Esaias 14
1 For Herren skal miskunna Jakob og endå ein gong velja ut Israel og lata deim koma til ro i landet deira; og utlendingar skal sameina seg med deim og halda seg til Jakobs hus.
Angraeng loe Jakob to tahmen moe, Israel to qoih let pongah, angmacae prae thungah omsak let tih; angvin ah kaom kaminawk loe nihcae hoi angbomh o ueloe, Jakob imthung takoh hoi ampui ah om o tih.
2 Og folkeslag skal taka deim og føra deim heim att; men Israels hus skal leggja deim under seg som ein arvlut i Herrens land, og skal gjera deim til trælar og trælkvinnor. Dei skal få fangevaktarane sine til fangar og råda yver valdsherrarne sine.
Prae kalah kaminawk mah nihcae to angmacae prae ah thak o tih; Israel kaminawk mah prae kalah kaminawk to Angraeng prae thungah suem ueloe, misong nongpa hoi misong nongpata ah tawn o tih; naeh tangcae kaminawk doeh naeh o let ueloe, nihcae pacaekthlaek kaminawk to uk o tih.
3 På den dagen, då Herren gjev deg kvild for di møda og din angest og frå den harde trældomen din, som vart lagd på deg,
To na niah loe Angraeng mah palungsethaih, zithaih, minawk toksak hanah misong ah patohhaih hoiah nang to loisak tih.
4 då skal du syngja denne spottevisa um kongen i Babel og kveda: «Kor hev ikkje valdsherren vorte still og pinestaden tagall!
Babylon siangpahrang to pahnui thuih hanah, palungha kaminawk mah thuih ih lok baktih toengah, Kawbangmaw pacaekthlaekkung loe thazok sut moe, sui hoiah sak ih vangpui loe amro ving halat! tiah thui o tih boeh.
5 Herren hev brote sund staven åt dei gudlause, kongsstaven åt hardstyrarane,
Palungphuihaih hoiah apet ai ah minawk bop kami, palungphuihaih hoiah prae uk kami, apet ai ah minawk pacaekthlaek, kasae kaminawk ih thingboeng to Angraeng mah khaeh pae moe, ukkungnawk ih cunghet doeh adaem pae boeh.
6 som slo folkeslag i harm med slag på slag og bøygde folk under seg i vreide og trælka deim utan nåde.
7 All jordi nyt no kvild og ro; dei bryt ut i fagnadrop.
Long boih anghngai o duem boeh moe, amding rue boeh; to pongah nihcae mah laa to sak o.
8 Jamvel cypressarne gled seg yver deg, cedrarne på Libanon: «Sidan du no ligg der, stig ingen hitupp og høgg oss ned.»
Ue, hmaica thing hoi Lebanon ih sidar thingnawk doeh anghoe o, Nang loe amtimh boeh pongah, kaicae pakhrukung mi doeh angzo mak ai boeh, tiah a thuih o.
9 Helheim der nede vert uroa for di skuld, når han skal taka imot deg. Han vekkjer skuggarne for di skuld, alle fyrstar på jordi; alle folkekongarne reisar seg frå sine kongsstolar. (Sheol h7585)
Long thung ih Hell loe nang angzoh naah dawt hanah anghuenh boeh; nang dawt hanah kadueh kaminawk hoi long angraengnawk to pahruek boih boeh; prae boih ih siangpahrangnawk doeh angraeng tangkhang nui hoiah angthawksak boeh. (Sheol h7585)
10 Alle so tek dei til ords og segjer til deg: «So er du og vorten magtlaus som me, no er du vår like!»
Nihcae boih mah nang khaeah, Nang doeh kaicae baktih maw tha na zok toengh? Kaicae baktiah maw na oh toeng boeh? tiah naa o tih.
