til deg um natti; og åndi i meg leitar etter deg. For straks domarane dine råkar jordi, lærer jordbuarne rettferd.
With my soul I have desired thee in the night. Yea, with my spirit within me I will seek thee earnestly. For when thy judgments are in the earth, the inhabitants of the world learn righteousness.
10 Fær den gudlause nåde, so lærer han ikkje rettferd. Då gjer han urett i det rettvisaste landet, og Herrens høgd ser han ikkje.
Let favor be shown to a wicked man, yet he will not learn righteousness. In the land of uprightness he will deal wrongfully, and will not behold the majesty of Jehovah.
11 Herre, høgt er handi di lyft, men dei ser det ikkje. Lat deim sjå brennhugen din for folket og skjemmast. Ja, eld øydde uvenerne dine!
Jehovah, thy hand is lifted up, yet they do not see. But they shall see thy zeal for the people, and be put to shame. Yea, fire shall devour thine adversaries.
12 Herre, du skal hjelpa oss til fred. For alle verki våre hev du verka.
Jehovah, thou will ordain peace for us, for thou have also wrought all our works for us.
13 Herre, vår Gud! Andre herrar enn du hev rådt yver oss. Einast ved deg prisar me namnet ditt.
O Jehovah our God, other lords besides thee have had dominion over us, but by thee only we will make mention of thy name.
14 Daude livnar ikkje, skuggar stend ikkje upp. Difor heimsøkjer og øydelegg du deim og gjer til inkjes minnet um deim.
Being dead, they shall not live. Being deceased, they shall not rise. Therefore thou have visited and destroyed them, and made all remembrance of them to perish.
15 Du auka folket, Herre! Du auka folket, og synte deg herleg. Du hev flytt alle grensesteinarne åt landet langt ut.
Thou have increased the nation, O Jehovah, thou have increased the nation. Thou are glorified. Thou have enlarged all the borders of the land.
16 Herre, i naudi leita dei etter deg. Dei sende upp stille bøner, då refsingi kom yver deim.
Jehovah, in trouble they have visited thee, they poured out a prayer when thy chastening was upon them.
17 Liksom ei kvinna som er med barn, vrid seg og skrik i riderne når ho skal føda, soleis gjekk det oss for din vreide skuld, Herre.
As a woman with child, who draws near the time of her delivery, is in pain and cries out in her pangs, so we have been before thee, O Jehovah.
18 Me var med barn, me hadde rider; då me fødde, var det vind. Berging har me ikkje til landet, og jordbuar vart ikkje fødde.
We have been with child. We have been in pain. We have as it were brought forth wind. We have not wrought any deliverance in the earth, nor have the inhabitants of the world fallen.
19 Dine daude skal verta livande, mine lik skal standa upp. Vakna og fegnast, de som bur i moldi. For ei ljossens dogg er di dogg; og jordi føder daudingar av seg.
Thy dead shall live. My dead bodies shall arise. Awake and sing, ye who dwell in the dust, for thy dew is as the dew of herbs, and the earth shall cast forth the dead.
20 Gakk då, mitt folk, inn i kovarne dine, og lat att dørerne etter deg! Gøym deg ein augneblink, til dess vreiden gjeng yver.
Come, my people, enter thou into thy chambers, and shut thy doors around thee. Hide thyself for a little moment until the indignation be passed over.
21 For sjå, Herren gjeng ut frå bustaden sin og vil heimsøkja jordbuarne for deira misgjerder skuld, og jordi skal syna fram sitt utrende blod og ikkje meir dylja sine drepne.
For, behold, Jehovah comes forth out of his place to punish the inhabitants of the earth for their iniquity. The earth also shall disclose her blood, and shall no more cover her slain.
