Esaias 15
1 Framsegn um Moab. Ja, på ei natt vert Ar-Moab øydelagt og gjort ende på! ja, på ei natt vert Kir-Moab øydelagt og gjort ende på.
The burden of Moab. For in a night Ar of Moab is laid waste, and brought to nothing. For in a night Kir of Moab is laid waste, and brought to nothing.
2 Dei stig upp til huset og til Dibon på haugarne og vil gråta; Moab jamrar seg på Nebo og Medeba. Kvart hovud er snaudt, kvart skjegg avraka.
They have gone up to Bayith, and to Dibon, to the high places, to weep. Moab wails over Nebo, and over Medeba. On all their heads is baldness. Every beard is cut off.
3 På gatorne sveiper dei sekk um seg, på tak og på torg jamrar deim alle, tårorne fløymer.
In their streets they gird themselves with sackcloth. On their housetops, and in their broad places, everyone wails, weeping abundantly.
4 Hesbon og El’ale klagar høgmælt, so det høyrest radt til Jahas. Difor jamrar og hermennerne åt Moab seg! hans sjæl skjelv i honom.
And Heshbon cries out, and Elealeh. Their voice is heard even to Jahaz. Therefore the armed men of Moab cry aloud. His soul trembles within him.
5 Hjarta mitt klagar yver Moab, for rømingarne hans flyr radt til Soar, til Triårs-kviga; gråtande gjeng dei upp stigen til Luhit, og på vegen til Horonajim jamrar dei høgt yver øydeleggjingi.
My heart cries out for Moab. Her nobles flee to Zoar, to Eglath-shelishi-yah. For they go up with weeping by the ascent of Luhith. For they raise up a cry of destruction in the way of Horonaim.
6 Ja, Nimrimsvatni vert øydemarker, graset turkast upp, brodden visnar, eit grønt strå er ikkje meir å sjå.
For the waters of Nimrim shall be desolate, for the grass is withered away. The tender grass fails. There is no green thing.
7 Difor ber dei det som dei hev drege saman, sitt uppsparde gods, yver Vierbekken.
Therefore the abundance they have gotten, and that which they have laid up, they shall carry away over the brook of the willows.
8 Ja, klageropi gjeng yver alt Moabs land; til Eglajim når deira våling, og til Be’er-Elim når deira våling.
For the cry has gone round about the borders of Moab, the wailing of it to Eglaim, and the wailing of it to Beer-elim.
9 For Dimonsvatnet er fullt av blod. Og endå meir let eg koma yver Dimon: ei løva yver deim som er berga av Moab, yver leivningen i landet.
For the waters of Dimon are full of blood. For I will bring yet more upon Dimon, a lion upon those of Moab who escape, and upon the remnant of the land.