11 Ned til helheimen hev din herlegdom sokke med brusen frå dine harpor; du ligg på ei roti lega, hev makkar til yverbreidsla. (Sheol h7585)
Na lensawkhaih hoi na kruek ih katoengnawk loe taprong thungah laemh o tathuk boih boeh; langkawknawk loe nang tlim ah pung o moe, sadong mah nang to khuk khoep boeh. (Sheol h7585)
12 Kor er du’kje fallen frå himmelen, du strålande morgonstjerna, kor er du ikkje felt til jordi, du som slo ned folkeslag!
Aw Lucifer, akhawnbang capa, kawbangmaw van hoiah na krak tathuk ving! Prae kaminawk thazoksakkung, kawbangmaw long ah na khrak tathuk ving loe!
13 Det var du som sagde i hjarta ditt: «Eg vil stiga til himmels, høgt yver Guds stjernor vil eg reisa kongsstolen min. Eg vil setja meg på Tingfjellet lengst uppe i nord!
Na palung thungah loe van ah ka dawh tahang moe, Sithaw ih cakaehnawk nuiah kang raenghaih tangkhang to ka pahung han; aluek bang ih ahmuen, kaminawk anghnuthaih mae nuiah doeh kang hnut han;
14 eg vil stiga upp um skyborgi og gjera meg lik den Høgste.»
kasang tamai ranui ah ka dawh tahang moe, ranui koekah ka oh han, tiah na thuih na ai maw!
Toe nang loe tangqom kathuk taeng ih hell ah pakhrak tathuk boeh. (Sheol h7585)
16 Dei som ser deg, stirer på deg, undrast og segjer: «Er dette den mannen som skok jordi og fekk kongerike til å skjelva,
Nang khen kaminawk mah nang to ang danh o moe, dawnrai o; hae loe long anghuensak kami, siangpahrang ukhaihnawk tasoehsak kami na ai maw,
17 han som gjorde jordkringen til ei øydemark, jamna byarne med jordi, og som aldri gav fangarne heimlov?»
anih loe long to praezaek ah angcoengsak kami, vangpuinawk amrosak kami hoi thongkrah kaminawk prawt han koeh ai kami na ai maw? tiah thuih o.
18 Folkekongarne dei ligg alle vyrdeleg gravlagde kvar i sitt kvilerom.
Prae kaminawk ih siangpahrangnawk loe angmacae ih im ah lensawkhaih hoiah angsong o boih.
19 Men du er slengd ut, langt frå gravi di, som ei vanvyrd grein; du ligg yverbreidd med drepne, av sverdslegne menner - som vert kasta ned i ei steingrav - som ein nedtrakka daudskrott.
Toe nang loe panuet thok thing tanghang baktiah, nangmah ih taprong hoiah vah ving boeh; nang loe hum ih kaminawk, sumsen hoi thun ih kaminawk, tangqom thung ih thlungnawk salakah caeh tathuk kaminawk ih kahni baktiah na oh moe, khok hoi atit ih kami qok baktiah ni na oh boeh.
20 Nei, du fær ikkje vera saman med deim i gravi; for landet ditt hev du øydt og drepe ditt folk, og aldri meir skal nemnast det nidingseldet.
Prae to na phraek moe, kaminawk to na hum pongah, nang loe minawk hoi nawnto aphum o mak ai; kasae sah kami ih caanawk loe natuek naah doeh ahmin panoek lethaih om mak ai boeh.
21 Gjev sønerne hans til dreping for misgjerdi åt deira feder! Ikkje skal dei få reisa seg og eigna til seg jordi og fylla verdi med byar!»
Ampanawk mah sakpazae o pongah a caanawk hum hanah ahmuen to sah o coek ah; to tih ai nahaeloe nihcae loe prae qawk toep hanah angthawk o let ueloe, long hae nihcae mah sak o ih vangpuinawk hoiah koi moeng tih.
22 Eg vil reisa meg imot deim, segjer Herren, allhers drott, og eg skal rydja ut or Babel både namn og leivning, både born og barneborn, segjer Herren.
