Esaias 15
1 Framsegn um Moab. Ja, på ei natt vert Ar-Moab øydelagt og gjort ende på! ja, på ei natt vert Kir-Moab øydelagt og gjort ende på.
Hanki Moapu mopama havizama hania zankura Anumzamo'a amanahu naneke nasami'ne, ha' vahe'mo'za mago kenage e'za Moapu mopafima me'nea Ari ran kuma'ene Kiri rankumatrena eri haviza hazageno, Moapu mopamo'a havizantfa hu'ne.
2 Dei stig upp til huset og til Dibon på haugarne og vil gråta; Moab jamrar seg på Nebo og Medeba. Kvart hovud er snaudt, kvart skjegg avraka.
Ana maka Diboni rankumapima nemaniza vahe'mo'za, havi anumzante'ma mono'ma hunentaza noma me'nea agonarega mareri'za zavi krafa hu'naze. Moapu vahe'mo'za Nebo rankumaku'ene Medeba rankumakura zamasunku hu'za zavira nete'za, zamagi zamazoka'ene zamaseni zamazokara vazagate tre'naze.
3 På gatorne sveiper dei sekk um seg, på tak og på torg jamrar deim alle, tårorne fløymer.
Kumamofo ne'onse kampina zamasunku kukena hu'za vano hu'naze. Nozami agofetu nemani'za atruma hu'za nemaniza kumatamimpina tusi zavi krafa nehazageno, zamavunumo'a tusiza hu'ne.
4 Hesbon og El’ale klagar høgmælt, so det høyrest radt til Jahas. Difor jamrar og hermennerne åt Moab seg! hans sjæl skjelv i honom.
Hesboni ran kumateti'ene Eleale rankumateti'ma zavi krafama haza agasasankea ogantu Jahasi rankumate vahe'mo'za antahi'naze. E'inama hiazanku Moapu hankave sondia vahe'mo'za zamahirahiku nehu'za hanavezamia omnege'za, tusi zavi krafa hu'naze.
5 Hjarta mitt klagar yver Moab, for rømingarne hans flyr radt til Soar, til Triårs-kviga; gråtande gjeng dei upp stigen til Luhit, og på vegen til Horonajim jamrar dei høgt yver øydeleggjingi.
Nagra Moapu vahekura nagu'areti hu'na tusi zavi ate'noe. Na'ankure vahe'mo'za mopazamia atre'za koro fre'za, Zoari ran kuma'ene Eglat-Silisia ran kumate vu'naze. Luhiti ran kuma'ma me'nea karanka mareneri'za zavira nete'za vu'naze. Horonaimi ran kuma'ma me'nea karankanema nevu'za, kuma'ma havizama hiazankura tusi zavi krafage hu'za vu'naze.
6 Ja, Nimrimsvatni vert øydemarker, graset turkast upp, brodden visnar, eit grønt strå er ikkje meir å sjå.
Nimrimi tintamina tanageno, tinkenaregama me'nea trazamo'enena hagege hu'ne. Ana higeno anampina trazamo'ene zafamo'enena hagege higeno, kasefa huno zafaninage zana omnene.
7 Difor ber dei det som dei hev drege saman, sitt uppsparde gods, yver Vierbekken.
E'ina hu'negu Moapu vahe'mo'za feno zazamima eri truma hu'nazana eri'za, ana zantamine korora fre'za, zafamoke'ma hu'nea tinkagomupinti rukatagi'za Moapu mopa atre'za vu'naze.
8 Ja, klageropi gjeng yver alt Moabs land; til Eglajim når deira våling, og til Be’er-Elim når deira våling.
Moapu mopafinti'ma zavi krafama nehaza agasasamo'a, Moapu mopama ome atre'nea atumpare me'na'a kumatre, Eglaimi rankuma'ene Be-elim rankumate vige'za antahi'naze.
9 For Dimonsvatnet er fullt av blod. Og endå meir let eg koma yver Dimon: ei løva yver deim som er berga av Moab, yver leivningen i landet.
Na'ankure Dimoni timpina koramo aviteno e'ne. Hianagi Ra Anumzamo'a huno, mago'ene Moapu vahera zamazeri haviza hugahue nehuno, laioni hunta'nena vuno koro'ma fre'za vanaza Moapu vahe'ene Moapuma osi'ama mani'naza vahera zamaheno tagnavazino negahie.
