Esaias 2
1 Det ordet som Jesaja, son åt Amos, såg um Juda og Jerusalem:
The word that Isaiah, the son of Amoz, saw concerning Judah and Jerusalem.
2 Og det skal verta soleis i dei siste dagar, at det fjellet der Herrens hus stend, skal vera grunnfest på toppen av fjelli, og høgt yver haugarne, og alle folki skal strøyma burt til det.
And in the last days, the mountain of the house of the Lord will be prepared at the summit of the mountains, and it will be exalted above the hills, and all the nations shall flow to it.
3 Og mange folk skal bu seg til ferd og segja: «Kom, lat oss fara upp til Herrens fjell, til huset åt Jakobs Gud, at han må læra oss um sine vegar, so at me kann ganga på hans stigar!» For lovlæra skal ganga ut frå Sion, og Herrens ord frå Jerusalem.
And many peoples will go, and they will say: “Let us approach and ascend to the mountain of the Lord, and to the house of the God of Jacob. And he will teach us his ways, and we will walk in his paths.” For the law will go forth from Zion, and the Word of the Lord from Jerusalem.
4 Og han skal døma imillom folki og skipa rett åt mange folkeslag. Då skal dei smida plogjarn av sverdi sine, og hagesigdar av spjoti sine. Folk skal ikkje lenger lyfta sverd mot folk, og ikkje lenger temja seg upp til krigsferd.
And he will judge the nations, and he will rebuke many peoples. And they shall forge their swords into plowshares, and their spears into sickles. Nation will not lift up sword against nation, neither will they continue to train for battle.
5 Jakobs ætt, kom, lat oss ferdast i Herrens ljos!
O house of Jacob, let us approach and walk in the light of the Lord.
6 Du hev støytt frå deg folket ditt Jakobs ætt, for di dei er fulle av trolldom frå Austerland og driv med spådomskunster som filistarane, og gjer samband med framande folk.
For you have cast aside your people, the house of Jacob, because they have been filled up, as in past times, and because they have had soothsayers as the Philistines have, and because they have joined themselves to foreign servants.
7 Landet deira er fullt av sylv og gull, og eignaluterne tryt ikkje. Landet deira er fullt av hestar, og vognerne deira er uteljande.
Their land has been filled with silver and gold. And there is no end to their storehouses.
8 Landet deira er fullt av avgudar, dei fell på kne for verk av sine eigne hender, for det som deira eigne fingrar hev gjort.
And their land has been filled with horses. And their four-horse chariots are innumerable. And their land has been filled with idols. They have adored the work of their hands, which their own fingers have made.
9 Difor vert menneskja bøygd og mannen mykt, du kann ikkje tilgjeva deim.
And man has bowed himself down, and so man has become debased. Therefore, you should not forgive them.
10 Fly inn i fjellet, gøym deg i jordi for Herrens rædsla, for hans høgvelde og herlegdom!
Enter into the rock, and hide in a ditch in the soil, from the presence of the fear of the Lord, and from the glory of his majesty.
11 Menneskja skal slå ned sine stolte augo, og mannsens stormod skal bøygjast, og einast Herren standa høg på den dagen.
The lofty eyes of man have been humbled, and the haughtiness of men will be bowed down. Then the Lord alone shall be exalted, in that day.
12 For ein dag hev Herren, allhers drott, sett, som skal koma yver alt det kaute og keike, og yver alt det som ris i veret, so det skal verta lite og lågt.
For the day of the Lord of hosts will prevail over all the proud and self-exalted, and over all the arrogant, and each one shall be humbled,
13 Yver alle cedrar på Libanon, dei høge og stolte, og yver alle Basaneikerne,
and over all the straight and tall cedars of Lebanon, and over all the oaks of Bashan;
14 yver alle høge fjell og stolte høgder,
and over all the lofty mountains, and over all the elevated hills;
15 yver alle høge tårn og alle faste murar,
and over every lofty tower, and over every fortified wall;
16 yver alle Tarsis-skip og yver alt som er fagert å skoda.
and over all the ships of Tarshish, and over all the beauty that may be seen.
17 Då skal ovmodet i menneskja knekkjast og mannsens stormod bøygjast, og einast Herren skal standa høg på den dagen.
And the loftiness of men will be bowed down, and the haughtiness of men will be brought low. And the Lord alone shall be exalted, in that day.
18 Med avgudarne er det ute for ollo.
And idols will be thoroughly crushed.
19 Og folk skal fly inn i hellerar og jordholor for Herrens rædsla og for hans høgvelde og herlegdom, når han reiser seg og skræmer jordi.
And they will go into the caves of the rocks, and into the caverns of the earth, from the presence of the dread of the Lord, and from the glory of his majesty, when he will have risen up to strike the earth.
20 På den dag skal menneskja kasta for moldvarpar og skinnvengjor avgudarne sine av sylv og gull, som dei hev gjort seg til å falla på kne for.
In that day, man shall cast aside his idols of silver and his images of gold, which he had made for himself, as if to reverence the moles and the bats.
21 Og dei skal fly inn i fjellskortor og skard for Herrens rædsla og for hans høgvelde og herlegdom, når han reiser seg og skræmer jordi.
And so he will go into the clefts of the rocks, and into the caverns of stone, from the presence of the dread of the Lord, and from the glory of his majesty, when he will have risen up to strike the earth.
22 So set ikkje lenger dykkar lit til menneskja, som berre eig ein liten livspust i nosi si! Kva er ho å bry seg um?
Therefore, rest away from man, whose breath is in his nostrils, for he considers himself to be exalted.
