Esaias 23
1 Framsegn um Tyrus. Jamra dykk, de Tarsis-skip! For de er lagt i øyde, utan hus og utan heimkoma. Frå Kittims land fær dei fretnad um det.
The burden of Tyre. Howl, ye ships of Tarshish, for it is laid waste, so that there is no house, no entering in. It is revealed to them from the land of Kittim.
2 Sit tagalle, de som bur på havstrandi! Kjøpmenner frå Sidon, sjøfarande menner, fyllte deg;
Be still, ye inhabitants of the coast, thou whom the merchants of Sidon, who pass over the sea, have replenished.
3 av sædet i Sihor og kornet ved Nilen gjorde du deg vinning, med di du for yver store vatn og dreiv handel millom folki.
And on great waters the seed of the Shihor, the harvest of the Nile, was her revenue, and she was the mart of nations.
4 Men statt no der med skam, du Sidon; for so segjer havet, havborgi: «Eg hev ikkje vore barnsjuk og hev ikkje født born, ikkje ale unge menner eller fostra ungmøyar.»
Be thou ashamed, O Sidon, for the sea has spoken, the stronghold of the sea, saying, I have not travailed, nor brought forth, neither have I nourished young men, nor brought up virgins.
5 Når dei fær høyra dette i Egyptarland, so bivrar dei ved fretnaden um Tyrus.
When the report comes to Egypt, they shall be greatly pained at the report of Tyre.
6 Far yver til Tarsis og jamra dykk, de som bur på havstrandi.
Pass ye over to Tarshish. Wail, ye inhabitants of the coast.
7 Er dette dykkar glade by, som rekna upphavet sitt frå eldegamle dagar, og som av føterne sine vert boren til land langt burte til å vera gjest der?
Is this your joyous city, whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her afar off to sojourn?
8 Kven hev tenkt ut dette mot Tyrus, mot henne som deilte ut kongekrunor - der som kjøpmennerne var fyrstar og kræmarane høyrde med til stormennerne på jordi?
Who has purposed this against Tyre, the bestower of crowns, whose merchants are rulers, whose traders are the honored of the earth?
9 Herren, allhers drott, er den som hev tenkt det ut, han vilde vanhelga all skrøytande herlegdomen og vanæra alle desse stormennerne.
Jehovah of hosts has purposed it, to stain the pride of all glory, to bring into contempt all the honorable of the earth.
10 Flød yver landet ditt, liksom Nilelvi, du dotter Tarsis! Du hev ingi demming meir.
Pass through thy land as the Nile, O daughter of Tarshish, there is no restraint any more.
11 Han rette ut handi si yver havet, han fekk kongeriki til å skjelva. Herren baud at borgerne i Kana’ans-landet skulde øydeleggjast.
He has stretched out his hand over the sea. He has shaken the kingdoms. Jehovah has given commandment concerning Canaan, to destroy the strongholds of it.
12 Han sagde: «Du skal ikkje meir få gama deg, du valdtekne møy, dotter Sidon. Tak ut og far yver til Kittim, ikkje heller der skal du finna kvild.
And he said, Thou shall no more rejoice, O thou oppressed virgin daughter of Sidon. Arise, pass over to Kittim, even there shall thou have no rest.
13 Sjå landet åt kaldæarane, eit folk som ikkje var til, Assur gjorde grenderne deira til bustad for villdyri. Dei reiser no upp hertårni sine, dei riv ned slotti i byen og gjer honom til ein grushaug.
Behold, the land of the Chaldeans. This people once was not. The Assyrian founded it for those who dwell in the wilderness. They set up their towers. They raised up the palaces of it. Then they made it a ruin.
14 Jamra dykk, de Tarsis-skip, for borgi dykkar er lagd i øyde.»
Howl, ye ships of Tarshish, for your stronghold is laid waste.
15 På den dagen skal Tyrus gløymast i sytti år, ein kongealder; men når sytti år er lidne, skal det ganga med Tyrus som det heiter i visa um skjøkja:
And it shall come to pass in that day, that Tyre shall be forgotten seventy years, according to the days of one king. After the end of seventy years it shall be to Tyre as in the song of the harlot:
16 «Tak din cither og gakk umkring i byen, du gløymde skjøkja! Spel fagert, og syng trottugt, so dei kann koma deg i hug!»
Take a harp, go about the city, thou harlot who has been forgotten. Make sweet melody, sing many songs, that thou may be remembered.
17 Når dei sytti åri er lidne, skal Herren gjesta Tyrus, og ho skal atter få fara til å taka imot skjøkjeløn og driva utukt med alle kongeriki på den vide jord.
And it came to pass after the end of seventy years, that Jehovah examined Tyre, and she has repented of her gift, that she play the harlot with all the kingdoms of the world upon the face of the earth.
18 Men handelsvinsten hennar og skjøkjeløni skal verta helga åt Herren. Det skal ikkje leggjast upp eller gøymast, men dei som bur for Herrens åsyn, skal av denne vinsten hava rikeleg føda og prydelege klæde.
And her merchandise and her pay shall be holiness to Jehovah. It shall not be treasured nor laid up, for her merchandise shall be for those who dwell before Jehovah, to eat sufficiently, and for durable clothing.
