Esaias 24
1 Sjå, Herren tømer jordi og øyder henne, han brigder hennar skapnad, og spreider deim som bur på henne.
Khenah, Angraeng mah long hae tidoeh om ai ah suek moe, amrosak sut boeh; a krang amtuenghaih doeh amrosak ueloe, athung ih kaminawk to amhetsak phang tih.
2 Då gjeng det presten som folket, trælen som herren hans, trælkvinna som frua hennar, kjøparen som seljaren, utlånaren som lånaren, okraren som skuldmannen hans.
Kamtang khaeah oh baktih toengah, qaima khaeah doeh om tih; tamna khaeah oh baktih toengah angraeng khaeah doeh om tih; tamna nongpata khaeah oh baktih toengah, angraeng nongpata khaeah doeh om tih; hmuen qan kami khaeah oh baktih toengah, hmuen zaw kami khaeah doeh om tih; coi han hmuen paek kami khaeah oh baktih toengah, hmuen coi kami khaeah doeh om tih; phoisa coi han paek kami khaeah oh baktih toengah, phoisa coi kami khaeah doeh om tih.
3 Tømd, ja uttømd skal jordi verta og plundra, ja plundra. For Herren hev tala dette.
Long loe tidoeh om mak ai, kong rawk ueloe, amro tih, tiah Angraeng mah thuih boeh.
4 Jordi fauskast og folnar, jordheimen ormegtast og armast. Storingarne på jordi ormegtast.
Long loe zaek moe, azaem ving boeh, long loe thazok moe, azaem ving boeh; long ah kaom amoek kaminawk loe thazok o boeh.
5 Og jordi er vanhelga under deira føter som bur der. For dei hev brote loverne, rengt retten, brote den ævelege pakti.
Long kaminawk loe Sithaw patukhaih lok to aek o, a sak o han koi kaalok to pakhraih o moe, dungzan kacak lokmaihaih to a phraek o boeh pongah, long hae amhnong o sak boeh.
6 Difor øyder forbanning jordi, og bøta lyt ibuarane. Difor vert jordbuarne brende burt, so få folk vert leivde.
To pongah tangoenghaih mah long hae paaeh boeh, athung ah kaom kaminawk nuiah amrohaih to phak boeh; to pongah long ah kaom kaminawk loe hmai mah kangh moe, kami zetta khue ni anghmat boeh.
7 Druvesafti tek skade, vintreet visnar; sukka lyt alle hjarteglade.
Misurtui kangtha loe atui kang ving boeh moe, misurkung doeh zaek boih boeh; poeknawmhaih boih doeh palungsethaih hoiah ni anghah o boeh.
8 Det er slutt med den glade ljod av trummor og slutt med ståket av deim som jublar. Det er slutt med gleda ved klangen av cither.
Atuen kamding satuem lok doeh dip boeh, anghoehaih hoiah hang kaminawk ih lok doeh dip boih boeh moe, anghoehaih katoeng lok doeh dip boeh.
9 Syngjande tømer dei ikkje vinstaupet meir; beisk er drykken for deim som drikk.
Laasak hoiah misurtui to nae o ai boeh; mu loe nae kaminawk hanah kakhaa tui ah om pae tih.
10 Nedbroten er den aude byen; stengt er kvart hus, so ingen kann ganga inn.
Anghmang kathok vangpui loe amro boeh; mi doeh imthung ah akun han ai ah, thok to takraeng o boih boeh.
11 Dei skrik på gatorne yver vinen, all gleda er burte, landlyst er gaman or landet.
Misurtui om ai boeh pongah loklamnawk ah hang o; anghoehaihnawk boih khoving ah angcoeng boeh moe, prae thungah anghoehaih to boeng boeh.
12 Berre øyding er leivd i byen, og porten ligg krasa i røys.
Vangpui loe angqai krang boeh moe, vangpui ih khongkha doeh boh pae o phaeng boeh.
