Esaias 22
1 Framsegn um Synedalen. Kva er på ferd, sidan alt folket ditt stig upp på taki?
The burden of the valley of vision. What ails you now, that you are wholly gone up to the housetops?
2 Du bråkande, du ståkande by, du jublande borg! Dine falne menner er ikkje slegne med sverd, ikkje drepne i strid.
You that are full of stirs, a tumultuous city, joyous city: your slain men are not slain with the sword, nor dead in battle.
3 Hovdingarne dine tok alle saman til rømings, utan bogeskot let dei seg taka til fanga. Dei som fanst i deg, hev vorte fanga alle saman, langt burt hev det rømt.
All your rulers are fled together, they are bound by the archers: all that are found in you are bound together, which have fled from far.
4 Difor segjer eg: Sjå burt ifrå meg, lat meg gråta sårt! truga ikkje trøyst på meg for at dotteri, folket mitt, hev vorte herja!
Therefore said I, Look away from me; I will weep bitterly, labor not to comfort me, because of the spoiling of the daughter of my people.
5 For ein upprivande dag med nedtrakking og forfjetring kjem frå Herren, Allhers-Herren, i Synedalen; murar vert nedbrotne, naudropet stig mot fjellet.
For it is a day of trouble, and of treading down, and of perplexity by the Lord GOD of hosts in the valley of vision, breaking down the walls, and of crying to the mountains.
6 Elam tok pilehuset, han drog fram med vogn-stridsmenner og med hestfolk; Kir nækte skjoldarne.
And Elam bore the quiver with chariots of men and horsemen, and Kir uncovered the shield.
7 Dei fagraste dalarne dine vart fyllt med stridsvogner, og hestfolk tok post framfor porten.
And it shall come to pass, that your choicest valleys shall be full of chariots, and the horsemen shall set themselves in array at the gate.
8 Han tok vern frå Juda. Då såg du deg um etter herbunad - i skoghuset.
And he discovered the covering of Judah, and you did look in that day to the armor of the house of the forest.
9 Og de såg at Davidsbyen hadde mange rivnor, og de samlar upp vatnet i Nedredammen;
You have seen also the breaches of the city of David, that they are many: and you gathered together the waters of the lower pool.
10 de talde husi i Jerusalem, og de reiv ned husi og vilde gjera muren traust.
And you have numbered the houses of Jerusalem, and the houses have you broken down to fortify the wall.
11 Og imillom båe murarne gjorde de ein kulp for vatnet frå Gamledammen. Men på honom som hadde sett dette i verk, gav det ikkje gaum; til honom som longe sidan hadde laga dette til, såg de ikkje.
You made also a ditch between the two walls for the water of the old pool: but you have not looked to the maker thereof, neither had respect to him that fashioned it long ago.
12 Herren, Allhers-Herren, kalla på den dagen til gråt og øying, til å raka hovudet og sveipa seg i syrgjeklæde.
And in that day did the Lord GOD of hosts call to weeping, and to mourning, and to baldness, and to girding with sackcloth:
13 Men her er gleda og gaman, ukseslagting og saueslagting, kjøteting og vindrikking. «Lat oss eta og drikka; for i morgon døyr me!»
And behold joy and gladness, slaying oxen, and killing sheep, eating flesh, and drinking wine: let us eat and drink; for to morrow we shall die.
14 Difor ljomar openberringi frå Herren, allhers drott, i øyro mine: Den syndi fer de ikkje sona til dess de døyr, segjer Herren, Allhers-Herren.
And it was revealed in my ears by the LORD of hosts, Surely this iniquity shall not be purged from you till you die, says the Lord GOD of hosts.
15 So sagde Herren, Allhers-Herren: «Gakk til denne drottseten Sebna, han som stend fyre huset, og seg til honom:
Thus says the Lord GOD of hosts, Go, get you to this treasurer, even to Shebna, which is over the house, and say,
16 Kva hev du her å gjera, og kven tenkjer du å leggja her, sidan du her høgg deg ut ei grav? Du som høgg gravi di ut på so høg ein stad og holar deg bustad i berget,
What have you here? and whom have you here, that you have hewed you out a sepulcher here, as he that hews him out a sepulcher on high, and that engraves an habitation for himself in a rock?
17 du skal vita at Herren skal slengja deg langt av leid, du mann! Han skal rulla deg saman til ein klump;
Behold, the LORD will carry you away with a mighty captivity, and will surely cover you.
18 han skal vinda deg saman til eit nysta og kasta deg som ein ball ut på vidvangen. Der skal du døy, og dit skal dei gilde vognerne dine koma, du skamflekk for huset åt herren din.
He will surely violently turn and toss you like a ball into a large country: there shall you die, and there the chariots of your glory shall be the shame of your lord’s house.
19 Eg vil støyta deg ned frå romet ditt, og frå posten din skal du verta avjaga.
And I will drive you from your station, and from your state shall he pull you down.
20 Og på den dagen vil eg kalla på tenaren min, Eljakim, son åt Hilkia;
And it shall come to pass in that day, that I will call my servant Eliakim the son of Hilkiah:
21 og eg vil klæda honom i din bunad, og beltet ditt vil eg binda um honom, og ditt rådvelde vil eg gjeva i hans hender. Han skal vera ein far for deim som bur i Jerusalem og for Juda-huset.
And I will clothe him with your robe, and strengthen him with your girdle, and I will commit your government into his hand: and he shall be a father to the inhabitants of Jerusalem, and to the house of Judah.
22 Og eg vil leggja lykelen til Davids hus på herdi hans, og når han let upp, skal ingen læsa att, og når han læser att, skal ingen lata upp.
And the key of the house of David will I lay on his shoulder; so he shall open, and none shall shut; and he shall shut, and none shall open.
23 Eg set honom som ein spikar på ein fast stad, og han skal verta eit æresete for farshuset sitt.
And I will fasten him as a nail in a sure place; and he shall be for a glorious throne to his father’s house.
24 Men so framt heile tyngdi av farshuset hengjer seg på honom med alle sine ætlingar og frendar - alle småkjerald, frå fati til leirkrukkorne -
And they shall hang on him all the glory of his father’s house, the offspring and the issue, all vessels of small quantity, from the vessels of cups, even to all the vessels of flagons.
25 På den dagen, segjer Herren, allhers drott, skal spikaren i den faste veggen losna, han skal ganga av og detta ned, og byrdi som hekk på honom, skal krasast. For Herren hev tala.»
In that day, says the LORD of hosts, shall the nail that is fastened in the sure place be removed, and be cut down, and fall; and the burden that was on it shall be cut off: for the LORD has spoken it.
