Esaias 15

1 Framsegn um Moab. Ja, på ei natt vert Ar-Moab øydelagt og gjort ende på! ja, på ei natt vert Kir-Moab øydelagt og gjort ende på.

The burden of Moab. For in the night that Ar of Moab is laid waste, he is brought to ruin; for in the night that Kir of Moab is laid waste, he is brought to ruin.

2 Dei stig upp til huset og til Dibon på haugarne og vil gråta; Moab jamrar seg på Nebo og Medeba. Kvart hovud er snaudt, kvart skjegg avraka.

He is gone up to Baith, and to Dibon, to the high places, to weep; upon Nebo, and upon Medeba, Moab howleth; on all their heads is baldness, every beard is shaven.

3 På gatorne sveiper dei sekk um seg, på tak og på torg jamrar deim alle, tårorne fløymer.

In their streets they gird themselves with sackcloth; on their housetops, and in their broad places, every one howleth, weeping profusely.

4 Hesbon og El’ale klagar høgmælt, so det høyrest radt til Jahas. Difor jamrar og hermennerne åt Moab seg! hans sjæl skjelv i honom.

And Heshbon crieth out, and Elealeh; their voice is heard even unto Jahaz; therefore the armed men of Moab cry aloud; his soul is faint within him.

5 Hjarta mitt klagar yver Moab, for rømingarne hans flyr radt til Soar, til Triårs-kviga; gråtande gjeng dei upp stigen til Luhit, og på vegen til Horonajim jamrar dei høgt yver øydeleggjingi.

My heart crieth out for Moab; her fugitives reach unto Zoar, a heifer of three years old; for by the ascent of Luhith with weeping they go up; for in the way of Horonaim they raise up a cry of destruction.

6 Ja, Nimrimsvatni vert øydemarker, graset turkast upp, brodden visnar, eit grønt strå er ikkje meir å sjå.

For the Waters of Nimrim shall be desolate; for the grass is withered away, the herbage faileth, there is no green thing.

7 Difor ber dei det som dei hev drege saman, sitt uppsparde gods, yver Vierbekken.

Therefore the abundance they have gotten, and that which they have laid up, shall they carry away to the brook of the willows.

8 Ja, klageropi gjeng yver alt Moabs land; til Eglajim når deira våling, og til Be’er-Elim når deira våling.

For the cry is gone round about the borders of Moab; the howling thereof unto Eglaim, and the howling thereof unto Beer-elim.

9 For Dimonsvatnet er fullt av blod. Og endå meir let eg koma yver Dimon: ei løva yver deim som er berga av Moab, yver leivningen i landet.

For the waters of Dimon are full of blood; for I will bring yet more upon Dimon, a lion upon him that escapeth of Moab, and upon the remnant of the land.