< Esaias 23 >
1 Framsegn um Tyrus. Jamra dykk, de Tarsis-skip! For de er lagt i øyde, utan hus og utan heimkoma. Frå Kittims land fær dei fretnad um det.
The burden of Tyre. Howl, ye ships of the sea, for the house is destroyed, from whence they were wont to come: from the land of Cethim it is revealed to them.
2 Sit tagalle, de som bur på havstrandi! Kjøpmenner frå Sidon, sjøfarande menner, fyllte deg;
Be silent, you that dwell in the island: the merchants of Sidon passing over the sea, have filled thee.
3 av sædet i Sihor og kornet ved Nilen gjorde du deg vinning, med di du for yver store vatn og dreiv handel millom folki.
The seed of the Nile in many waters, the harvest of the river is her revenue: and she is become the mart of the nations.
4 Men statt no der med skam, du Sidon; for so segjer havet, havborgi: «Eg hev ikkje vore barnsjuk og hev ikkje født born, ikkje ale unge menner eller fostra ungmøyar.»
Be thou ashamed, O Sidon: for the sea speaketh, even the strength of the sea, saying: I have not been in labour, nor have I brought forth, nor have I nourished up young men, nor brought up virgins.
5 Når dei fær høyra dette i Egyptarland, so bivrar dei ved fretnaden um Tyrus.
When it shall be heard in Egypt, they will be sorry when they shall hear of Tyre:
6 Far yver til Tarsis og jamra dykk, de som bur på havstrandi.
Pass over the seas, howl, ye inhabitants of the island.
7 Er dette dykkar glade by, som rekna upphavet sitt frå eldegamle dagar, og som av føterne sine vert boren til land langt burte til å vera gjest der?
Is not this your city, which gloried from of old in her antiquity? her feet shall carry her afar off to sojourn.
8 Kven hev tenkt ut dette mot Tyrus, mot henne som deilte ut kongekrunor - der som kjøpmennerne var fyrstar og kræmarane høyrde med til stormennerne på jordi?
Who hath taken this counsel against Tyre, that was formerly crowned, whose merchants were princes, and her traders the nobles of the earth?
9 Herren, allhers drott, er den som hev tenkt det ut, han vilde vanhelga all skrøytande herlegdomen og vanæra alle desse stormennerne.
The Lord of hosts hath designed it, to pull down the pride of all glory, and bring to disgrace all the glorious ones of the earth.
10 Flød yver landet ditt, liksom Nilelvi, du dotter Tarsis! Du hev ingi demming meir.
Pass thy land as a river, O daughter of the sea, thou hast a girdle no more.
11 Han rette ut handi si yver havet, han fekk kongeriki til å skjelva. Herren baud at borgerne i Kana’ans-landet skulde øydeleggjast.
He stretched out his hand over the sea, he troubled kingdoms: the Lord hath given a charge against Chanaan, to destroy the strong ones thereof.
12 Han sagde: «Du skal ikkje meir få gama deg, du valdtekne møy, dotter Sidon. Tak ut og far yver til Kittim, ikkje heller der skal du finna kvild.
And he said: Thou shalt glory no more, O virgin daughter of Sidon, who art oppressed: arise and sail over to Cethim, there also thou shalt have no, rest.
13 Sjå landet åt kaldæarane, eit folk som ikkje var til, Assur gjorde grenderne deira til bustad for villdyri. Dei reiser no upp hertårni sine, dei riv ned slotti i byen og gjer honom til ein grushaug.
Behold the land of the Chaldeans, there was not such a people, the Assyrian founded it: they have led away the strong ones thereof into captivity, they have destroyed the houses thereof, they have brought it to ruin.
14 Jamra dykk, de Tarsis-skip, for borgi dykkar er lagd i øyde.»
Howl, O ye ships of the sea, for your strength is laid waste.
15 På den dagen skal Tyrus gløymast i sytti år, ein kongealder; men når sytti år er lidne, skal det ganga med Tyrus som det heiter i visa um skjøkja:
And it shall come to pass in that day that thou, O Tyre, shalt be forgotten, seventy years, according to the days of one king: but after seventy years, there shall be unto Tyre as the song of a harlot.
16 «Tak din cither og gakk umkring i byen, du gløymde skjøkja! Spel fagert, og syng trottugt, so dei kann koma deg i hug!»
Take a harp, go about the city, thou harlot that hast been forgotten: sing well, sing many a song, that thou mayst be remembered.
17 Når dei sytti åri er lidne, skal Herren gjesta Tyrus, og ho skal atter få fara til å taka imot skjøkjeløn og driva utukt med alle kongeriki på den vide jord.
And it shall come to pass after seventy years, that the Lord will visit Tyre, and will bring her back again to her traffic: and she shall commit fornication again with all the kingdoms of the world upon the face of the earth.
18 Men handelsvinsten hennar og skjøkjeløni skal verta helga åt Herren. Det skal ikkje leggjast upp eller gøymast, men dei som bur for Herrens åsyn, skal av denne vinsten hava rikeleg føda og prydelege klæde.
And her merchandise and her hire shall be sanctified to the Lord: they shall not be kept in store, nor laid up: for her merchandise shall be for them that shall dwell before the Lord, that they may eat unto fulness, and be clothed for a continuance.