Nihcae tuk hanah kang thawk han, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng Sithaw mah thuih; anih ih ahmin, kanghmat kami ih capa hoi a capa patoengnawk to Babylon hoiah ka vah boih han, tiah Angraeng mah thuih.
23 Eg gjer det til heim for bustyvelen, og vil fylla det med søkkjemyrar, eg skal sopa det burt med tynings-sopa, segjer Herren, allhers drott.
To ahmuen to ciphii ohhaih ahmuen ah ka sak moe, tui angbuemhaih ahmuen ah ka sak han; anih to amrohaih imphok hoiah ka pahuih han, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih.
24 Herren, allhers drott, hev svore og sagt: I sanning som eg hev tenkt, soleis skal det verta, og det eg hev sett meg fyre, det skal hava framgang.
Angraeng Sithaw mah lokkamhaih to ka sak moe, Sak han ka poek ih hmuen baktiah angcoeng tangtang tih, sak ka timhaih baktih toengah, angdoe tangtang tih, tiah thuih.
25 Eg vil krasa Assur i landet mitt og trakka honom under fot på fjelli mine. So skal oket hans verta burtteke, og byrdi hans lyft av herdarne deira.
Assyria to ka prae thung hoiah kam rosak moe, kai ih maenawk nuiah anih to khok hoiah ka tit han; kaimah ih kaminawk khae ih anih hmuen phawhhaih hnam to ka khring pae moe, anih ih kazit hmuen to kaimah kaminawk ih palaeng hoiah ka tahoengh pae han, tiah a thuih.
26 Dette er den råd som Herren hev teke mot all jordi; og dette er den hand som er utrett mot alle folk.
Long pum hanah thuih ih sak atimhaih lok loe hae tiah oh; prae kaminawk boih nuiah ban to ka payangh.
27 For Herren, allhers drott, hev avgjort det; kven kann gjera det um inkje? Hans hand er det som er utrett; kven kann venda henne burt?
Angraeng mah sak han atim boeh loe, mi mah maw phrae thai tih? A ban to payangh boeh loe, mi mah maw azuk pae let thai tih?
28 Det året kong Ahaz døydde, kom denne framsegni:
Ahaz siangpahrang duek naah hae lok hae angzoh;
29 Gled deg ikkje, alt Filistarland, for di staven som slo deg er sundbroten! for or roti åt hoggormen skal det koma fram ein basilisk, og hans frukt skal verta ein fljugande eiterorm.
nangcae Philistin kaminawk, nangcae bohhaih cung to angkhaeh boeh pongah, anghoe o hmah; pahui tabu thung hoiah pahui kasae to khaek tih, anih ih caa loe kazawk thaih hmai kangqong pahui ah om tih.
30 Dei armaste av dei arme skal finna rikeleg føda, og dei fatige få kvila i trygd! men di rot skal eg døyda med hunger, og leivningen av deg skal drepast.
Kamtang koek kaminawk mah caaknaek to hnu o tih; kavawt kaminawk doeh misa monghaih hoiah angsong o tih; toe nang ih tangzuun loe khokhahaih hoiah ka dueksak han; nang ih kanghmat kaminawk to pahui sae mah paduek tih.
31 Jamra deg, du port! øya deg, du by! Miss modet, alt Filistarland! For nordan ifrå kjem ein røyk! i fiendeskararne dreg ingen seg att-or.
Aw khongkha, hang ah! Aw vangpui, qah ah! Nangcae, Philistin kaminawk boih, tui ah amzawt oh! Aluek bang hoiah tamai to amzam moe, angmah ih atue phak naah angmabueng amkhraeng kami mi doeh om mak ai.
32 Kva skal ein då svara sendemennerne frå heidningfolki? At Herren hev grunnfest Sion, og at der finn armingarne i folket hans livd.
Prae laicaehnawk to kawbangmaw lok na pathim pae han? Angraeng mah Zion to ohsak pongah, angmah ih amtang kaminawk loe to vangpui thungah abuep o tih, tiah ka thuih pae o han.
