< Esaias 21 >
1 Framsegn um Hav-øydemarki. Som ein framfarande storm i Sudlandet kjem det frå øydemarki, frå det øgjelege landet.
Le fardeau du désert de la mer. Alors que les tourbillons du Sud balaient le pays, cela vient du désert, d'une terre impressionnante.
2 Ei hard syn er meg kunngjord: «Ransmenner ranar, hermenner herjar. Drag upp, du Elam! Treng på, du Media! På kvar ein sukk vil eg gjera ende på.»
Une vision douloureuse m'est annoncée. L'homme perfide est perfide, et le destructeur détruit. Monte, Elam, attaque! J'ai fait cesser tous les soupirs de la Médie.
3 Difor skjelv mine lender, eg fær rider liksom ei kvinna som skal føda. Eg er fortumla so eg ikkje kann høyra, eg er forfælt so eg ikkje kann sjå.
Aussi mes cuisses sont-elles remplies d'angoisse. Des douleurs m'ont saisi, comme celles d'une femme en travail. Je souffre tellement que je ne peux pas entendre. Je suis si consternée que je ne vois pas.
4 Hjarta mitt er forvildra, rædsla vil kjøva meg. Kveldstundi som eg trådde etter, fyller meg med gruv.
Mon cœur bat la chamade. L'horreur m'a effrayé. Le crépuscule que je désirais s'est transformé en tremblement pour moi.
5 Dei dukar bord, dei breider tæpet, dei et og drikk. «Statt upp, hovdingar, salva skjoldarne!»
Ils préparent la table. Ils font le guet. Ils mangent. Ils boivent. Levez-vous, princes, huilez le bouclier!
6 For so sagde Herren til meg: Gakk og set ut vaktmannen; det han fær sjå, skal han melda.
Car le Seigneur m'a dit: « Va, place une sentinelle. Qu'il dise ce qu'il voit.
7 Og um han ser ei skreid, ridarar par um par, ei skreid av asen, ei skreid av kamelar, so skal han merka seg det, grant merka seg det.
S'il voit une troupe, des cavaliers par deux, une troupe d'ânes, une troupe de chameaux, il écoutera avec une grande attention. »
8 Og han ropa som ei løva: «Her stend eg på vakt so lang dagen er, og vert verande på min post natt etter natt.
Il cria comme un lion: « Seigneur, je me tiens continuellement sur la tour de guet pendant le jour, et chaque nuit je reste à mon poste.
9 Og sjå, no kjem her ei skreid av menner, ridarar par um par!» Og han tok til ords og sagde: «Falle, falle hev Babel! Alle avgudsbilæti deira hev han krasa og kasta til jordi.»
Voici qu'arrive une troupe d'hommes, des cavaliers par deux. » Il prit la parole et dit: « Elle est tombée, elle est tombée, Babylone, et toutes les images gravées de ses dieux sont brisées à terre.
10 Å, du mitt treskte folk, du offer for treskjarvollen! Det eg hev høyrt av Herren, allhers drott, Israels Gud, det hev eg meldt dykk.
Tu es mon battage, et le grain de mon sol! » Ce que j'ai entendu de la part de Yahvé des Armées, le Dieu d'Israël, je vous l'ai annoncé.
11 Framsegn um Duma. Dei ropar til meg frå Se’ir: «Vaktmann, kva lid det med natti? Vaktmann, kva lid det med natti?»
Le fardeau de Dumah. On m'appelle de Séir: « Sentinelle, que se passe-t-il dans la nuit? Sentinelle, qu'en est-il de la nuit? »
12 Vaktmannen svarar: «Morgonen kjem, men natti og. Vil de spyrja meir, so spør; kom att!»
La sentinelle répondit: « Le matin vient, et aussi la nuit. Si tu veux t'informer, informe-toi. Reviens. »
13 Framsegn mot Arabia. I skogen i Arabia skal de natta, de ferdafylgje av dedanitar.
La charge sur l'Arabie. Vous logerez dans les fourrés d'Arabie, caravanes de Dédanites.
14 Kom dei tyrstande i møte med vatn, de folk frå Temalandet, kom dei rømande til hjelp med brød!
Ils apportaient de l'eau à celui qui avait soif. Les habitants du pays de Théma rencontrèrent les fugitifs avec leur pain.
15 For dei flyr undan sverd, drege sverd, og undan spend boge og undan den tunge ufreden.
Car ils ont fui devant les épées, devant l'épée tirée, devant l'arc bandé, devant la chaleur du combat.
16 For soleis hev Herren sagt til meg: Um eit år, so som leigekaren reknar året, skal det vera ute med all herlegdomen åt Kedar.
Car l'Éternel m'a dit: « Dans un an, comme le compterait un ouvrier lié par contrat, toute la gloire de Kédar disparaîtra,
17 Og lite skal det då vera att av bogarne åt kjemporne i Kedar. For Herren, Israels Gud, hev tala.
et le reste du nombre des archers, des vaillants hommes des fils de Kédar, sera peu nombreux; car l'Éternel, le Dieu d'Israël, a parlé. »