13 For soleis skal det ganga til midt millom folki på jord, liksom når oljeber vert nedslegne, som ved etterhaustingi, når det er slutt med vinbergingi.
Olive thing kanghuen baktih, misurthaih pakhrik pacoengah kanghmat athaih to akhuih baktiah, prae thung ih kaminawk salakah om tih.
14 Dei, dei skal lyfte røysti si og ropa med fagnad; yver Herrens herlegdom skal dei frå havet fegnast.
Nihcae loe hang o ueloe, anghoehaih hoiah laa to sah o tih; tuipui bang hoiah lensawk Angraeng saphawhaih laa to sah o tih.
15 «Æra difor Herren, de i Austerland, namnet åt Herren, Israels Gud, de på havsens øyar.»
To pongah ni angyae bangah Angraeng to pakoeh oh loe, tuipui thung ih praenawk ah Israel Angraeng Sithaw ih ahmin to saphaw oh.
16 Frå ytste jaren åt jordi høyrer me lovsong: «Æra vere den rettferdige!» Men eg segjer: Eg gjeng til, eg gjeng til, usæl eg! Ransmenner ranar, ja ransmenner gjer ran.
Katoeng kami nuiah lensawkhaih to om nasoe, tiah long boenghaih ahmuen hoi laasakhaih lok to ka thaih o. Toe kai mah, Kai loe amro boeh, amro boeh! Khosak ka bing boeh! Aling thaih kaminawk mah aling boeh! Ue, aling thaih kaminawk mah ang ling o tangtang boeh, tiah ka naa.
17 Gruv og grav og gildra yver deg, du som bur på jordi!
Aw long kaminawk, nangcae loe tasoehhaih, tangqom hoi thaang mah ang zing o boeh.
18 Og det skal henda at den som flyr for det gruvelege bråket, skal falla i gravi, og den som kjem upp or gravi, skal verte fanga i gildra. For himmelslusorne er opna, og grunnvollarne åt jordi skjelv.
Zithaih lok pongah kacawn kami loe tangqom thungah krah tih; tangqom thung hoi tacawt tahang kami loe thaang pongah aman tih; van ih tui khongkhanawk to paongh o boeh pongah, long angdoethaih ahmuen doeh anghuen boeh.
19 Jordi brest og knest, jordi rivnar og klovnar, jordi skjek og skjelv.
Long loe koih phom boeh; long loe amro boeh pongah, anghuenh parai boeh.
20 Skjangla skal jordi som drukken mann, svaga som eit gjætarskjol, misgjerdi hennar skal tyngja henne ned, og ho skal falla og ikkje reisa seg meir.
Long loe mu paqui kami baktiah ahnuk ahma amhae moe, takhi mah hmuh ih buk baktiah oh; lok tahngai ai zae sakhaih to kazit hmuen ah a phawh moe, angthawk let thaih han ai ah, amtim tih.
21 Og det skal henda på den dagen at Herren skal heimsøkja høgheimsheren i høgdom og jordkongarne nedpå jordi,
To na niah Angraeng mah, van nui ih thacak misatuh kaminawk to thuitaek ueloe, long nuiah kaom siangpahrangnawk doeh thuitaek tih.
22 og dei skal sankast som fangar i hola og setjast fast i fangehuset, og etter mange dagar skal dei få si straff.
Thongkrah kaminawk loe long thung ih thongim ah nawnto amkhueng o baktih toengah, amkhueng o tih; thongim thungah pakhrah o ueloe, ani akra parai pacoengah thuitaekhaih to om tih.
23 Og månen skal blygjast og soli skjemmast. For Herren, allhers drott, råder på Sionsfjellet og i Jerusalem, og framfor augo på hans styresmenner er det herlegdom.
Khrah loe anghmang sut ueloe, ni doeh azathaih tong tih; misatuh kaminawk ih Angraeng mah Zion mae hoiah Jerusalem vangpui uk naah loe, angmah ih kacoehtanawk hmaa ah lensawkhaih hoiah om o tih boeh.
