< Esaias 22 >

1 Framsegn um Synedalen. Kva er på ferd, sidan alt folket ditt stig upp på taki?
A declaration about the Valley of Vision: What is the reason that you have all gone up to the housetops?
2 Du bråkande, du ståkande by, du jublande borg! Dine falne menner er ikkje slegne med sverd, ikkje drepne i strid.
Is it so you may hear a city full of noises, a town full of revelry? Your dead were not killed with the sword, and they did not die in battle.
3 Hovdingarne dine tok alle saman til rømings, utan bogeskot let dei seg taka til fanga. Dei som fanst i deg, hev vorte fanga alle saman, langt burt hev det rømt.
All your rulers fled away together, but they were captured without using a bow; all of them were captured together, though they had fled far away.
4 Difor segjer eg: Sjå burt ifrå meg, lat meg gråta sårt! truga ikkje trøyst på meg for at dotteri, folket mitt, hev vorte herja!
Therefore I said, “Do not look at me, I will weep bitterly; do not try to comfort me concerning the destruction of the daughter of my people.”
5 For ein upprivande dag med nedtrakking og forfjetring kjem frå Herren, Allhers-Herren, i Synedalen; murar vert nedbrotne, naudropet stig mot fjellet.
For there is a day of tumult, treading down, and confusion for the Lord Yahweh of hosts, in the Valley of Vision, a breaking down of the walls, and people crying out to the mountains.
6 Elam tok pilehuset, han drog fram med vogn-stridsmenner og med hestfolk; Kir nækte skjoldarne.
Elam takes up the quiver, with chariots of men and horsemen, and Kir lays the shield bare.
7 Dei fagraste dalarne dine vart fyllt med stridsvogner, og hestfolk tok post framfor porten.
It will come about that your choicest valleys will be full of chariots, and the horsemen will take their positions at the gate.
8 Han tok vern frå Juda. Då såg du deg um etter herbunad - i skoghuset.
He took away the protection of Judah; and you looked in that day to the weapons in the Palace of the Forest.
9 Og de såg at Davidsbyen hadde mange rivnor, og de samlar upp vatnet i Nedredammen;
You saw the breaches of the city of David, that they were many, and you collected the water of the lower pool.
10 de talde husi i Jerusalem, og de reiv ned husi og vilde gjera muren traust.
You counted the houses of Jerusalem, and you tore down the houses to fortify the wall.
11 Og imillom båe murarne gjorde de ein kulp for vatnet frå Gamledammen. Men på honom som hadde sett dette i verk, gav det ikkje gaum; til honom som longe sidan hadde laga dette til, såg de ikkje.
You made a reservoir between the two walls for the water of the old pool. But you did not consider the city's maker, who had planned it long ago.
12 Herren, Allhers-Herren, kalla på den dagen til gråt og øying, til å raka hovudet og sveipa seg i syrgjeklæde.
The Lord Yahweh of hosts called on that day for weeping, for mourning, for shaved heads, and the wearing of sackcloth.
13 Men her er gleda og gaman, ukseslagting og saueslagting, kjøteting og vindrikking. «Lat oss eta og drikka; for i morgon døyr me!»
But look, instead, celebration and gladness, killing cattle and slaughtering sheep, eating meat and drinking wine; let us eat and drink, for tomorrow we will die.
14 Difor ljomar openberringi frå Herren, allhers drott, i øyro mine: Den syndi fer de ikkje sona til dess de døyr, segjer Herren, Allhers-Herren.
This was revealed in my ears by Yahweh of hosts: “Surely this iniquity will not be forgiven you, even when you die,” says the Lord Yahweh of hosts.
15 So sagde Herren, Allhers-Herren: «Gakk til denne drottseten Sebna, han som stend fyre huset, og seg til honom:
The Lord Yahweh of hosts, says this, “Go to this administrator, to Shebna, who is over the house, and say,
16 Kva hev du her å gjera, og kven tenkjer du å leggja her, sidan du her høgg deg ut ei grav? Du som høgg gravi di ut på so høg ein stad og holar deg bustad i berget,
'What are you doing here and who gave you permission to cut out a tomb for yourself, hewing out a grave on the heights and carving out a resting place in the rock?'”
17 du skal vita at Herren skal slengja deg langt av leid, du mann! Han skal rulla deg saman til ein klump;
See, Yahweh is about to throw you, a mighty man, about to throw you down; he will grasp you tightly.
18 han skal vinda deg saman til eit nysta og kasta deg som ein ball ut på vidvangen. Der skal du døy, og dit skal dei gilde vognerne dine koma, du skamflekk for huset åt herren din.
He will surely wind you round and round, and toss you like a ball into a vast country. There you will die, and there your glorious chariots will be; you will be the shame of your master's house!
19 Eg vil støyta deg ned frå romet ditt, og frå posten din skal du verta avjaga.
“I will thrust you from your office and from your station. You will be pulled down.
20 Og på den dagen vil eg kalla på tenaren min, Eljakim, son åt Hilkia;
It will come about on that day that I will call my servant Eliakim son of Hilkiah.
21 og eg vil klæda honom i din bunad, og beltet ditt vil eg binda um honom, og ditt rådvelde vil eg gjeva i hans hender. Han skal vera ein far for deim som bur i Jerusalem og for Juda-huset.
I will clothe him with your tunic and put on him your sash, and I will transfer your authority into his hand. He will be a father to the inhabitants of Jerusalem and to the house of Judah.
22 Og eg vil leggja lykelen til Davids hus på herdi hans, og når han let upp, skal ingen læsa att, og når han læser att, skal ingen lata upp.
I will place the key of the house of David on his shoulder; he will open, and none will shut; he will shut, and none will open.
23 Eg set honom som ein spikar på ein fast stad, og han skal verta eit æresete for farshuset sitt.
I will fasten him, a peg in a secure place, and he will become a seat of glory for his father's house.
24 Men so framt heile tyngdi av farshuset hengjer seg på honom med alle sine ætlingar og frendar - alle småkjerald, frå fati til leirkrukkorne -
They will hang on him all the glory of his father's house, the offspring and descendants, every small container from the cups to all the jugs.
25 På den dagen, segjer Herren, allhers drott, skal spikaren i den faste veggen losna, han skal ganga av og detta ned, og byrdi som hekk på honom, skal krasast. For Herren hev tala.»
On that day—this is the declaration of Yahweh of hosts—the peg driven in a firm place will give way, break off, and fall, and the weight that was on it will be cut off—for Yahweh has spoken.

< Esaias 22 >