Esaias 15
1 Framsegn um Moab. Ja, på ei natt vert Ar-Moab øydelagt og gjort ende på! ja, på ei natt vert Kir-Moab øydelagt og gjort ende på.
A message about Moab. The town of Ar in Moab is devastated, destroyed in a single night! The town of Kir in Moab is devastated, destroyed in a single night!
2 Dei stig upp til huset og til Dibon på haugarne og vil gråta; Moab jamrar seg på Nebo og Medeba. Kvart hovud er snaudt, kvart skjegg avraka.
The people of Dibon go up to their temple to weep at its high places. The Moabites weep over the towns of Nebo and Medeba. Every head has been shaved, every beard has been cut off in mourning.
3 På gatorne sveiper dei sekk um seg, på tak og på torg jamrar deim alle, tårorne fløymer.
They wear sackcloth in their streets. On the rooftops and in the open squares they all weep, falling down crying.
4 Hesbon og El’ale klagar høgmælt, so det høyrest radt til Jahas. Difor jamrar og hermennerne åt Moab seg! hans sjæl skjelv i honom.
The people of Heshbon and Elealeh cry out in sadness, their voices heard as far as Jahaz. That's why even the bravest soldiers of Moab shout—because they're so terrified.
5 Hjarta mitt klagar yver Moab, for rømingarne hans flyr radt til Soar, til Triårs-kviga; gråtande gjeng dei upp stigen til Luhit, og på vegen til Horonajim jamrar dei høgt yver øydeleggjingi.
I weep over Moab. Moabite refugees run all the way to Zoar and to Eglath-shelishiyah. Weeping they go up Luhith hill; crying for their destruction they walk along the road to Horonaim.
6 Ja, Nimrimsvatni vert øydemarker, graset turkast upp, brodden visnar, eit grønt strå er ikkje meir å sjå.
The waters of Nimrim have all dried up. The grass is withered, all the vegetation has disappeared—nothing green is left.
7 Difor ber dei det som dei hev drege saman, sitt uppsparde gods, yver Vierbekken.
Everything they had gained, all their possessions, they have to carry across Willow River.
8 Ja, klageropi gjeng yver alt Moabs land; til Eglajim når deira våling, og til Be’er-Elim når deira våling.
Their cry of grief echoes through the whole country of Moab; their wailing and mourning extends all the way from Eglaim to Beer-elim.
9 For Dimonsvatnet er fullt av blod. Og endå meir let eg koma yver Dimon: ei løva yver deim som er berga av Moab, yver leivningen i landet.
River Dimon is full of blood, but I will bring more upon the town of Dimon—a lion to attack the Moabite refugees and those who are left in the country.
