Esaias 23
1 Framsegn um Tyrus. Jamra dykk, de Tarsis-skip! For de er lagt i øyde, utan hus og utan heimkoma. Frå Kittims land fær dei fretnad um det.
Tura kawng pongah thuih ih lok loe hae tiah oh, Aw Tarshish ih palongpuinawk, hang oh! Tura vangpui ih im loe anghmaat ai boeh, anghakhaih om ai khoek to amro boeh; Kittim prae hoiah nihcae khaeah lok to angzoh.
2 Sit tagalle, de som bur på havstrandi! Kjøpmenner frå Sidon, sjøfarande menner, fyllte deg;
Tuipui salak ih prae ah kaom kaminawk hoi tuipui nuiah khosah, Sidon ih hmuenmae zaw kaminawk, anghngai o duem ah.
3 av sædet i Sihor og kornet ved Nilen gjorde du deg vinning, med di du for yver store vatn og dreiv handel millom folki.
Kalen parai tuinawk nuiah kaom Shihor ih cang hoi vapui ih thingthai qumponawk loe, Tura vangpui hanah tamut ah ni oh boeh; to pongah anih loe prae boih ih hmuenmae patunghaih ahmuen ah oh.
4 Men statt no der med skam, du Sidon; for so segjer havet, havborgi: «Eg hev ikkje vore barnsjuk og hev ikkje født born, ikkje ale unge menner eller fostra ungmøyar.»
Aw Sidon azat ah; tuipui ih thacakhaih vangpui mah, Kai loe zokpomh ai, caa doeh ka sah ai, thendoeng hoi tangla doeh ka sah ai, tiah lok a thuih boeh.
5 Når dei fær høyra dette i Egyptarland, so bivrar dei ved fretnaden um Tyrus.
Izipnawk mah Tura ih tamthang to thaih o naah, to tamthang pongah paroeai mawnh o.
6 Far yver til Tarsis og jamra dykk, de som bur på havstrandi.
Tarshish vangpui ah caeh oh; tuipui taeng ih kaminawk, tha hoiah qah oh.
7 Er dette dykkar glade by, som rekna upphavet sitt frå eldegamle dagar, og som av føterne sine vert boren til land langt burte til å vera gjest der?
Hae vangpui loe canghnii hoiah oh boeh pongah maw nangcae anghoehaih vangpui ah oh? Ahmuen kangthla ah oh hanah, angmacae ih khok mah nihcae to zaeh.
8 Kven hev tenkt ut dette mot Tyrus, mot henne som deilte ut kongekrunor - der som kjøpmennerne var fyrstar og kræmarane høyrde med til stormennerne på jordi?
Tura vangpui loe suilumuek vangpui ah oh, angraengnawk loe anih ih hmuenmae zaw kami ah oh o, anih hoi hmuenmae zawhhaih sah kaminawk loe long nuiah azat paek ih kami ah oh o. Tura vangpui tuk han poek kami loe mi maw?
9 Herren, allhers drott, er den som hev tenkt det ut, han vilde vanhelga all skrøytande herlegdomen og vanæra alle desse stormennerne.
Amoekhaih hoi lensawkhaihnawk boih to kraksak moe, long nuiah ahmin amthang kaminawk to azathaih tongsak hanah, misatuh kaminawk ih Angraeng Sithaw mah to tiah poek.
10 Flød yver landet ditt, liksom Nilelvi, du dotter Tarsis! Du hev ingi demming meir.
Aw Tarshish canu, thacak ai boeh, nang loe vapui baktiah na prae thungah long ah.
11 Han rette ut handi si yver havet, han fekk kongeriki til å skjelva. Herren baud at borgerne i Kana’ans-landet skulde øydeleggjast.
Angraeng loe tuipui nuiah ban phok moe, praenawk to tasoehsak; hmuenmae zawhhaih vangpui kawng pongah, kacak vangpui sipae to phraek hanah Angraeng mah lokpaek boeh.
12 Han sagde: «Du skal ikkje meir få gama deg, du valdtekne møy, dotter Sidon. Tak ut og far yver til Kittim, ikkje heller der skal du finna kvild.
Anih mah, Pacaekthlaek thaih Aw Sidon canu tangla cuem, nang loe anghoehaih hoiah na om let mak ai boeh; angthawk ah loe, Kittim prae bangah caeh ah; to ah doeh anghakhaih na hnu mak ai, tiah a naa.
13 Sjå landet åt kaldæarane, eit folk som ikkje var til, Assur gjorde grenderne deira til bustad for villdyri. Dei reiser no upp hertårni sine, dei riv ned slotti i byen og gjer honom til ein grushaug.
Khaldian kaminawk ih prae ho khenah, hae kaminawk loe vaihi om o ai boeh! Assyria kaminawk mah praezaek ah kaom moinawk hanah suek pae o sut boeh; nihcae mah imsang to sak pae o moe, angraeng ohhaih ahmuen hoiah vangpui doeh phraek pae o boih boeh.
14 Jamra dykk, de Tarsis-skip, for borgi dykkar er lagd i øyde.»
Nangcae Tarshish ih palongpuinawk, hang oh! Nangcae ih kacak vangpui loe amro boeh.
15 På den dagen skal Tyrus gløymast i sytti år, ein kongealder; men når sytti år er lidne, skal det ganga med Tyrus som det heiter i visa um skjøkja:
To naah Tura loe siangpahrang ukhaih adung maeto baktih toengah, saning qui sarihto thung, mi mah doeh panoek mak ai boeh; saning qui sarihto boeng pacoengah loe, takpum zaw kami baktiah Tura hanah laasak pae haih to om tih.
16 «Tak din cither og gakk umkring i byen, du gløymde skjøkja! Spel fagert, og syng trottugt, so dei kann koma deg i hug!»
Pahnawt sut ih tangzat zaw kami, katoeng to la ah loe, vangpui thungah caeh ah; minawk mah ang panoek o hanah, lok kamding katoeng kruekhaih hoiah laa to kapop ah sah ah.
17 Når dei sytti åri er lidne, skal Herren gjesta Tyrus, og ho skal atter få fara til å taka imot skjøkjeløn og driva utukt med alle kongeriki på den vide jord.
Saning qui sarihto boeng naah loe, Angraeng mah Tura to paqai thui tih; tangzat zaw kami baktiah anih thlai kami khaeah amlaem let ueloe, long pum ah kaom praenawk hoiah zaehaih to sah tih.
18 Men handelsvinsten hennar og skjøkjeløni skal verta helga åt Herren. Det skal ikkje leggjast upp eller gøymast, men dei som bur for Herrens åsyn, skal av denne vinsten hava rikeleg føda og prydelege klæde.
Toe hmuenmae a zawhhaih hoi hnuk ih kamek hmuennawk boih to patung mak ai, Angraeng hanah pahoe pae tih; zok kamhah ah caak o moe, khukbuen kahoih a tawn o thai hanah, a hnuk o ih kamek hmuennawk boih to Angraeng hmaa ah kaom kaminawk hanah suem pae o tih boeh.
